Hvor er alle helter hen? – Litt om ledelse

«Alle mine helter kan fly». Sitat: Markus

Det er Navarsete som bringer temaet om ledelse opp nå. Men hun er selvsagt langt fra den første lederen som gir dårlig ledelse et ansikt. Jeg har ikke noe behov for å gå inn på enkeltpersoner, det har media gjort mer enn nok de senere år. Men jeg ønsker å fokusere litt på ledelse og hva det betyr. Enten det gjelder bedrifter eller landet vårt eller politiske partier eller hva som helst. Ledelse bør ha samme fokus uansett.

Alle vet at utskjelling ikke er utvisning av godt lederskap. Mobbing, hersketeknikker, utpsyking og fjerning av ansvar og goder er det heller ikke. Alt dette er tegn på at lederen mangler kontroll og prøver å vinne den tilbake med gale midler. Ledere som gjør en så katastrofalt dårlig jobb at det havner i media, får fokus på dårlig ledelse, og mange vil forlange at vedkommende leder må gå. Hva har vi lært av det?

La oss snu på det: Vis meg en god leder. Hvem er de beste lederne i landet, og hvorfor er de det? Og hvem vurderer dem til å være best, og hvorfor? Jeg har lyst til å se dem snart, få fokus på disse!

Det er bra at vi reagerer på dårlig ledelse. Men hva er det godt for dersom vi ikke vet hva som er god ledelse? Har vi gode rollemodeller, slik at den jevne leder vet hva hun eller han bør styre etter? Jeg tror ikke det. Jeg har hatt mange ledere i mitt yrkesliv, og mange har vært dårlige. Derfor har jeg også lest en del om emnet, og for meg virker det som at mange ledere rett og slett ikke tar inn over seg hvordan man leder andre.

En god leder har et mål. Målet bør være å gjøre bedriften god (eller landet eller organisasjonen eller hva det nå skal være). Alle som skal dra lasset, bør ha samme målet. Alle bør vite hva som er middelet for å oppnå dette. Lederen sin hovedoppgave bør være å se til at alle som skal gjøre bedriften god, er i stand til dette. Derfor skal lederen gjøre alt for at medarbeiderne har forhold som gjør at de kan yte optimalt. Det betyr å gi ansvar, å delegere slik at hver arbeidstaker har oppgaver de mestrer, å dele æren for det som går bra. Det betyr at alle som jobber for saken føler mening, og har et selvstendig ønske om at bedriften skal gå bra. Jo flere som føler selvstendig ansvar for at bedriften skal blomstre, jo lettere blomstrer bedriften. Enkelt, ikke sant?

I praksis er det selvsagt mer komplisert enn dette. Det er derfor vi trenger gode ledere. Ledere som vet at dersom avlingen skal bli god, må forholdene være gode. En konflikt er til for å løses. Uenighet er lov, bare man finner en felles vei. Ingen skal ha det vondt – det smitter. Engasjement smitter også.

Alt dette er logisk, er det ikke? Men hvorfor har vi da så mange ledere som svikter? Hvorfor vet de ikke dette?

Jeg tror det er for mye fokus på bunnlinjen, på penger, på skatter og avgifter, på regler. På målinger. På symptomene. Når bedriften går dårlig, kan det være et signal om at noen ikke gjør jobben sin rett. Hvorfor gjør de ikke det? Fordi forholdene ikke er optimale? Hvis ledelsen får tunnelsyn og ser kun tall og grafer, og glemmer å se på jordsmonnet, på menneskene, på kulturen, da blir ikke situasjonen bedre. Det er menneskene som står for veksten, ikke tallene.

Navarsete driver bedriften Senterpartiet. Når hun nå står frem som en angrende synder som prøver igjen å få orden på temperamentet sitt, synes jeg hun bør gå litt i seg selv. Alle ledere bør gå litt i seg selv. En leder skal ikke være leder for egen del. En leder er som kapteinen på et skip – hun skal frakte hele skipet, med mannskap og alt, like trygt frem. Hun har ansvaret for at så skjer, men hun gjør ikke jobben alene. Det skal ikke være status å være leder. Det kan godt være status å være en GOD leder, men det går ikke an å være leder for egen del.

Jeg hører en del mene at politikerne synes å ha mistet litt styringen over landet nå. Det synes å være mest kranglig på toppene, og mangel på forståelse av at de leder et land hvor veksten er avhengig av at alle har det bra. Flere og flere faller utenfor, sies det, og tunnelsynet stirrer på skjemaer og målinger og media, og ingen spør dem det gjelder om hvor skoen trykker. Jeg synes det virker som om folket begynner å bevege på seg, begynner å irritere seg over ledelsen som ikke synes å se hva som skjer. Som i en dårlig drevet bedrift kan det fort rakne når mange mennesker får øynene opp for at ledelsen ikke er til å stole på. Ledelsen er ikke til å stole på når noen har det dårlig. Spesielt ikke hvis det er ledelsens feil.

Navarsete virket som om hun syntes hun fortjener sin posisjon fordi hun har lyst på den. Hun tror hun er der for sin egen del. Hun er ikke det. Hun har et kjempeansvar for at menneskene under henne på ansvarsstigen har det bra. Hun har ikke lov å skjelle dem ut. Får hun ikke til å være bedre, så er ikke vi tjent med å ha henne der. Sånn er det. En leder er til for andre. Ellers vil det ikke gå bra. Misnøye med henne, blir til misnøye med partiet, blir til misnøye med regjeringen. Misnøye blir til mistillit.

Når vi mister tilliten til dem som bestemmer over oss, mister vi lysten til å gjøre det som er bra for fellesskapet. Hvis ikke våre ledere vil oss vel, vil ikke vi være med å bidra, heller. Da går ikke bedriften Norge fremover lenger. Da går skipet Norge med ankeret ute. Folket må være med å bidra – for det er ikke politikerne som skaper fremgang og vekst, selv om de synes å tro det.

Etter noen år med fokus på dårlige ledere, ønsker jeg meg større fokus på gode rollemodeller. Hvilke bedrifter går bra i Norge i dag, og hvorfor? Hvilke ledere sørger for at arbeidstakerne holder seg friske, blir værende i jobben og strekker seg litt ekstra? Hvordan gjør de det? Det er helt sikkert en del av dem der ute. Vis dem frem!

Vis frem gode ledere, slik at vi skal vite hva vi skal se etter, slik at vi velger utfra de beste kriterier. Vi vil ha ledere som gjør oss gode, som gjør at flere med glede drar lasset sammen. Vi ønsker oss et godt samfunn, for alle.

Det er sikkert bra at media fokuserer på det som er galt. Men nå trenger vi snart å fokusere på alternativet. Hva er bedre? Kan vi få noen nye helter nå?

 

 

Advertisements

Posted on oktober 22, 2012, in Kommunikasjon, Mennesker, Politikk and tagged . Bookmark the permalink. 2 kommentarer.

  1. Interessante tanker.

    Jeg tror at ledere som blir presset utover komfortsonen sin over lang tid ofte blir dårlige ledere.

    For å være en god leder må vi ha støtte og forankring fra styret / eierne. Føle tillitten.
    Da blir lederen trygg og kan være tydelig i sine mål og krav. Noe som gir gode rammer for alle.

    Du kan egentlig snu alt det du har skrevet – og bruke dette andre veien – som momenter for å bli /fortsette å være – en god leder

    Og ikke glem humoren. Selvironi og humor er kommer vi langt med

  2. Helt enig med Marit Hollerud, hva skal til for å bli en god leder, eller å opprettholde godt lederskap? Her er en link til en bok jeg vil anbefale. Forfatterne har intervjuet noen av norges toppledere om hva de mener er godt lederskap. Det gode med boken er at den er enkel, den er norsk, den er skrevet for norske forhold og det er postitivt fokus på lederskap som er gjennomgående.
    Her er linken:
    http://www.gyldendal.no/Gyldendal-Arbeidsliv/Boeker/Ledelse/Helsefremmende-lederskap

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: