Gjør nav folk sykere?

I BT 18. mars 2012 står det at Erna Solberg mener at «Vi har et system som gjør folk sykere». I samme artikkel står det at arbeidsminister Hanne Bjurstrøm mener at kritikken er basert på lite kunnskap om hvordan Nav fungerer i dag.

http://www.bt.no/nyheter/innenriks/–Nav-gjor-folk-sykere-2673142.html#.T2b5CcUf6tY

Senest i går snakket jeg med en dame som følte seg dårlig behandlet på jobben, og ønsket å komme seg videre. Hun hadde ikke tenkt seg inn i NAV-systemet, i en bisetning sa hun at » jeg håper at jeg slipper unna nav-systemet, for det blir man syk av».

Så Erna Solberg er ikke alene om å tenke slik. Men skal man tro Hanne Bjurstrøm, medfører dette ikke lenger riktighet.

Så hva tror jeg om saken? Vel, jeg er helt enig i diagnosen til Erna Solberg, men jeg er nesten redd for å si det, fordi jeg er sterkt uenig i medisinen hennes.

– Vi har et system som gjør folk sykere. Det er for lite fokus på aktivitet, det er for mye venting og det tar for lang tid før man går inn og hjelper folk. Det er en ond sirkel, sier Solberg .

Det ER for mye venting. Når man ikke har noe konkret å ta seg til, blir denne ventingen en ekstra byrde og bidrar til at man føler seg verdiløs. Hele ens vesen er satt på vent. En kommer i ventemodus. Jo lenger en har det sånn, jo vanskeligere er det å huske at en faktisk kan klare et annet tempo og et annet innhold enn det man lager seg i dette ventemoduset. Man trenger ikke stå så tidlig opp, fordi det er jo ingen å snakke med på dagtid. Dermed er det lett å snu døgnet. Man blir redd for å møte folk i fall de spør hva man gjør på. Hvem sier vel «jeg bare venter»? Så man kan miste sitt sosiale liv. Familiemedlemmer blir vant til at man er tilgjengelig til enhver tid, og slik blir det værende også etter at man har begynt å prøve seg i jobb igjen. Man får dårlig samvittiget av å begynne å jobbe! Alt blir vanskeligere når rutinen er blitt ledighet.

Og så var det det med hjelp, da. Ja, man trenger hjelp når man er nede. Rask hjelp. Men hjelp er bare hjelp dersom det er riktig hjelp. Og her svikter NAV veldig ofte. Men det er ikke bare NAV sin feil. Det er politisk bestemt hvordan man skal hjelpe. Og stadig oftere kommer det restriksjoner fra Departementet om hvordan man skal kutte ned på hjelpetiltak. Det er, så vidt jeg kan se, liten fokus på effektive hjelpetiltak, og mye mer fokus på å få folk i aktivitet. Og aktiviteten, den er definert utfra det som NAV kan. Truckførerbevis, Datakortet, lagerjobbing, arbeidstrening, arbeidsevnevurdering, 37,5 timers uke, lære å stå opp om morgenen. Så ventetiden går med på å vente på at denne type tiltak blir ledige…

Høres tiltakene bra ut? Tja, det kan de vel saktens. Hvis du ser for deg en stakkar som aldri har jobbet og som får hjelp til å komme seg inn på arbeidsmarkedet, høres dette sikkert ut som flott medisin. Det kan til og med tenkes at det virker! Og siden det virker, så har det jo ingen hansikt å forandre på det.

Men tenk om det var deg. Tenk om du, som både er oppegående og flink å snakke for deg (det sa de til meg i NAV en gang! Det tok meg faktisk litt tid å forstå at de faktisk trodde at det er uvanlig…) – Tenk om det var du som plutselig en dag sto uten jobb og trengte litt hjelp. Hvordan ville du følt det om de sa at «vi skal bare ta en arbeidsevnevurdering på deg. Tja, du ser ut til å ha grei arbeidskapasitet, jeg har funnet en arbeidsplass som vil ta imot deg i en tremåneders tid. Arbeidet er lett nok, du skal bare flytte på noen kasser». Vel det går ikke SÅ fort, men jeg tenker bare på innholdet. Hvis du har jobbet i 20 år i samme bransje og vet utmerket godt at du kan jobbe, så behandler de deg som om du ikke vet det selv. Og så gir de deg arbeidsoppgaver som ikke krever noe som helst av deg.

Jeg vet om en som har blitt deprimert av slike jobber, og som etter et år i dette praksissystemet faktisk har fått seg til å tro, med god støtte fra sin saksbehandler, at han ikke passet på arbeidsmarkedet. Så han ble søkt inn på disse tre bokstavene som tidligere het attføring og ufør og sånn. Fordi han ikke maktet å jobbe på lager som annenrangs arbeider. Ikke medarbeider, men gratis arbeidskraft som var med på kjøtt og flesk. Nå har han ventet ganske mye mer enn et halvår på svaret, og har gitt opp. Han påstår at han venter på noe, men da jeg pirket i ham, innrømmet han at han har gitt opp.

Dette er nå.

Jeg vet om flere historier, selvsagt. Mange flere. Fordi alle som noensinne har kommet til meg har prøvd andre tiltak før. Og siden jeg jobber med det jeg gjør, er det lett for venner og bekjente å fortelle hvordan det faktisk står til. Men jeg skal ikke gå inn på personhistorier, ikke med mindre jeg vet at de jeg skriver om er glad for å finne seg igjen i bloggen min.

Nå må jeg nesten ile til og fortelle at der finnes engler i NAV-systemet også. Der finnes virkelig flinke folk med hjertet på rett sted og med et åpent sinn. Takk og lov at de finnes. Og der finnes helt greie saksbehandlere som gjør jobben sin. Dem er det mange av. Dermed har jeg ikke lyst til å henge ut alle som jobber i NAV. Det er ikke det grunnlag for, og ikke er det rettferdig, heller. Det er ikke personene som er problemet. Men det er noe galt med systemet.

Jeg tror kanskje at ordet «hjelp» og ordet «aktivitet» kanskje kan være en kjerne her. De som burde være i jobb men ikke er det, trenger kanskje hjelp til å komme i aktivitet. Det er ikke sunt å være inaktiv. Vi trenger å ha noe å gjøre på for å kunne se at vi virker. Og når vi ikke virker, trenger vi hjelp til å bli minnet på hva det var som skulle til for at vi skulle virke.

Så hva er aktivitet, og hva er hjelp?

Jeg vil rette begrepet «aktivitet» til «meningsfylt aktivitet». Den som skal være i aktivitet må selv se meningen i den aktiviteten. Det er ikke nok at NAV ser det. Når man blir satt til å gjøre noe som ikke gir mening, føler en at en kaster bort ressursene sine, eller man føler at det man gjør, ikke har verdi. Da føler man seg ikke nødvendigvis verdiløs, men man må vel nødvendigvis føle at de som satte en til denne jobben vurderer en som verdiløs? Det er nesten like ille som inaktivitet. Eller kanskje til og med verre. Og da er vi ved kjernen til det som gjør at noen «ikke vil jobbe». Det er ikke det at de ikke vil jobbe, men de vil ikke føle seg synlig verdiløs.

Så de som «hjelper» en inn på slike tiltak hjelper ikke! Dette er ikke hjelp.

Det eneste som hjelper, er å lytte, og lytte godt, til den som trenger hjelp. Husk at det kun er en selv som er ekspert på en selv, og den som skal hjelpe er nødt til å innse dette. I det øyeblikk en hjelpeperson, det være seg en saksbehandler eller en venn eller et familiemedlem, overtar rollen som ekspert på den andre – og tar feil, risikerer han å miste all troverdighet. For når den faktiske eksperten oppdager det, så er jo hjelperen avslørt som inkompetent på området. Da oppstår en situasjon av mistillit som er ganske vanlig i dette systemet. Skal du hjelpe, må du vite at du ikke er ekspert på den andre, du må være bevisst på at den andre kjenner seg selv bedre enn du gjør. Du mister ikke troverdighet av å innrømme at du ikke kan alt.

Hvis noe skulle vært gjort i systemet for å få folk ut i jobb, må det legges bedre til rette for individuelle behov.  Og de individuelle behovene dreier seg ikke om man bør jobbe på BAMA, RIMI eller TINE, eller om man skal ha fysioterapi eller ny stol, det dreier seg om skikkelige samtaler for å finne ut av hva som faktisk vil gjøre livet slik at man kan fungere godt i et arbeid. Der er ingen svar gjort på forhånd, de skal komme fra den som trenger hjelpen, på en eller annen måte. Og nå har jeg ingen forslag, selvsagt, for det kan jo være en milliard ting. Og det er utrolig spennende å utforske! Man lærer utrolig mye av å lytte til andre!

Og Erna: Det hjelper ikke å strupe økonomien deres. Det gjør bare vondt verre, det kan gjøre en syk og handlingslammet og hindre at man klarer å komme seg ut i arbeidslivet.

It may sound cliché, but the truth is if we don’t use our brains, we are more likely to lose them.

Advertisements

Posted on mars 19, 2012, in Mennesker. Bookmark the permalink. 2 kommentarer.

  1. Kloke ord! Har selv jobbet i systemet – og vært «bruker» av systemet.. Det meste har vel vært sagt om NAVreformen. Den ble «lekende lett» igangsatt og gjennomført til megen frustrasjon for såvel ansatte som brukere.. Verst for brukerne dog. Sitter nå på utsiden og krysser hender og føtter for at det går framover med NAV-systemet. Dvs at saksbehandlerne etterhvert har ervervet nødvendig kunskap for å kunne utføre jobben skikkelig. Men dette har også med ledelse å gjøre.. Bl.a… En kjempereform hvor intensjonen var god, men hvor de byråkratiske rådgiverne for den politiske gjennomføringen ikke har hatt altfor god bakkekontakt om en kan si det slik. Jeg sier ikke mer.

  2. Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det gjerne: Bruk mer penger på jobbSKAPINGsrelaterte tiltak. Nå brukes det haugevis med penger på jobbSØKINGsrelaterte tiltak. Det er vel og bra å være verdensmester i å søke på jobb, men det blir ikke flere jobber å søke på av den grunn…

    Tenk hvor små problemer de fleste enkeltmennesker, deres nærmeste og samfunnet hadde hatt om det var 2-300.000 varierte, ledige heltidsstillinger å søke på. Tenk for et forebyggende tiltak. Da hadde vi sluppet å lappe på mer eller mindre ødelagte mennesker som har gått ledige i lengre tid.

    Å skape 2-300.000 nye jobber. Så enkelt er det å løse hovedproblemet for de aller, aller fleste – men det er tydeligvis svært vanskelig å forstå for politikere, byråkrater og «folk flest».

    Årsaken til at de ikke forstår: Jo, folk flest er ikke gründere. Ca 3% av oss er det. Vi har ingen kultur for entreprenørskap i Norge.

    Derfor fortsetter man å bruke penger på tiltak som ofte kun er til nytte for de som tjener penger på selve tiltaket.

    Jeg har tatt initiativet til New Choices. Så får vi håpe det ikke går alt for lang tid før vi har fått banket inn i hodet på folk at det vi bør bruke mest penger på egentlig sier seg selv.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: