På tide å klage, sa du?

Hanne-Guri Hellevang orker ikke lenger jobbe som rektor på Nattland skole. Det skjønner jeg godt.

Egentlig synes jeg det er trasig å være forelder til barn i skolen. Vi har faktisk ikke noe annet valg enn å sende dem dit, selv om vi mener det er galt. For galt har de nå bevist at det er.

Nattland skole, hvor mine barn går, er helseskadelig. Nå til uken tar heldigvis han som har hostet mest et evig farvel med den skolen. Så har vi bare to år igjen med foreldremøter inne i gokk og forsentkomming med dertil hørende og ordenskarakternedsetting. Så skal jeg være like glad som jeg var da jeg ikke lenger gikk på Landås og Ulriken skoler. Det var ikke noe bra, det heller.

Sitat Hanne-Guri: – Rektorer og lærere burde laget mye mer støy. Vi skal være lojale mot vår skoleeier, men her skulle vi kanskje sagt tydeligere ifra. Vi kan ikke ha det slik, sier Hellevang. Og: – Vi er for fornøyde. Skolene i Bergen har tross alt ganske gode resultater. 

Haha. Jeg er ikke særlig fornøyd. Det er på tide vi foreldre sier fra også, egentlig. Jeg har gjort det innimellom, men det føles ikke alltid så riktig. På første foreldremøte i hvert skoleår vektlegges det av lærerne at foreldrene har en viktig oppgave med å skape et godt forhold til skolen. Elevene skal like skolen, og det er vår jobb… Vi skal snakke fint om skolen. Det er ikke så lett når du mener den gjør galt.

På Nattland skole er det mye som er galt. Men jeg antar at det ikke er så mye verre enn på andre skoler. Og mesteparten av skylden ligger et eller annet sted over skolen, slik at sier du fra, kan de ikke gjøre noe med det likevel.

Dessuten, hvis du sier fra på elevenes vegne om at noe er galt, er det eleven som vil merke konsekvensene. Dermed er det uhyre vanskelig å si fra. Og mange som ikke sier fra, og da får vi den skolen som politikerne har bestemt. Eller unnlatt å bestemme, alt etter hva en snakker om.

Innemiljøet er noe veldig praktisk og håndgripelig, som det er lett å reagere på, og som det er relativt lett å bevise. Må jo si relativt, ettersom det var mer enn godt nok bevist lenge før noen reagerte. (Vi skulle tatt barna ut av skolen når vi skjønte at det var den som gjorde barna våre syke. Men jeg husker at legen vår sa at «det er mange som er syke nå». Helt normalt, altså, å hoste på tredje måneden. Ikke lett å vite at det var skolebygget da.)

Men egentlig er jeg mer opptatt av det som foregår innenfor skolens fire vegger av undervisning. Og spesielt det som ikke undervises i. Eller det som undervises helt borti hampen galt. Når jeg tenker på hvordan de stakkars elevene sitter i elendige klasserom med hodepine og hoste og må lære kun teori, regner jeg det som barnemishandling, intet mindre. Det er et urettferdig system som favoriserer de som er teoretisk flinke, og det gjør ikke de som ikke er det flinkere. Dermed tvinger vi en hel nasjon inn i en trakt hvor noen blir flinke i teori, og andre faller gjennom. Hva i all verden skal de gjøre hvis de ikke er flinke i teori?

Nå skal jeg sitere en sang. Den er så banal at jeg står i fare for å virke useriøs, men den er sann! Og den oppsummerer litt det jeg mener burde være skolens plikt å være obs på. Husker dere den?

«Lese og skrive og regne er bra. Men å få synge litt, men å få synge litt, men å få synge litt, det gjør meg glad».

Der fikk du den på hjernen, ikke sant? Jaja, det er sikkert triveligere det, enn å gå rundt og sitere gangetabellen. Jeg mener seriøst. Musikk gjør deg glad. Det frustrerer meg en smule at jeg blir så sint når jeg snakker om glede, men for meg er det en dypt alvorlig sak. Glede er livsviktig. Det er viktig for hvert enkelt individ, men det er også viktig for samfunnet. Det aller, aller viktigste vi kan gjøre for menneskene våre, er å sørge for at de kan oppleve glede. Det kan alle lære, det er ikke kun de akademisk privilegerte som klarer. Glede ligger ikke kun i oppnåelsen av gode karakterer.

Poenget mitt er at det burde være en skolens oppgave å undervise i det som gjør en glad. Fagene står faktisk på timeplanen allerede, men hvis du ser hva som gjøres i disse fagene, er de blitt gjenstand for den samme teoretiseringen som alt annet, og dermed drept. Det er ikke glede igjen i dem. Dermed er de faktisk blitt ubrukelige.

Jeg legger til grunn at glede gjør verden bedre. Det gir bedre samarbeid, bedre service, mindre krig, mindre depresjon, mindre sykdom. Det er samfunnsøkonomisk smart å sørge for en gladere befolkning. Og vi må starte på skolen, for det er faktisk her vi avlærer barna våre glede. Dette er bevist. Skolen er direkte ødeleggende for menneskets mulighet til å være skapende og glade. Det gjelder ikke bare Nattland skole, det gjelder hele den velstlige verden. Hele Pisa-området og USA.

Hvilke redskaper skolen har? Musikk, kunst og håndverk, gymnastikk… Disse fagene burde ikke under noen omstendighet være teoretiske. Jeg synes faktisk det burde være umulig å få dårlige karakterer i disse fagene. Jeg synes de burde fungere som motivator for de andre fagene, og vurderes som minst like viktig. I USA er de aller beste skolene virkelig dyktige på kunst og håndverk. Bare så det er sagt.

Dersom noen barn skal bli musikere når de blir store, så kan foreldrene fortsette å betale for piano- eller fiolintimer. Det er helt greit. Men hva ER musikk? Hvorfor er det viktig for folk flest? Musikk er mye. Den griper direkte inn i følelseslivet ditt og kan brukes til å oppleve glede, bearbeide sorg, få opp motivasjonen og energien. Hvordan skal vi vite hvilken type musikk som virker hvordan på oss? Det måtte da være fantastisk for en musikklærer å skape et grunnlag slik at barna visste hvor de skulle lete etter den musikken som ga dem mest? Nesten alle liker musikk. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan skolen klarer å gjøre faget kjedelig.

Det samme gjelder kunst og håndverk. Hvorfor er det viktig? Jeg kan ikke se at skolen har forstått det enda. Kunst og håndverk kunne lært barna til å bruke kreativiteten sin, til å få til fantastiske ting med enkle midler. De kunne lært at de kunne få til det umulige, oppleve mestring og i det stor glede! I stedet tvinger vi dem til å lage unyttig skrap som vi setter karakter på. Det er forkastelig.

Og gymnastikk. Heiane. Det er jo kjempeviktig i våre dager. Folk beveger seg jo ikke lenger! Så hvis vi lærer barna opp i ballspill som krever ørten mennesker, har de garantert ikke den øvelsen med seg videre i livet, når de bør bevege seg litt før jobb. Gymnastikk er viktig, men vi glemmer at skolen skal lære folk opp for livet. Vi bør lære å like kroppene våre, å bruke dem som redskap for å få til kjekke ting! Gymnastikk bør, akkurat som kunst og håndverk og musikk, passe for alle.

Det bør være skolens oppgave å gjøre fagene tilgjengelige for hvert enkelt barn. Vi trenger karakterer i teoretiske fag, fordi det er disse vi skal studere videre på universitet og høgskole. Vi trenger å vite hvor det er smart å legge fokus for å lære mer av dette. Men i kreative fag er dette meningsløst. Hva indikerer en treer i musikk? Faktisk kan det hindre deg i å komme inn på videregående skole, enda du ikke har tenkt å studere musikk. Det er helt vanvittig.

Men verst av alt er alle de menneskene som går gjennom livet og tror at de ikke kan synge, fordi at læreren sa det. Eller at de tror de har ti tommeltotter fordi de ikke fikk til det underlige kunstprosjektet som de fikk trædd nedover hodene i grunnskolen en gang. Jeg møter dem til stadighet, og blir rasende på lærerne deres. De er blitt fratatt en livsgnist. Jeg kan ikke forstå at noen har rett til å gjøre noe sånt mot ander mennesker.

Og her har man vel også noe av svaret på hvorfor så mange dropper ut av skolen. Skolen er teori, teori, teori. Det er faktisk ganske virkelighetsfjernt. Man gjør ikke noe lenger, man sitter i ro og tar imot, og når man faktisk skal gjøre noe, så er det så styrt, og så målbart, at det ikke har fnugg av glede i seg lenger.

Og så, når barna kommer hjem, har de lekser. De som ikke er så strukturerte og teoretisk anlagte, må gjerne bruke resten av dagen til lekser. I teori. Så dersom vi foreldre ønsker å lære barna disse tingene som skolen neglisjerer, hva da? Tja, vi må kanskje ta av leksetiden, eller senere. Som fører til enten glemmekryss eller forsentkomming dagen etter. Som fører til nedsatt orden, for det skal være likt for alle, regler er regler. Læreren sitter med et eget avkryssingsskjema for feil elevene kan gjøre, som de summerer opp etter endt uke eller måned. Jeg tuller ikke. Jeg har sett det. Som for å streke under med tre-fire streker at skolen er ikke plassen for glede, takk.

Grunnen til jeg blir så sint, er altså denne: Jeg synes at skolen totalt har mistet grepet om hva den skal være. Den er fullstendig underlagt politikeres bestemmelser, slik at hvis du klager på elendig musikkundervisning, har de de mest fantastiske forklaringer, og spesielt Læreplanen. De har fulgt den til punkt og prikke!!! Så da er det synd, selvsagt, at barnet gikk fra å tydelig elske musikk til ikke å like det lenger. Og det er kun skolens skyld.

Hva skolen skal være? Den skal gi barna våre kunnskap nok til å kunne klare seg, ikke bare i utdanningssystemet, men i samfunnet for øvrig. Den har faktisk en unik mulighet til å kunne fange opp alle, og sørge for at alle mennesker i dette landet har nødvendig kulturkunnskap til å kunne være gode borgere som bidrar til et enda bedre samfunn. Glade mennesker som vet hvor de skal finne den kunnskapen de trenger, enten det er hvilke jobber de kan få, hvilken utdanning de bør ta, hvilken musikk som gjør dem glad eller hvordan bevege kroppen sin på en måte som de trives med i lengden.

Seriøst. Hvis skolen tok innover seg at den skulle ta vare på alles rett til å lære det som var riktig for den enkelte, ville du ikke hatt alle disse dropoutsene. Hvorfor skulle du droppe ut av noe du likte? Og fikk til? Skolepolitikere bør ta inn over seg at alle barn ikke er teoretikere, og ikke skal bli det, heller. Men de som ikke er det, har rett på nyttig lærdom, de også. Jeg kunne tatt for meg alle yrkesfagene i samme slengen, men det har jeg dessverre ikke så mye greie på. Dessuten er det fint å kunne begrense seg… 😀

Bare, vær så snill, la skolen bli et sted det er greit å være, for alle barn! Vi må jo sende dem dit, og da synes jeg at de som bestemmer at vi skal det, skal sørge for at det er verd det. Ta barna på alvor. De skal bli gode voksne også!

En gjeng voksne som ikke fikk beskjed om at de var umusikalske som barn… 🙂

Advertisements

Posted on juni 17, 2012, in Pedagogikk. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: