Tiles. Ideen som fikk liv.

I dag har jeg bursdag. Derfor skal jeg skrive om noe kjempegøy.

Innledningsvis må jeg vel si at hovedtanken med Impulssenteret er at folk skal få bruke sin kreativitet for å øke motivasjon og energinivået. Aldri har jeg opplevd at det virker mer enn med dette prosjektet. Det bekrefter bare alt jeg tror på når det gjelder læring, motivasjon, kreativitet, glede og så videre. Og historien er bare vakker.

Det har seg slik at jeg har en deltaker som er litt alternativ. En selvstendig sjel som vil leve mer naturlig, i pakt med naturen og seg selv; være nær der maten blir dyrket, bidra selv der det er mulig og dele med andre. Han har ikke helt funnet ut hvordan overleve økonomisk uten fast jobb, men heldigvis hadde han en saksbehandler som kjente til Impulssenteret, som ga ham muligheten til å finne ut av det.

En vakker dag møttes han og en annen deltaker, som hadde helt andre planer. Dette møtet forandret på en del ting.

Når man møter noen som tenker utenfor boksen, tvinges man til å ta et valg. Man kan enten avvise dem som umulig å forholde seg til, eller man kan velge å være åpen og interessert, og til kanskje å la egne tanker ta en ny vei. Det som skjedde her, var at han andre kom på en idé, selvsagt utfra hans egne erfaringer. For han hadde engang jobbet med takpanner, og hadde hørt om noen som levde av å levere takpanner i Østen et sted, og så ballet det på seg derfra.

Jeg skal ikke gå nærmere inn på forretningsplanen som han laget for ham innen neste gang han var innom, bare konstatere at dette skapte en eller annen form for spennende interesse og motivasjon. Og begge ble i grunnen giret på ideen.

Og så fortalte han det selvsagt til meg, om fargete takpanner, hvorpå jeg fikk bilder i hodet mitt av an barnehage med et helt regnbuetak… Som igjen satte griller i hodene på oss begge. Og så kom flere ideer, om mindre tak, en liten benk i Bergen med tak på, busskur og lekehus, nå med takpanner i miniatyr. Ideen var så gøy å leke med at jeg sendte bud på min kjære søster, keramikeren. Kjersti har verksted og ovn og mastergrad, så hun skaffet leire og gips, brente miniatyrene og laget fargeprøver. Og heianen, mann! Der lå plutselig en haug med smykker på bordet!

Nå skulle jeg gjerne klart å forklare gnistrende øyne, hoder i spinn, ideer som slåss med hverandre! Og hvordan ideen bare flytter på seg. Nå hadde jeg en idé for en annen deltaker, en jente, som liker smykker. Og hvordan dette ble til en legitimering av prøving og feiling: Alt svinn skulle bli smykker!

Plutselig åpnet det seg en ny verden, og ideene bare hopet seg opp. Og hvem sa at Tiles bare er keramikk? Møbler, inventar, hatter, vesker… Hva som helst kan ha den formen og være salgbar! Så nå jobber vi mot en utstilling med Tiles, mens ideene fortsetter å vokse:
Tenk, en hel bedrift med kafé, verksted, salg av Tiles! Det kunne vært tidenes arbeidsmarkedsbedrift for de som har behov for å sette spor, for å bruke sin egen kreativitet, den kunne skapt nye arbeidsplasser… Det kunne vært et mulighetenes klekkeri hvor alle følte at de var med på å skape noe….

(Og der vandret hun avgårde i sin drømmeverden… som vanlig. Tenk, på alt som går an… Og innimellom så tenker hun at drømmer… de kan bli virkelige. For har ikke allerede Impulssenteret materialisert seg, som fra en drøm engang? Og burde ikke denne ideen fått lov til å prøve seg? Se om den har noe for seg? Drømmer kan bli virkelige… Men hvordan?)

Tilbake til den virkelige verden. Denne prosessen har vært ganske fantastisk. Det å være med på å skape noe fra grunnen av, er overmåte lærerikt – på mange måter. Idéinnehaveren måtte jo lage denne formen. Ikke bare skal den se ut som en takpanne, men den skulle ligge perfekt, så den kunne bli til et tak! Og i ulike størrelser. Og formen måtte lages i gips, og hvordan gjør man det? Det har gått med noen timer med prøving og feiling, noen gretne øyeblikk hvor ingenting funker, – men også en røys med «NÅ tror jeg vi har det!» Eureka, you know.

Hva sier det meg? At man tåler mye motgang når man samtidig opplever mestring. 

Og mestring, det er faktisk blitt et vanlig samtaletema her på Impulssenteret. Vi har definert ordet opp, ned og i mente, diskutert hva det gjør, hvordan man oppnår det, hva som skal til. For å føle mestring, må man strekke seg. Man må få til noe man ikke fikk til før. Men jeg har sikkert nok til et eget blogginnlegg om det på et senere tidspunkt.

Dette prosjektet, uansett hvor det ender, har vært en reise i glød, glede, irritasjon og frustrasjon, løsningsorientering, nye ideer, og det tar aldri slutt! Hver gang vi snakker om det, kommer der en ny idé. Vi ser takpanner overalt. Hver gang noen andre blander seg inn, kommer det nye tanker. Det er så spennende å se hvordan ting blir når de ikke blir styrt! 

Jeg håper i det minste at noen vil kjøpe smykkene før prosjektet er over. Og at noen ser utstillingen og liker den. Og så drømmer vi om å gjøre det hele om til en bedrift som lever sitt eget liv hvor den får ta sine egne veier og bli til det det blir. Og så tenker jeg at drømmen i seg selv er veldig verdifull. Den sier mye om muligheter. Og muligheter, det er det jeg driver med.

Tiles-ideen kom herfra, fra noen som snakket sammen, som ikke hadde planer om å skape noe nytt, men som gjorde det likevel. Per i dag står det på egne bein og fins i kraft av at det lever i både tanker og arbeide. Og vi er flere som vandrer rundt med Tiles-smykker.

I dag deler de to verkstedsplass et sted, og takpannene og andre fine ting skapes på dagtid og kveldstid og helger og nårsomhelst. (Som et lite spark til de som måtte tro noe annet:) Det er ikke akkurat nødvendig med stemplingsur og kontroll der i gården! (Det er det aldri når man er styrt av lyst og ikke tvang).

Om ikke dette blir så stort som drømmene skulle tilsi, så er det i alle fall grådig gøy. Og gøy skal ikke undervurderes!

 

I juni mottok Tiles-prosjektet støtte fra Bergen kommune. Vi takker for det! Det er en fin anerkjennelse å ta med seg!

Advertisements

Posted on mars 8, 2012, in Kreativitet. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: