Det er dyrt å være fattig

I dag vil jeg snakke om tilleggsproblemene ved å være utenfor. Det forklarer nemlig hvorfor en del sliter med å komme (tilbake) i varig jobb.

Make love, not war. Make solutions, not enemies.


Jeg er så heldig å jobbe midt i byen. Folk stikker innom for å fortelle hvordan det går, både når det går bra og når det går dårlig. De kommer og forteller at de har fått jobb, de forteller at de har mistet jobb, om innvilget uføretrygd, om boligforhold og livet generelt. Og de forteller om andre mennesker de kjenner i relativt samme situasjon. Så jeg hører mye.

Jeg ser dermed hva som skjer med folk etter endt tiltak. Noen går det heldigvis veldig bra med, men jeg ser også at noen går inn den ene statistikken og ut den andre. Tidligere var det et problem for meg at jeg ikke fikk vite hva som skjedde når deltakere ikke lenger fikk fortsette hos meg. Fikk de jobb? Ble de fulgt opp? Det er selvsagt mange jeg ikke kjenner fortsettelsen til, men det at mange faktisk kommer tilbake, gir meg et bilde som jeg savnet tidligere.

Og det som slår meg, er at det er dyrt å være fattig.

Det er veldig dyrt og slitsomt å være fattig. Det er såpass slitsomt at det slett ikke er noen selvfølge å fikse jobb ved siden av. Derfor er det så vondt å lese den evig tilbakevendende klagesangen om de arbeidsløse som ikke gidder. Det vitner bare om at de som klager, ikke aner hva det dreier seg om.

En del mennesker eier ikke nålen i veggen. En del eier faktisk bare masse gjeld. Samme hvem sin feil det er, så er det situajonen. Om de så skulle tjene litt penger, kommer de likevel ikke ovenpå økonomisk. I Norge er det ganske problematisk. Det betyr at de ikke kan kjøpe egen bolig. Vel, hva er vel det, sier kanskje du. I utlandet er det ikke så vanlig å eie. Det er da greit nok å leie.
Men når du ikke har penger, kan du ikke velge. Da må du ta det du får. Hvis du attpåtil mottar sosialtrygd, kan du faktisk ikke få støtte til hva som helst. Da må du ha egen inngang og eget bad og veldig mye som begrenser mulighetene på boligmarkedet. Du kan være heldig. Men mange er det ikke.

Jeg har hatt deltakere som har fortalt om åtte kvadrat i blokk med narkomane naboer som feste hele natten. Flinke, greie mennesker som ikke fikk sove en eneste hel natt. Søvn er veldig viktig for psyken. Depresjon er en vanlig konsekvens av for lite søvn. Depresjon er et dårlig utgangspunkt for å komme i jobb.

Det er ikke alltid det er SÅ ille. Noen ganger kan man finne helt ok leiligheter til en overkommelig pris. Stort er det ikke, pent er det heller ikke, men man kan jo ikke forlange for mye, heller. Men saken er at når man leier hos andre, er man prisgitt andre. Jeg kjenner folk som har levd som nomader, fordi den ene huseieren etter den andre plutselig skulle pusse opp. Du har ikke lov til å forlange skikkelige forhold når du ikke har råd til å velge. Du må ta det du får. Og det du får, er veldig ofte usikkert.

Det å bo slik, er veldig slitsomt. Det er ikke sjelden mine deltakere bruker mer tid på å lete etter sted å bo enn jobb. Lete, søke, vente, huske, purre, gå på visning, gå på intervju, huske hva du holder på med – det er en heldagsjobb i seg selv. Og det er ikke en heldagsjobb som de fleste ville holdt ut i.

Det er dessuten av og til avgjørende for jobben de søker på at den er i bussavstand til der de bor. Det er nemlg ikke alle som har førerkort – og mulgheten til å få det i den økonomiske situasjonen de er i, er ikke der. De må altså bo i bussavstand. Hva da om de ikke vet hvor de skal bo? Det er veldig vanskelig å forholde seg til. Og et dårlig utgangspunkt for et overbevisende intervju. Og dermed jobb.

Bosituasjon eller ei, det er flere ting man ikke får velge. Jobb, for eksempel. Er man så heldig å få jobb, så er det fremdeles sånn at en er på minussiden. Man må ta den jobben man får. Det høres jo rimelig ut i de flestes ører, men – der er et men. De fleste («vanlige mennesker») velger yrke ut fra noe de passer til. De fleste velger yrke ut fra noe de kan trives med. De fleste bytter jobb hvis de blir utsatt for dårlig behandling. Ikke alle har det valget. Noen må ta det de får. Og det kan bety akkurat for lite penger til å dekke dine utgifter – som inkluderer husleie i et usikkert boligmarked med uforholdsmessig høye priser. Og da har du sagt fra deg NAVs «trygge» favn, og får ikke bostøtte.

En god del av de som har huller i CVen men likevel får jobb, havner i svært utrygge jobber. De blir lovet fast stilling, men får det ikke likevel. De blir lovet flere arbeidstimer, men får det ikke likevel. Kort sagt, de er lette å utnytte, fordi de må ta det de får. Og når de gjør det, er dette deres erfaring med arbeidslivet: Utrygghet.

Dette er situasjonen for mange som har vært utenfor arbeidslivet en stund. De har rammer som er svært mye utryggere enn folk flest i dette landet, og nettopp dette er hovedproblemet. Folk flest forstår ikke dette. Sett fra en trygg ramme med hus og bil og jobb, er det vanskelig å få øye på den usikkerheten som følger med det å være utenfor. Det er vanskelig å se hvordan det å foreta valg, det å planlegge, blir en nesten uoverkommelig bøyg.

Norge er et godt land å bo i. Vi ønsker at alle skal ha muligheten for et trygt og godt liv. Skal alle kunne få det, må vi være klar over hvordan de som er utenfor har det. Jeg har ikke vært inne på rus eller psykiske problemer eller andre ekstraproblemer, bare de helt elementære som dreier seg om bolig og jobb. (Selv om de KAN henge sammen). De to elementene MÅ vi gjøre noe med før vi klarer å gjøre noe med trygdeutgiftene Skal vi klare å få ned de utgifene, må vi forstå hva det går i: Det er vondt, utrygt og slitsomt å være fattig. Det er et hinder på vei ut i jobb.

Jeg snakker om helt vanlige, oppegående, reflekterte, greie mennesker som burde kunne jobbet, om ikke livet gjorde ting for vanskelig for dem. En av grunnene til at de ikke er i jobb, er at de ikke har jobb! Det er en tung runddans som biter seg selv i halen og som sliter en ut.

Derfor kan vi ikke fortsette å snakke om å trekk i trygden for å få late trygdemisburkere opp av stolen. Vi er ikke i nærheten av å se eller å ta tak i problemet da.

Advertisements

Posted on november 13, 2012, in Jobb, Mennesker, Politikk. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: