Keiserens nye Pisa-klær

Heiii! Keiseren har fått nye klær igjen!fjær

Du merker du gjesper litt? «So what,» liksom? Vi er jo i oljealderen og keiseren gjør ikke annet enn å få seg nye klær? Det skulle liksom tatt seg ut om han spradet rudt i gamle. Hadde du i så fall merket det? Nei, trolig ikke. Hva keiseren ikler seg er knapt verd et hevet øyebryn.

(Tenk om det hadde skjedd der nede i Eventyrland. Hvis han ikke hadde spradet rundt og faktisk blitt oppdaget,  ville han sikkert spradet naken fremdeles).

Spradingen fra gamle eventyrland har tatt andre former. (La oss kalle dem reformer.) Det er ikke blitt mindre av det, snarere tvert imot. Nå sprades det så mye og fra så mange kanter, og attpåtil reageres det, så mye at vi knapt ser skogen for bare trær. Alle roper «Ulv!» så høyt at vi tror vi bor i verdens mest mislykkede land.

Nå er det valgkamp og det sprades desto mer.  Alle partier sprader rundt i sine fineste kapper. Jaja, de har flere, men én av dem heter skole. Alle har hver sin skolekappe. Én av dem er full i frukt (Et eple er liksom ikke godt nok lenger), noen har lærere og andre har tall fra én til seks. Og litt flere. Og alle er skjønt enig om at den skolen vi har, den er for dårlig. For vi er nemlig ikke like gode som Finland! Å fy og fy, vår nabo, og vi når dem ikke til knærne. Og hvem sier det? Jo, det sier PISA! Og PISA har alltid rett. Eller?

Det krangles i det vide og det brede. Hvordan skal vi plukke fra hverandre den finske skolen og bli like gode som dem? Skal vi innføre karakterer i femte? Skal vi gjøre våre elendige lærere bedre? Skal vi innse at lærerne våre er dedikerte og flinke og gi dem mer myndighet? Skal vi…. alt for å skore bedre på prøvene til PISA.

I Aftenposten i dag leste jeg et innlegg.  Det forklarte hvordan det føles å være den som aldri klarer å få gode karakterer, uansett hvor mye hun jobber. Et viktig innlegg, selvsagt. I kommentarfeltet fant jeg det barnet om spør hvorfor keiseren er naken. Det vil si den som trekker seg bort fra hele debatten og spør: «Hvorfor er PISA viktig? Ingen forskere sier at karakterer er bra».

Hvorfor er PISA viktig… Er ikke det et godt spørsmål?

 «PISA (Programme for International Student Assessment) er et internasjonalt prosjekt i regi av OECD (Organisation for economic cooperation and development). Prosjektet har som mål å kartlegge 15-åringers kompetanse og ferdigheter innenfor fagområdene lesing, matematikk, naturfag og fra 2012 også problemløsing.»

PISA er et målingsinstrument for skolene hvor man sjekker noen basisifag opp mot skoler i eget og andre land. Hva vil vi oppnå med det? Vel, det vi har oppnådd med det, er en nesegrus beundring av Finland, fordi de skårer så høyt. Og en elendig selvtillit på egne skolers vegne. Og en utarming av de andre fagene. Det er ikke tull. Jeg har lest engelske aviser som sier det samme. Den skolen som engang var formidabel på de kreative fagene har falt helt igjennom. På engelske skoler har de nå mattekonkurranser for treåringer. Det hjelper sikkert på PISA-resultatene.

Men og så da? Når hele det internasjonale samfunnet baserer alle sine skoler på kunnskap i tre fag, hvor vil vi da ende? Blir vi mer innovative? Får vi flere arbeidsplasser? Får vi færre fattige, sykmeldte og uføre? Drar vi landet fremover? Om Finland er «best på skole», er de også best på folkehelse, innovasjon og arbeidsliv?

Skolen er viktig. Det er ikke noe å diskutere. Men hvor vil vi med den? Vi må ikke gå i flokk og bare tenke hvordan vinne PISA-konkurransen. Jeg synes vi burde løfte blikket vekk fra PISA og tenke stort. Hva vil vi med Norge? Hvilke innbyggere vil vi ha? Og hvordan skal skolen bidra med det?

I dag skal jeg ikke lansere et eneste forslag til løsninger. (Fra 2012 skal PISA-prosjektet også innbefatte problemløsning, så kanskje elevene kan komme med noen gode forslag selv?) Men jeg priser meg lykkelig over at vi har mennesker blant oss som kan si det som det er: Alle leter etter veien til PISA, men hvorfor skal vi dit?

 

Advertisements

Posted on september 1, 2013, in Uncategorized. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: