Høysensitivitet og sosialt entreprenørskap

For en stund siden skrev jeg en kronikk om høysensitive i NAV-systemet. Den har jeg fått ikke så rent lite oppmerksomhet for, og har fått flere samtaler med mennesker som ikke er på rett hylle, men som har en formening om hvor de vil,  når de bare blir sterke nok. Forskjellen på nå og tidligere, er at jeg nå vet at de er høysensitive, fordi de vet det selv, og forteller meg det.

Hvor de vil? Vel, de vil bruke sine kreative og empatiske evner til å hjelpe mennesker. Jeg vet litt om hvor lett det er å bli ansatt i en trygg bedrift for å bruke de kreative og empatiske evnene til å hjelpe mennesker. Jeg har sett en del jobbannonser i mitt liv, og gjett hvor ofte man finner denne formuleringen? Riktig. Aldri. Det står ingenting om evner, faktisk, kun om kvalifikasjoner. Ingenting om livserfaring, kun om universitetsgrader. I alle fall hvis man skal jobbe med å hjelpe mennesker.

En høysensitiv person føler sterkt og stiller høye krav til omgivelsene for å kunne fungere bra. Derfor vil han kunne legge forholdene til rette slik at også andre har det bra. Det er en god egenskap når man  skal jobbe med mennesker. En høysensitiv forstår lettere hvordan andre har det, føler den andres stemninger slik at han lettere kan hjelpe. En høysensitiv kan dermed være langt bedre egnet til å hjelpe andre, men denne egnetheten blir ikke etterspurt. Og de fleste høysensitive som jeg har snakket med, forteller om et arbeidsmarked som ikke legger til rette for sensitivitet, snarere tvert imot. Det er press og krav, og krav til at man må trekke strikken lengre enn den går.  Derfor må høysensitive ofte lage sin egen jobb, med de utfordringene det skulle medføre.

Når en høysensitiv har skapt en jobb hvor han får brukt evnene og ressursene sine, er dette gjerne noe nyskapende, noe som er skapt først og fremst for å hjelpe andre mennesker, men som må gå rundt. Dette har et navn. Dette er sosialt entreprenørskap.

Sosialt entreprenørskap, jeg siterer Wikipedia: «handler om å bruke virkemidler fra forretningsverdenen for å bidra til å løse problemer som er knyttet til sosiale og samfunnsmessige forhold. Det legges gjerne til grunn av motivasjonen for slik virksomhet i hovedsak ikke er profittdrevet.»

Sosialt entreprenørskap er ikke nytt, men det er et nytt begrep. Det er ikke lenge siden det ble gitt fokus i Norge for første gang, og det utlyses midler fra regjeringen for sosialentreprenører. Fokus er der, og det er i startgropen. Dermed er vi i en fase med mange fallgruber.

Målet med sosialt entreprenørskap skal være å sørge for at folk som ønsker å bidra til en bedre verden, skal få lov til det, også i jobbsammenheng. Det skal kunne gå an å leve av å hjelpe. Summa summarum skulle det i seg selv bidra til en bedre verden.

Problemet akkurat nå, er at det settes i system. Det settes i et NHH-system, virker det som. Jeg leser formuleringer som at man kan «tjene penger samtidig som man skaper en bedre verden». Det er bare en formulering, men det står likevel penger først og bedre verden sist. Det er ikke det jeg forbinder med sosialt entreprenørskap. Det sies at det viktigste er en god forretningsplan. Da kan man selge inn ideen til Innovasjon Norge og regjeringen for å motta støtte. Allerede her krøller magen seg. Masse papirarbeid, feil fokus.

Det er her det høysensitive kommer inn. Høysensitive mennesker må bruke seg selv for å få en bedre verden. Når man selv føler smerte fordi det er noe galt med verden, ønsker man å gjøre noe med det. Det kan langt på vei forandre den personlige smerten til noe konstruktivt og positivt. Det gir mening. Men man kan ikke bare gjøre det gratis, for da kan man ikke leve i Norge. Norge er et høyskostland, og det medfører formidabel usikkerhet ved å mangle penger. Det er noe den høysensitive gjerne ikke orker å leve med. Så sosialt entreprenørskap kan være veien å gå, men forholdene må endres fra NHH-tankegang til en mer menneskevennlig tankegang. Mindre styr. Mer fokus på hva man skal gjøre. Definisjonen av Sosialt entreprenørskap må også tilpasses de som ikke er flinke på markedsføring og skjemautfylling og annen administrasjon. Få ut NHH av sosialt entreprenørskap, og få inn noe som er mer løsningsorientert. Hvordan kan vi skape en bedre verden, for høysensitive og for alle andre?

Spør de høysensitive. Bruk de høysensitive ressursene i oppbyggingen av sosialt entrerpenørskap i Norge. Få høysensitiv hjelp til å gjøre verden til et bedre sted. Det kan føre til at det blir lettere å være sosialentreprenør, og det kan gi bedre bedrifter med bedre service og høyere kvalitet, og det kan gjøre det lettere for en høysensitiv å være i jobb – fordi jobben vil være god nok.

Høysensitivitet og skikkelig sosialt entreprenørskap er en glitrende kombinasjon, så lenge forholdene ligger til rette.

 

 

 

Advertisements

Posted on november 3, 2012, in Det gode liv, Høysensitivitet, Kreativitet, Mennesker, Sosialt entreprenørskap and tagged , , , . Bookmark the permalink. 6 kommentarer.

  1. Veldig bra poenger du kommer med her, Trude!

    F.eks. : Hvordan bruke de mennesklige ressursene og hvordan gi tilgang til disse. Kvalifikasjoner som står på et papir er ikke nok, men det er kun det som teller, ihvertfall i offentlig sektor.

    Jeg opplever fattigdom via denne kulturen; er du ikke innafor, så er du uttafor; for fattigdom handler ikke bare om PENGER!

  2. Flott artikelt Trude! Vi behöver mer av det här!
    Tänker att det är viktigt för sensitive att våga skapa något utanför samhällets ramar också. Höysensitive är nu redo att ta ett kliv vidare och visa vägen för hur vi kan leva istället för att hålla fokus på det som inte fungerar 😉

  3. Hei Trude.

    Jeg mener du skriver mye bra her, men vil peke på noe jeg synes er problematisk. Jeg mener det du litt stereotypisk beskriver som et «NHH-system» ofte kan være nødvendig onde, ikke bare for byråkratiet og finansieringsapparatet rundt, men også for sosialentereprenøren selv. Jeg forutsetter at du med NHH-system mener opplæring i å utvikle og drive forretningsvirksomhet. Jeg kan ikke forstå at dette er negativt for sosialentreprenører.

    En forretningsplan er intet annet enn en plan for hvordan man skal utvikle et selskap som sosialentreprenør. Den er et viktig verktøy for å gjøre seg systematiske refleksjoner rundt sin egen forretningsidé, samarbeidspartnere, kundesegmenter, markedssegmenter, finansiering og mye mer. Mange sosialentreprenører beskriver også i sine forretningsplaner hvordan de skaper sosial verdi og måler denne verdiskapingen.

    Hvordan mener du man skal lykkes uten en god plan?
    Hvordan skal man lykkes uten god forståelse for markedet man ønsker å selge til?

    Jeg jobber selv ved Senter for entreprenørskap ved UiO. Uten at senteret uten videre kan tas til inntekt for meningene jeg skriver her mener jeg at studiet senteret tilbyr i sosialt entreprenørskap er et svært godt tilbud til de som vil lykkes som sosialentreprenører. Et kurs på NHH vil også være verdifullt om en ønsker å lykkes som entreprenør (også sosial).

    Du skriver at «Definisjonen av Sosialt entreprenørskap må tilpasses de som ikke er flinke på markedsføring og skjemautfylling og annen administrasjon». Jeg vil snu det på hodet og sier heller at vi må hjelpe de du kaller «høysensitive» til å bli dyktige på disse tingene. Vi kan ikke late som om sosialentreprenørielle virksomheter ikke trenger administrasjon eller skjemaer.

    Du sier selv at en ikke kan gjøre sosialt entreprenørskap gratis. Da må en tjene penger Hvis en skal tjene penger på noe (med andre ord selge en tjeneste eller et produkt) for å skape endring, MÅ man kunne noe om merverdiavgift, reiseregninger, forsikringer, regnskapsarbeid og lignende. Hvis ikke lykkes man ikke.

    Noen ønsker å skape et skille mellom det å hjelpe mennesker med ideell drivkraft – og det å være profesjonell. Det tror jeg er en utvikling som kun vil kunne føre til at de idelle faller gjennom, mens de rene kommersielle lykkes.

    En annen ting jeg vil påpeke er at jeg synes du når du angriper formuleringen “tjene penger samtidig som man skaper en bedre verden” bommer litt. Det er jo nettopp dette som er det fine med sosialt entreprenørskap. Du trekker frem at «penger» står først i setningen og legger ord i munn på forfatteren av setningen da du sier at dette betyr at penger er viktigst.

    Jeg er sosialentreprenør. Selv om det krever mye av både meg og menneskene rundt meg kan jeg være sosialentreprenør fordi jeg tjener penger når jeg går på jobb. Hvis jeg ikke kunne tjent penger på å være sosialentreprenør måtte jeg ofret så mye at jeg ikke ville vært det. Dette står ikke i veien for at engasjementet mitt er ektefølt.

    PS: Jeg er selv jobbsøkende og har nylig sett flere stillingsutlysninger til relativt kompetansekrevende stillinger i offentlig sektor med kun videregående eller bachelorgrad som krav, hvor man legger stor vekt på personlige egenskaper.

    • Tusen takk for tilbakemelding! Her fikk jeg litt å bryne meg på! 🙂

      Jeg er nok veldig vag og forutinntatt med min formulering NHH-tankegang, den speiler bare min egen erfaring, som ikke er omfattende. Jeg fikk dog i sin tid gründerskoleelever (NHH) til å lage forretingsplan for meg, og jeg har sett modeller fra bedriftsetableringsstudier brukt i det alminnelig arbeidsliv som har vært så livsfjernt at det økte problemene på arbeidsplassen. Modellene i seg selv er ikke godt for så mye dersom de brukes uten fornuft. Forretningsplanen ble for øvrig sikkert kjempefin, men helt ubrukelig, fordi den ikke tok for seg det faktiske innhold i min berift, bare det studentene (og deres lærer) mente jeg kunne tjene penger på. Jeg har altså bare opplevd at NHHs metodikk er ubrukelig for meg.
      Når det er sagt, mener jeg selvsagt at man må ha en plan. Man må jo vite hva som er målet med bedriften en skal starte. Men det er ikke viktig fordi det gir lettere tilgang til støtte, men fordi det rett og slett er nødvendig å ha et mål. Ellers kommer man jo ingen vei. Og man må kunne formidle utad hva man driver med. Ellers selger man ikke. Men det er vel teoretiseringen av den jeg ikke liker.

      Min bestemor var sosialentreprenør. Hun lærte psykisk utviklingshemmede å lese og skrive og å kunne leve selvstendige liv. Tror ikke hun startet med en forretningsplan. Hun så et behov, fant ut hva som skulle gjøres, og satte igang. Jeg tror jammen hun var høysensitiv også, når jeg tenker meg om 🙂 Men altså, hun manglet ikke en plan, men hun hadde ikke en stor forretningsplan med markedsanalyser og finansieringsplan. Men institusjonen hun startet, finnes fremdeles.

      Jeg ønsker absolutt at det skal være mulig å tjene penger på sosialt entreprenørskap. Jeg har ikke engang noe imot at noen tjener bra med penger på det. Poenget er at jeg ikke ønsker at penger skal komme i veien. Det tar lang tid å bli bærekraftig, og et fokus på penger først gjør at mange tror de ikke får det til når pengene ikke kommer. Man må bare være veldig tålmodig. I alle fall gjelder det i de tilfellene hvor det offentlige er «konkurrenter» eller kjøpere, for her er regler som regulerer bruken av private. Det svinger. Det betyr ikke at ikke det er viktig at sosialentreprenører slipper til.

      Når jeg snakker om høysensitive mennesker, snakker jeg ikke om noen jeg kaller «høysensitive». Det er dokumenterte karaktertrekk hos 20% av befolkningen, som nylig har kommet frem i lyset. Det å være høysensitiv har ingenting med mangel på flinkhet å gjøre, snarere tvert imot. Jeg har skrevet flere blogginnlegg om fenomenet. Grunnen til det er vel at jeg selv er både høyseensitiv og sosialentreprenør, og jeg hjelper folk som er ute av arbeidslivet til å komme tilbake. Jeg har merket meg at mange høysensitive nettopp burde bli sosialentreprenører, fordi de har sterke antenner, ser hvor skoen trykker, kjenner andres glede og smerte, og har behov for å bruke disse evnene til å hjelpe. Det er altså en stor ressurs. Men grunnen til at de kommer til meg, er altså at de ikke orker å jobbe. De har brent seg ut i jobb etter jobb på grunn av krav de ikke greier å innfri. Jeg kan ikke anbefale dem å starte for seg selv, når det innebærer så mye papirarbeid og annet som tapper en for energi, når de bruker så mye energi på mennesker, eller på selve jobben de skal utføre. Det er her jeg mener at noe skulle vært endret. Det skulle vært lettere for mennesker som har så mye å gi, å få lov til det, uten at energien blir brukt opp på papirarbeid. Det var jo lettere før, så da går det jo an!

      Jeg har ikke problemer med verken planer eller penger. Jeg synes det er problematisk at noen mener at man IKKE skal tjene penger på å gjøre noe som er bra for samfunnet.
      Jeg reagerer på at selve målet har mistet litt fokus. Poenget er å skape en bedre verden. Om man tjener mye eller lite på det, bør være opp til den enkelte. Men pengene må ikke være det som bestemmer om det er vellykket eller ei. I mine øyne er sosialt entreprenørskap det å skape en bedrift ut fra et sosialt perspektiv. En bedrift trenger penger, det sier jo seg selv.

      • Jeg tror at studentene ved NHH og BI i større og større grad får øynene for hva sosialt entreprenørskap er for noe, og hvordan forretningsplaner for sosent trenger et par «ekstrakapitler» som omhandler sosial verdi og sosial verdiskaping.

        Selve forretningsmodellen trenger også noen flere «bokser» når man snakker om sosialt entreprenørskap.

        Noe av det viktigste for en sosialentreprenør er å forstå målgruppen og det reelle behovet, vite hvor skoen trykker. Hvis NHH- eller BI-studenter skal bidra må de få del i denne erfaringen. Jeg skriver her erfaringen heller enn kunnskap bevisst, fordi man ikke kan «lære» sånt, det må «oppleves.

        Jeg tror sosialentreprenører må slippe business inn.

        GSCV (Global Social Venture Competition) har et godt rammeverk for sosiale forretningsplaner. Les mer om dette her:
        http://www.gsvc.org/compete_in_GSVC/resources/business_plan_format_example/

  4. Se for øvrig dette høringssvaret, som belyser noen av punktene jeg nevner: http://www.regjeringen.no/pages/37857252/UIO.pdf

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: