Løsningen er trolig «right under our noses».

Hendene våre er minst like gode arbeidsredskaper som hodet! Tenk om vi kunne brukt begge!

Mens medienes klagesang for tiden er viet alle som faller utenfor samfunnet, det være seg de som ikke mestrer skolegang, de som ikke får jobb eller de som ikke klarer å jobbe, er der en gruppe mennesker som faller utenfor som faktisk er de som kunne vært med å løse problemene. Men da må det tenkes nytt.

Saken er at det finnes en røys av samme type som meg der ute. De kommer min vei med ujevne mellomrom, fordi de finner meg, fordi de ser etter noen som meg, fordi de lurer på om jeg kan hjelpe. Som regel blir resultatet at de er glade for å ha truffet noen som tenker likt. Men hjelpe kan jeg egentlig ikke. Jeg kan nemlig ikke skaffe jobb til dem.

Hvem jeg snakker om? Kreative mennesker med sterkt behov for å gjøre noe meningsfylt for andre mennesker. Spesielt opptatt av helse, og gjerne spesielt psykisk helse. Stiller høye krav til kvalitet og er opptatt av at virkemidlene virker. De vet at mennesket har flere intelligenser som må stimuleres, og kan dermed bidra til at langt færre mennesker faller utenfor.

Disse menneskene ønsker en trygg jobb hvor de kan bruke sine evner til å gjøre noe godt for samfunnet. Mange har pedagogisk kompetanse ved siden av de kreative og kunstneriske. Det burde derfor vært rikelig med arbeid for dem. Men det er det ikke. Det finnes knapt praktisk-estetiske fag igjen i skolen, og i alle fall krever de ikke den kompetansen som disse menneskene representerer.

Det burde være nok dokumentasjon på at denne kompetansen trengs:

Det skrikes om et sterkt økende antall uføre unge. Det ropes om arbeidsføre mennesker på trygd. De fleste er enige om at det er psykiske årsaker til at disse er utenfor, og det er mer enn nok dokumentasjon på at praktisk arbeid av ymse slag kan bidra til bedret psykisk helse. Det burde ikke være tvil om at det er en sammenheng mellom manglende bruk av de kreative musklene og frafall.

En annen ting som er oppe i mediene, er at vi er sinker på innovasjon. Vi har slått oss på brystet i noen år og sagt at vi er veldig gode på nyskaping, men så viser det seg å være en bløff. Vi kan jo ikke tenke kreativt. Kreativitet i Norge er å finne på en dippedutt til oljeindustrien, eller å være flink på websideprodusjon. Vi tråkker i de samme sporene og kommer oss ikke av flekken. Det burde være unødvendig å spørre hvorfor. Vi er jo ikke trente i å tenke selv.

Vi har altså en gruppe kreative mennesker som ønsker å jobbe med mennesker og som ser hvor skoen trykker, og en stor gruppe mennesker som trenger disse. Politikerne som «lover økt innsats», bør rette innsatsen sin her. Da slår vi to fluer i én smekk, samtidig som vi får kloke, resultatorienterte mennesker  inn i arbeidet med å forandre landet til det bedre.

Svaret ligger der, rett under nesene våre. Det er bare å bruke sunn fornuft og kreativitet.

Advertisements

Posted on oktober 24, 2012, in Kreativitet, Mennesker, Pedagogikk, Politikk. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: