Hva gjør vi med de kreative blant oss?

BildeHan er født med musikk i blodet, dans i årene, en idérik hjerne, bøtter av nysgjerrighet og masse energi. De tenkte at det måtte bli noe stort av ham. Hva som helst, nesten. The sky is the limit. 

Han var en sånn som endevendte bokhyllen når han kom nær den, og plukket fra hverandre lekene for å se hvordan de virket. Han trommet takten når folk snakket til ham og sjekket hvordan klossene oppførte seg hvis han gjorde det motsatte av hva han ble fortalt med dem. Han var uten tvil den nye Newton eller Einstein. Til og med i barnehagen sa de det, på den lille avdelingen hvor de ansatte så ham, studerte ham, fikk med seg hva han prøvde å kommunisere. Når han sa «deh», løftet de ham opp slik at han fikk se hva som sto på den øverste hyllen. Barnehagen var en lykkelig tid for lille Einstein2. Han ble stjernen i barnehagen. Han var den som dro alle med seg på oppdagelsesferd, og dagen var kaotisk, men god. 

Så kom den store dagen, da alle barna hadde fått ny sekk og pennal og sto i skolegården og hilste på rektor. Første skoledag. De var blitt så store! Skulle lære å lese bøker og allting. Første dagen var helt okei. De lærte ingenting, men det var helt okei likevel.

Så kom der mange dager. Lange dager. På en stol. Han som ville danse og dissekere og undersøke fikk ikke lov mer. Det gikk jo ikke, i et klasserom med 30 små barn, at hvert enkelt skulle få gjøre som de ville. Det sier seg selv. Livet var begynt – tiden med de store skuffelsene. School is the limit.

Årene går og målstyringen tar over. Læreren sier «han har ikke nådd målene sine. Han leser for sent, virker ikke interessert i matematikken, faktisk gjør han det helt feil. Selv om svaret er rett, gjør han det helt feil». Moren sier «Men hvis han hadde fått gjøre som han gjorde som liten, nemlig..» og læreren sier, «men det går jo ikke. Ikke i et klasserom med 30 elever.» Han som var lille Einstein dengang da han ble sett, er nå redusert til en feil liten dings som ikke får til noe som helst. For det er jo ikke han som skal finne ut. Han skal sitte på stolen sin og prøve å konsentrere seg. Det er ikke lett, mår man er full av musikk, dans og nysgjerrighet!

Motivasjonen synker. Alt er feil. Og for hver irettesettelse, for hver negative tilbakemelding, gir han mer og mer opp. Nysgjerrigeten visner, kreativiteten dør. Gleden over å lære noe nytt er ikke der lenger. Og troen på fremtiden forsvinner. Alt dreier seg nemlig om teori, teori og teori. Alt skal måles etter en målestokk som bare er feil. Og alt skal fortsette i det sporet til ungdomsskolen er over. Og så skal det fortsette i samme sporet i tre år til. Og så skal det fortsette i samme sporet i enda noen år, før man kan begynne med noe man ikke aner hva er. For ingenting virker viktig eller riktig i de voksnes verden. Alle skal bare sitte i ro og høre etter, ingen skal plukke på ting eller finne ut hvordan det låter. Det er en stille, stillesittende og kjedelig verden. Hvor skal min motivasjon komme fra?

Motivasjon er så mangt. For noen er karakterer motiverende. For andre er lærernes positive tilbakemelding motiverende. For andre er et konkret resultat motiverende. For noen er det motiverende å jobbe mot et mål, enten nært eller langt der borte i det fjerne. Men for den kreative, skapende, drømmende, aktive lille gutten, var alt bare en stor skuffelse. Han skulle ikke få finne sin vei på sin egen måte. Han opplevde nok at han ikke var fri. At han var kneblet og bundet fast på en lang reise inn i ingenting, i usikkerhet, i troen på at han selv ikke hadde noen betydning.   

Hvor han er i dag? Tja, si det. Han sitter kanskje hjemme foran pcen sin og flykter inn i en verden som ikke sier at han er feil. Han fikk kanskje sin trygd og begynte å dissekere fluer? Han ble i alle fall mast på av alle rundt ham at han måtte finne noe å gjøre på. Og kanskje han gjorde nettopp det. Kanskje han fikk seg en halvmotivert teoretisk utdannelse og dertil egnet jobb. Kanskje han kom til å tjene litt penger og kjøpte seg en delemotorsykkel til førtiårsdagen. Kanskje han fikk seg et helt ok liv. Men kanskje han sitter på gamlehjemmet og tenker på alt han kunne ha blitt, dersom noen hadde sett ham og forklart ham at de evnene han faktisk hadde var utmerkede. Tenk om han hadde fått troen på seg selv, fått lov til å utvikle evnene sine og at kreativiteten og nysgjerrigheten hadde blitt ivaretatt. 

Den virkelige Einstein sa at man ikke skal dømme en fisk etter evnen til å klatre i trær. Vi må heller ikke dømme en kreativ og aktiv gutt etter evnen til å sitte i ro og ta imot. Da vil han aldri utvikle sine faktiske evner, men tilpasse seg noe han bare kan bli middelmådig i.

En gang i det fjerne håper jeg at vi har kommet dit at små barn som helst vil klatre i bokhyller for så å lese den øverste, skal få lov til det. Det er gym, utforsking og lesing på samme tid! De som vil spille trommer og gitar til diktene av Arnulf Øverland, lage rockopera av slaget på Stiklestad og veggdekor av algebra? Det går selvsagt ikke i et klasserom med én voksen og tredve små, men hvem sa at det må være sånn? Det kommer jo an på hva vil vil med fremtiden vår. Jeg synes at de kreative blant oss skal få muligheten til å blomstre og utvikle seg på egne premisser, koste hva det koste vil. På sikt vil vi tjene så mye på det. Norge, landet med flest Galileier og Leonardoer, det hadde vært noe, hva? Men da må vi ikke kvele kreativiteten ved roten. Da må vi la dem få den friheten de trenger til å utvikle seg. Vi har helt sikkert nok av gode læreremner, noen uutsprungne nysgjerrigperer som ikke fikk lov da de gikk på skolen, men som kan tennes igjen til å ta skolen til et nytt nivå. Det er nå vi trenger dem UTEN kreativitetsdrept utdannelse. De som bare har lyst å finne på nye, ville ideer som de kan dra ungene med på. Jeg er sikker på vi har en gjemt ressurs et eller annet sted i den norske befolkningen av uforløst kreativitet som bare venter på å få velte ut.

Heiane så gøy det hadde vært.  

Advertisements

Posted on desember 16, 2013, in Uncategorized. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: