Hvilke fag bør man lære i barnehagen?

Jeg er med i en språklærergruppe på LinkedIn. Her leste jeg nylig at engelske barn begynner å sakke akterut i språkopplæringen allerede ved treårsalderen. Jeg holdt på å sette kaffen i halsen. Språkopplæringen til treåringene i England er rett og slett ikke god nok! Hvordan i all videste all verden kan de tro at det er viktig å lære teori i en alder av tre år? Engelskmennene er sprø, tenkte jeg. Som jeg gjorde da jeg selv var barn og bodde i England, og observerte at barna ikke klatret i trær eller lekte i gaten. Alt var så organisert. Barn var ikke frie, sånn som jeg var. Heldige jeg som er norsk.

Veldig kort etter denne LinkedIn-opplevelsen så jeg et innslag på nyhetene. Nå har de innført lesebrett og data i barnehagen et sted på Østlandet. Det  er så viktig at barnehagen følger med i tiden. Hm… det er visst ikke bare i England de har glemt at barn skal leke.

NEI! Det er ikke viktig at barnehagen følger med i tiden! Barn må få være barn! De må få leke, erfare, prøve seg frem, finne sin egen måte. For hvis vi underviser barn altfor mye allerede fra barnehagen, går de glipp av mye annet. Som for eksempel å utvikle egen nysgjerrighet, troen på egen evne til å finne ut av ting, og hva de selv ønsker å lære mer om. Når vi pådytter barna for mye læring, vil de miste styringen over hva de selv trenger å lære, og bli altfor vant til å stole på at andre vet best. Det er ikke bra.

Barn skal klatre i trær, falle ned og slå seg. Det lærer de av. De er så myke at de faller mye bedre enn om de skulle finne på det samme når de blir voksne, stive i kroppen og skal vise seg. Barn skal prøve seg på ting de ikke får til. De skal furte og sutre og kaste ting i gulvet, og så prøve igjen til de får det til. Det tar seg bedre ut enn om man prøver på det samme når de begynner i ny jobb som 30-åring. Det er mye mer som er lov når en er barn. Derfor skal man tillate det, oppmuntre til det, sånn at man blir ferdig med det, lærer av det, innen man blir voksen. Barn skal gå inn og ut av lek og alvor, de skal lære gjennom fri lek, de skal finne ut hva de ønsker å lære. De skal strekke seg etter nye mål fordi de vil. For de vil. Og vi skal ikke presse dem i noen bestemt retning.

Nå for tiden begynner barn i barnehage når de er ett. Barnehage er et system som selvsagt må fungere, derfor er der mange regler i barnehagen. Barna lærer å være sammen, de lærer å fungere under forskjellige sett med regler, de er i en sosial setting hvor de lærer å spise pent og kle av seg på gangen. Alt dette er viktig og riktig. Men så må vi huske å legge til rette for fri lek og utfoldelse. Voksne skal ikke dytte på barna hva de skal gjøre. Hvis de kjeder seg, må de lære å finne på noe selv. De har ansvar for å aktivisere seg selv. Det er noe av det viktigste barn kan lære. Lærer vi dem at de ikke trenger å tenke selv, er dette noe de tar med seg inn i voksen alder.

Jeg ser det stadig oftere. Mennesker som ikke er vant til å ta egne følelser på alvor, mennesker som søker etter noe åndelig, men som ikke vet hva det er. De kjenner ikke sine egne behov, vet knapt at de har rett til å anerkjenne disse. De har feile jobber, eller ikke jobb i det hele tatt, vet ikke hva de vil. Bare noe om hva de ikke fikk til. Det er fryktelig synd. Det er akkurat som om de er blitt avlært den kreative evnen til å skape sine egne muligheter. Det er som om de trenger bekreftelse på alt de gjør, og ser andres tvil som et hinder til å gjøre det de selv ønsker. Det er alltid noen andre som har rett. Det er spesielt vanskelig for de som er litt annerledes.

På skolen skal man sitte i ro, være stille, lytte og rekke hånden i været når man skal si noe. Og det man sier, bør være relevant i forhold til tema man snakker om. Det er klart at det må være sånn på en skole. Ellers hadde det blitt kaos. Men hvor ellers er det slik i den virkelige verden? Hvordan skal vi få til fremgang og nytenkning hvis vi ikke læres opp til å tenke selv?

Jeg tror at mye av svaret på mye av skolefrafall og sykefravær ligger her. Unge som sitter fast i egen frustrasjon og ikke vet hvordan komme ut av den. Mennesker som sliter og har det vondt, og ikke vet at det er greit, at det er helt naturlig. Folk som er vant til at andre ordner opp, men så gjør de ikke det.

Når mennesker som sliter klager på systemet, skjønner jeg det. Ikke fordi jeg synes det er riktig, men fordi jeg ser at systemet i grunnen har lagt opp til det. Det er ikke meningen at en skal tenke selv, løse sine egne problemer, finne sin egen vei. Vi skal gjøre som vi blir fortalt, enten det er i barnehagen, på skolen, på jobben, i NAV-systemet… Det er en farlig vei å gå. Vi må ikke lære folk hva de skal gjøre, men hvilke teknikker som finnes for å finne ens egen vei.

I mine mange samtaler med kloke mennesker som har jobbet med å finne seg selv, kommer vi alltid frem til det samme. Det åndelige. Det som gir næring til sjelen. Dette har vi ikke lært å bruke overhodet. Noen av oss er heldige, men mange famler og leter. Jeg ser hvordan mange tørster etter å få snakke om hva som betyr noe for dem. Jeg opplever de mest fantastiske samtaler om filosofi, musikk, teater, kunst og kultur, tanker, lek, meninger, mennesker. Jeg opplever at dette er min viktigste oppgave som menneske, som mor, som veileder: Å gi rom til å utforske egne tanker og følelser omkring disse temaene. Barn er flinkere enn voksne. Derfor må vi oppmuntre dem til det, før vi har avlært dem altfor mye. For det er det vi gjør. Vi avlærer barna evnen til å være kreative og nysgjerrige.

I steden for å pøse på med mer «nyttig» lærdom i barnehage og småskole, bør vi bruke barnas evne til fleksibilitet – aktivt. VI må lære av dem, for vi tilhører den gruppen som har blitt avlært. Så skal vi se at det blir mindre utdropping av skole og arbeidsliv!

Mennesket er ikke et verktøy. Mennesket er et åndelig vesen. Det ser ut til å være helt glemt.

Advertisements

Posted on juli 5, 2012, in Kreativitet, Mennesker, Pedagogikk. Bookmark the permalink. 1 kommentar.

  1. Eg er berre så hjartans enig med deg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: