Nå går vel Norge under… eller?

Blått gjør seg uansett best med litt grønt rundt :)

Blått gjør seg uansett best med litt grønt rundt 🙂

Nå har jeg lest overskrifter igjen. For så utrolig polarisert som debatten har vært, og så hatsk som den ser ut til å være, så orker jeg verken lese eller se. Men meninger, det har jeg likevel.

Ja, du gjetter riktig. Jeg snakker om valget og om utfallet av det. Og her har jeg tenkt å forklare hvorfor jeg ikke er bekymret for utfallet. Og hvorfor jeg er ganske rystet over reaksjonene. Ikke til at Frp trolig kommer i regjering, det tenker jeg kan være berettiget, men folk har jo mistet helt gangsynet. Har vi demokrati, så har vi demokrati. Da må folk få lov å stemme på det de tror på, og vi må ta konsekvensene.

Valgresultatet gir visse indikasjoner på at mange ikke har vært helt overbevist om at regjeringen vi nå har hatt i åtte år har vært det beste for landet. Hvorfor, når landet går på skinner og vi har det «best i verden», kan man spørre seg. Og ved å velge annerledes, hva indikerer det?

Jeg så noen få TV-debatter også. De som tror at det er disse som avgjør valget, må tro om igjen, for det er veldig mange som ikke utsetter seg får sånne påkjenninger. Der står partiledere og skremmer velgerne med at dersom de stemmer på «de andre» vil landet bli så mye verre, eller akkurat like ille. Politiske debatter får Norge til å virke som Helvetes forgård og valgresultatet egnet til å dytte oss utfor stupet. Jeg er nesten overrasket over at det er så mange som stemmer, siden de må ta ansvar for det grufulle utfallet. Men det er vel som jeg sa først, at de slett ikke så debatten. Min egen kortversjon av partilederdebatt er sånn:

«Dere kommer til å ødelegge landet!»
«Dere har allerede gjort det!»

Konstruktivt. Men uansett. Resultatet ble som det ble, regjeringsskifte. Velgerne vil ikke ha Jens mer. Hvorfor ikke?

Jeg har min egen teori, og du kan være enig eller ikke, men here goes: Jens og Arbeiderpartiet har ført en debatt som har krisemaksimert alternativet. De har snakket så stygt om motstanderen og skremt med privatisering og fremmedfiendtlighet at hvemsomhelst kunne blitt skremt fra å velge borgerlig. Men hvorfor gjør de det likevel?

Norge under Jens har sett barn bli kastet ut av landet om natten, barn som har levd under trusselen av å bli sendt «hjem» til et land de ikke kjenner – når som helst. De har levd i frykt på grunn av vår forrige regjering. Hvorfor skulle vi være redd for Frp? Ap er så redd for Frp at de gjør hva de kan for å være verre. Personlig har jeg ikke fantasi til å forestille meg hvordan Frp klarer å være verre enn dette. Vi har allerede brutt menneskerettighetene og barnekonvensjonen, og om noe, var det DET som ville gjort meg redd. Da vet vi at det er mulig. Men det er ikke Frp som har gjort det.

Som du ser, er jeg ikke enig i Frps innvandringspolitikk. Men jeg er reddere for Aps, for de er større og mektigere. Så jeg stemmer et parti som er mer innvandringsvennlig – fordi det er det eneste samvittigheten min får til.

Privatisering. Det har jeg skrevet om før. Men det er en av de sakene venstresiden vinner på, at de er redd for privatisering. For Jens skremmer om amerikanske tilstander, med større forskjell på fattig og rik, at de rike kan velge de beste skolene og de fattige må ta til takke med en utarmet offentlig skole. Men det er jo ingen på høyresiden som snakker om den type privatisering av offentlig skole. De snakker om at det skal være lettere å starte alternative skoler slik at man har et valg. Alle som går på privat skole i dag vet at Jens lyger. Vi trenger alternative til det offentlige. At vi har så høy utdroppingsprosent sier vel noe om det. Og helsevesenet: Vi har universitetssykehus i Norge som aldri blir utkonkurrert av det private. Det offentlige står sterkt og ingen har planer om å fjerne dette. Høyresiden vil gjøre det lettere å «kjøpe seg ut av køene», men ikke at privatpersonen betaler, men det offentlige, det er de som ikke kan ta unna så mange. Altså, skremselen om at vi får en større forskjell på fattig og rik virker ikke veldig reell, og igjen, hvorfor skal vi stole på de som skremmer?

Miljø. Jeg er for verning av Lofoten. Ikke for det, men jeg ønsker at vi skal bevare landet vårt der hvor det er som mest fantastisk. Jeg synes ikke vi skal bli mer avhengig av oljen i en tid der mange andre ser til alternative energiformer og inntektskilder. Vi henger etter i innovasjon fordi vi tror innovasjon er oljerelaterte dippedutter (Spør Innovasjon Norge…)

Hvem skal jeg stemme på da? Vel, ikke Arbeiderpartiet. Ikke SV, for de får ikke gjennomslag for noe når Ap mener noe annet. Miljøpartiet? Vel, det er mange som har stemt på dem, så vi er nok tydelig opptatt av miljø! Men jeg stemte altså på det partiet som både er innvandringsvennlig, miljøvennlig og attpåtil vil jobbe for meg, den næringsdrivende, og bidra til at jeg også en gang i verden kan leve av det jeg gjør.

Fattigdom. Jeg jobber med mennesker som ikke er innenfor LOs varme armkrok. De som har blitt sykmeldte, attførte, arbeidsledige og ikke makter å jobbe innenfor det New Public Managment-styrte offentlige. De som ikke tåler det nye, «effektive» tempoet og det å måtte lempe på egne kvalitetskrav og ykesstolthet. De som jobber «med mennesker», mennesker som har blitt til papirer, skjemaer, hastverksvisitter. Det kommer mennesker til meg med tårer i øynene fordi de ikke føler seg verdifulle, som ikke får vist hva de kan, som glemmer hva de kan, fordi de ikke orker å være i jobbene sine. De må tenke nytt – de må vekk. Hva kan jeg anbefale? Beklageligvis ikke noe innenfor det offentlige, for alle sier jo det samme. Så hva har vi igjen?

De fattige er de som ikke har jobb. Jobb er prioritering nummer én. Også for Jens. Og her har jeg sett hva som er gjort. Når Arbeidsdepartementets mailer ikke skryter over hvor mange de har flyttet rundt i statistikkene sine, melder de om trygdemisbrukere. Og så kommer «mine folk» og viser meg brevene de har mottatt. Den foregående regjering har leitet med lupe etter trygdemisbrukere og funnet dem overalt hvor de selv har utbetalt feil, (som er den største utgiften de har)  og ellers der hvor det ikke har lykkes å komme i jobb. Korrespondansen fra NAV virker truende, og jeg ser hvor det kommer fra. NAV skaper frykt, og det kommer fra regjeringen. Frykt kan skape angst kan hindre folk i jobb, bare så du vet det. Men det er altså de rød-grønne. Jeg er ikke sikker på at det blir bedre med ny regjering, men jeg er heller ikke sikker på at det blir verre.

Noen ganger lykkes det å flytte folk fra sykmelding og tilbake i jobb. Det som er litt dumt, er at det ofte er de samme som blir sykmeldt igjen og igjen. Det ser ut som at statistikkpynting er det eneste som er viktig for regjeringen, for ingen spør noensinne om de kan gjøre noe med organiseringen av arbeidsplassene som kan gjøre at de kanskje kan slippe å bli syk igjen og igjen. Men siden statistikken viser til «psykiske årsaker» kan vi jo slå oss til ro med at det er den sykmeldte det er noe galt med. Og dermed skjer ingenting…

De nye fattige har dårlig råd og psykiske problemer. Hvordan kan vi gjøre noe med det? Hvorfor spør ingen hvorfor?

Jeg har selvsagt mine tanker, som baserer seg på det som jeg driver med. Jeg synes vi bør ha mange flere arbeidsplasser som ikke er styrt etter NPM-metoden. Det kommer ikke til å bli gjort innenfor det offentlige på årevis, for det offentlige er for stort og vanskelig å snu. Så jeg ser ingen annen mulighet enn å gjøre det mye lettere å starte for seg selv. Privat, altså. Men der står Jens og er livredd for at private skal tjene penger. Derfor skal vi motarbeides for det det er verd. Jeg har gjort det jeg predikerer selv. Jeg driver en privat virksomhet av samvittighetsgrunner. Jeg kan, jeg vil, og behovet er skrikende, men ingen kan betale for det. Jeg må jobbe ved siden av for å få råd til å jobbe. Og der står Jens og er så redd for at jeg skal bli rik. Vel, jeg er langt unna det. Jeg er faktisk utenfor hele velferdsordningen vår, for jeg har ikke tjent nok penger, enda jeg har jobbet hardt. Dette er vel det som gjør at jeg under ingen omstendighet vil stemme Jens frem. Jeg må stemme på noen som vil meg vel, som vil at også jeg kan tjene nok til livets opphold, uten å si fra meg det jeg brenner og lever for. Jeg klager ikke, jeg har valgt det selv, men jeg føler det ganske personlig når han snakker om å ta fra de fattige og gi til de rike.

Men i år har jeg vært så heldig å kunnet stemme på et parti som står for alt jeg synes er viktig! En sterk velferdsstat som tar seg av de som trenger det, et godt næringsliv for de som ønsker å skape selv, en god skole (hvem vil vel ikke det i dette valget) og i bunn for alt: Et godt miljø. I hele mitt liv har jeg aldri følt meg så hjemme politisk, det er med god samvittighet og kjærlighet til mennesket og planeten jeg stemmer Venstre. Som jobber for enkeltindividet i fellesskapet.

Jeg er ikke overlykkelig over valgresultatet, helst så jeg at Venstre vant hele greien. Men ett sted må de jo begynne, og enn så lenge har de kjempet seg over sperregrensen. Jeg er veldig glad for at Venstre har blitt større. Jeg håper bare de vokser mer. Men da må de jo få komme frem og vise seg. Om de så bare vinner én kamp i regjering, så er det verd det. Ingen tror jo at de kommer til å bestemme alt. Vi så jo hva som skjedde med SV.

Men jeg er altså lettet over at venstresiden ikke vant. Og det er ikke fordi jeg er en egoistisk kapitalist. Det er ikke fordi jeg ikke vil de svake vel. Det er fordi jeg ikke tror at «de svake» har godt av å bli sett på som svake, vi må gi dem muligheten til å bli sterke. Siden det er det jeg jobber med, vet jeg jo at det går an. Det er fordi jeg tror at mennesker er ulike og har ulike behov. Det er fordi jeg vil ha flere i jobb. Det er fordi jeg ikke er så redd for Frp som Ap er. Det er fordi jeg er like redd for Jens som for Siv, men Jens er større…

Og når motstanderne av høyresiden roper Solidaritet! etter valget, spør jeg: Solidaritet for hvem? Nå har venstresiden jobbet for den alminnelige arbeidstaker i åtte år, nå synes jeg det er på tide at vi jobber for de andre. De som faller mellom alle stoler. Det er derfor vi har demokrati, for at alle sider skal ha muligheten til å bli hørt.

Til de som sier at en stemme til Venstre er en stemme til Frp vil jeg si: En stemme til Venstre er en stemme til Venstre. Den eneste måten Venstre kan bli stor og sterk på, er om folk stemmer på dem!

Nå tipper jeg at Frp kommer i regjering og får igjennom de sakene alle er enige med dem i, og at vi verken får et mer fremmedfiendtlig land eller et land uten økonomisk styring, sånn at Frp-trollet sprekker. Mitt ønske er at Frp får mindre gjennomslag for politikken sin enn de har fått gjennom Jens og hans Frp-angst, og at barn kan sove trygt om natten uansett hvilket opprinnelsesland de har. Mitt aller høyeste ønske er at politikk skal dreie seg mindre om Frp enn det har gjort i de senere år. Det synes jeg er mest skremmende: At Frp får så stor plass. De har ikke SÅ mange velgere, Det er motstanderne som gjør dem så mektige. Drit i Frp og sørg for å jobbe FOR de viktige sakene.

Jeg både tror og håper at de neste fire årene blir langt bedre enn spådommene fra sosialistisk side. Norge har nok ikke gått under likevel. Kanskje vi snart kan komme over all skrikingen og huske på at Norge er, tross alt, et godt land å bo i, og at det ikke er noen her som ønsker at det ikke skal være det. Det er bare litt ulike måter å se det på. Jeg forbeholder meg retten til å se det på denne måten: Dette valget ble en seier for individet, og et tap for systemet. Og mine øyne er det individet som er mennesket.

Advertisements

Posted on september 15, 2013, in Mennesker, Politikk and tagged , , , , , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: