Jule-nav-hilsen fra en sosialentreprenør

Takk, NAV, for julebrevet jeg fikk av dere på julaften. Dere glemte bare å skrive God Jul.

Det er tidvis jævlig å være sosialentreprenør i Norge. Det er kanskje på tide å si fra, nå som regjeringen vi ha flere av oss. Det er økonomisk ruin å være sosialentreprenør. Og med det følger gjerne nedlatende brev fra NAV, og gjerne på selveste julaften.

En sosialentreprenør har gjerne hatt på seg noen sko som trykket. Det hadde jeg. To jobber etter hverandre som hadde psykiske arbeidsmiljø som forårsaket et høyt sykefravær. Det lærte jeg mye av. Så mye at jeg valgte å starte min egen bedrift som skulle være en motvekt på alle måter.  Den skulle bidra til å unngå langtidssykefravær, unngå sykdom og hjelpe folk å finne den rette veien tilbake til varig arbeid. Den skulle sørge for at folk forsto at de må ta vare på seg selv, sine evner og sin selvtillit. Bare ved å starte opp sørget jeg for at jeg selv beholdt  mestringsfølelsen og integriteten, og ved å se resultatene det ga, opplevde jeg mening med det jeg gjorde. Det beviste for meg at ved å ta på alvor disse behovene kan man klare nesten hva som helst. Og dermed kunne jeg vise andre også at alt er mulig. Hvis du bare vil, får du det til.

Jeg har bevist for meg selv at jeg får det til. Jeg trenger ikke bevise mer nå. Jeg føler meg ikke bundet til noen plikt om å vise at jeg får det til over lengre tid. Jeg har fått det til. Jeg er kjempeflink. Men innimellom går det den veien hønen sparker. Problemet er av økonomisk art. Jeg tjener ikke penger. Jeg må derfor ha jobb ved siden av. Eller i stedet. Men det er ikke lett å få til. Jeg er, i likhet med de fleste som kommer til meg, feilkvalifisert i forhold til det fryktelig firkantede norske arbeidsmarkedet.  Så jeg får kun tidsavgrensede undervisningsoppdrag i det private. Jeg er kjempeflink på det også, men min «feilkvalifikasjon» gjør det forholdsvis umulig å få fastere jobb i det offentlige. Så der står jeg, med et firma som ikke går rundt og en bijobb som hjelper meg å holde hodet over vannet noen måneder i året.

Jeg hjelper mennesker som er i NAV-systemet.  De har ikke råd til å betale meg, stort sett, så det er først og fremst når NAV betaler jeg får noe igjen for det. De kommer til meg når de trenger en hjelp de ikke kan få andre steder. Jeg hjelper, og det gir meg mening. Men det er ganske trist innimellom å vite at de sliter fryktelig økonomisk, med en inntekt dobbelt så høy som min…

Det hender jeg faller helt sammen. Som når jeg etter en sommer uten inntekt finner ut at lønnen min til høsten blir halvert i forhold til våren, da det så vidt gikk rundt. Det er da jeg prøver NAV, på ymse måter. Jeg har jo barn å forsørge, så jeg får like mye panikk som deltakerne mine når jeg ser det går gale veien.

De siste årene har jeg søkt mange jobber. De fleste har jeg ikke kommet til intervju til, og der hvor jeg har, har jeg blitt vurdert som interessant, men dessverre, noen hadde rettere utdanning.  Jeg har til og med hørt meg omtalt som konkurrent. Jeg har nemlig fått et ord på meg der ute, og det ordet er tydeligvis ganske godt. I min bransje har de ikke lært seg uttrykket «if you can’t beat them, join them». Det er enten «kjøp dem opp» eller «hold dem på en armlengdes avstand». Så der står jeg, da, uten særlig inntekt og uten noe ønske om å gi opp det vesle jeg har; et firma med et godt rykte, gode tilbakemelding og en mulig stor fremtid, men ingen penger. Kan ikke leve av det, skjønner du. Ikke enda, i alle fall. Sosialt entreprenørskap tar lang tid å etablere. Jeg skulle nok lagt det ned hvis det var noen vits i. Men det har ingen hensikt. Jeg har ikke tjent penger de siste årene, så jeg har ikke rett på dagpenger om jeg skulle erklære meg for arbeidsledig.  Jeg har ikke rett på annen støtte heller.

Mitt siste håp var å få NAV til å regne over om ikke jeg får for lite i underholdsbidrag. Det har jeg nemlig fått siden skilsmissen siden det var så stor forskjell på våre inntekter. Siden dengang har det jo bare gått gale veien med meg, og våre felles barn lider under det. Og jeg aner, som forklart, ikke hvordan jeg skal komme ut av situasjonen.

Julegaven fra NAV var å sette ned beløpet for underholdsbidraget, med tilbakevirkende kraft, slik at jeg skylder barnefaren penger. Begrunnelsen? «Skjønn – manglende bruk av evne (inntektsevne) 388 800». Jeg tjente kr 77 782, og det er min feil at jeg ikke tjente over 400 000. Derfor er det ikke så farlig med barna, jeg har forsømt min plikt ved å eie mitt eget firma.  Og pengene jeg skylder må jeg altså betale tilbake med de pengene jeg burde ha tjent. Fint å få det i julen, når jeg selvsagt har levd over evne for i det hele tatt kunne kjøpe julegaver. 

Manglende bruk av evne… Så utrolig hånlig. Jeg jobber på alle tenkelige måter med å bruke mine evner så godt jeg bare kan – det er jo jobben min. Den uttalelsen gir meg en solid følelse av at de anser meg som evneveik. De om det. Jeg skulle ønske at NAV evnet å ta i bruk noen menneskelige sider. Der er vi forskjellige.

Dette er altså ingen klage på barnefaren eller hva han betaler og ikke. Men det er noe med hvilke signaler NAV gir. Når jeg har prøvd alt og mye mer enn hva de fleste ville gjort blir jeg straffet fordi jeg har utdanning og har brukt den til å prøve å gjøre verden til et bedre sted. Jeg blir mistrodd og straffet fordi jeg tjener for lite. Det verste er ikke mangelen på penger. Det verste er ikke at jeg må si nei til alt mine barn ber om. Det verste er holdningene jeg møter på. «Du kan ikke velge på øverste hylle» – som om det er det jeg gjør. Som om jeg vil ta pengene deres. Eller, som om jeg tror jeg er noe som kan gjøre akkurat som jeg selv vil.

Jeg har mistet troen på dette landet. Det har ikke noe sikkerhetsnett. Det er ikke trygt å bo her. Hvis NAV skal gi deg penger, skal de samtidig ha sjelen din. Du kan ikke både få hjelp og tro du kan gjøre noe samfunnsnyttig. Norge er klamt, innestengt og mistenksomt. Det er ikke plass til oss som vil noe annet. Det er ikke plass til oss som ikke først tenker på penger. Norge er ikke landet for sosialentreprenører. Ikke bli det hvis ikke du må.

Jeg måtte. Jeg kommer aldri til å angre på at jeg prøvde ut evnene mine og fikk til å hjelpe mange mennesker. Jeg vil alltid være stolt over at mennesker har sett livet sitt i nytt lys i møte med min gode idé av en bedrift. Jeg vil bare alltid sørge over at jeg måtte finne på å gjøre det her. I dette landet hvor ingen skal skille seg ut.  Jeg er ytterst trist over at jeg, som ikke klarer å være A4, måtte bli født her.

Takk for julebrevet, NAV. Dere glemte å si God Jul, men dere fikk nå laget en egen julestemning i år likevel.

Advertisements

Posted on desember 27, 2013, in Uncategorized and tagged . Bookmark the permalink. 31 kommentarer.

  1. Hårreisende! Skjønner hvis du blir oppgitt over velferdssystemet vi har. Du kan forhåpentligvis klage på det vedtaket der? Flott at du forsøker å hjelpe andre og skaper din egen hverdag, takk for at det finnes sånne som deg. Håper inderlig dette løser seg på en eller annen måte…

    • Alle vedtak kan påklages – det gjøres til det NAV-kontoret en tilhører (men sakene kan havne hos Fylkesmannen).

      PS! Sørg for å purre på klagen: Dersom du ikke mottar svar på klagen, er det en sannsynlighet for at NAV av «ulike» årsaker ikke sendte saken til de som skal se på klagen.

  2. Konsekvensene av det omtalte vedtaket synes tunge – jeg skal ikke kommentere det. MEN:

    «Manglende bruk av evne… Så utrolig hånlig. Jeg jobber på alle tenkelige måter med å bruke mine evner så godt jeg bare kan – det er jo jobben min. Den uttalelsen gir meg en solid følelse av at de anser meg som evneveik.» – TVERT IMOT! Personen som har sendt deg vedtaket mener du er EVNERIK – og ved å tjene under 400 000 har du tjent mye mindre enn du med dine evner burde ha gjort. Du har evner til +400 000,- mener saksbehandleren.

    Har du misforstått hensikten med ordleggingen.

    På den annen side – kanskje NAV sier: «Trude…som kan så mye, burde ikke late seg til 77000 i året!» – og så prøver de å pushe på deg ved å presentere ultimatumet:

    » – Tjen mer! …ellers!»

    • De straffer meg økonomisk fordi jeg tjener for lite.

        Det er ingen motivasjonsfaktor. Det er en grunn til at jeg tjener lite, og det er jo at det ikke er grunnlag for det enda. Nav kjøper ikke tjenestene mine nå. De gjør det gjernenår politikerne innser at det er penger å spare på det. Men nå er det ikke det de prioriterer. Det er helt nomalt, og jeg burde selvsagt hatt en annen jobb. Men det har jeg altså ikke fått enda.
        Det nytter faktisk ikke å pushe. Jeg sitter jo ikke på de pengene selv og kan faktisk ikke sørge for det.
      • Det «nytter» å pushe – som i: De tvinger deg til å ta «en jobb» der du kan tjene mer. Vaskejobb, butikkjobb, hva som helst – bare du tjener mer enn 77000.

      • Jeg søkte engang på en jobb på nav, og fikk litt panikk for om jeg skulle få den. Hvis jeg plutselig satt der med mnnesker jeg ville sendt til Impulssenteret, og så kunne jeg ikke, fordi jeg var ikke der, men på nav… Men jeg ble ikke vurdert, så det var grunnløs frykt. Jeg forsto likevel hvor viktig det er for meg å kunne være der når det trengs.

      • «De» kan ikke «tvinge» deg til noe som helst – det er kun arbeidsgivere som kan ansette folk. Gjett hvor mange arbeidsgivere som er villig til å ansette en person som er helt feilkvalifisert som i tillegg har bein i nesen til å drive egen butikk…

      • @aMusic Det er ikke helt enkelt å få Vaskejobb, butikkjobb, hva som helst når man har god utdanning.
        Det er noe som heter overkvalifisert!!!
        De som ansetter vil ikke ha det for det betyr trøbbel!
        Lykke til til de som prøver på det. I tillegg har de jo myndighetene klart å innføre fagbrev både på vaskejobber, havnearbeidere osv.

        @Trude. Trasig historie du kommer med og en hån mot folk i din situasjon.
        Kanskje feilen du har gjort er at du har solgt kompetansen din altfor billig? Om du har eget firma med spesialkompetanse burde du fakturere på lik linje med Advokater, tannleger, privatleger, Ingeniøre, Datakonsulenter osv.

        Håper det går bedre med deg videre og
        Godt Nyttår til dere begge to og alle som leser bloggen og innleggene her.

      • Takk for tilbakemelding. Jeg priser meg ikke for lavt. Saken er at jeg jobber for mennesker som mangler jobb, altså de har lav inntekt. Jo dyrere jeg er, jo mindre sannsynlig er det at jeg får oppdrag. Den tryggeste måten for meg å tjene penger på, er å få oppdrag gjennom Nav, og det har jeg gjort i en årrekke. Men det er politiske føringer som avgjør hva Nav kan kjøpe av tjenester. Akkurat nå kjøper ikke Nav tjenester av meg, fordi de ikke har budsjettert med den type tjenester. Det kan jo forandre seg fort. Det er ikke egentlig det som er saken her. Jeg forstår jo at jeg må snu på en femøring og søke jobber og alt det der, og det gjør jeg. Problemet er at Nav alltid tror det verste om deg og prøver å straffe deg verbalt og økonomisk for det. Noen ganger går det ikke rundt, og da er vi sosialentreprenører blant dem som har null rettigheter. Det hadde nesten vært greit, om de ikke formulerte det som om du har misbrukt evnene dine. Det er tusen ganger mer krevende å drive banebrytende selvstendig arbeid enn å sitte på et offentlig kontor og motta 4-500 000 i året for å skrive sure brev.

      • @Trude

        Du misfortod meg litt. Jeg støtter deg 100%

        Jeg hadde priser mot næringslivet i tankene, der er det best med høy pris (sarkstisk ment) og jeg er godt klar over hvordan NAV(politikerene) tenker. Der er det først å fremst å begrense utgiftene.

        Ikke altid helt logisk utført riktignok. Eksempel på dette er bruk av hospitser til 15-20.000 i mnd istedenfor egne leiligheter eller hybler til 5-8000 i mnd for bostedsløse. Asylmotak er et annet eksempel og min etterutdanning også. Den koster rimelig mye via Norsk godkjent utdanningsløp som fører til en MCTS sertifisering som er en sertifisering du får hos Microsoft. Den kan taes directe fra Microsoft via nettet og koster da ca 15% av hva den gjør nå. Det er samme papiret du ender opp med.

        Jeg støtter deg fullt ut og tonen i brevet og konklusjonen er helt hårreisende. Kanskje de burde redusere lønnen til NAV ansatte som ikke greie å skaffe jobb til deg?eller sparke de! De utnytter jo ikke resursene og evnene sine heller.

        Norge og alle andre samfunn trenger flere som deg som våger å skape noe og ikke er redd for å prøve Stå på.

  3. Det var et kjipt julebrev!

    Nav er ikke alltid realitetsorientert om hvilken årstid vi er inne i, for å si det sånn.

    Erfaringene dine er ikke mye oppløftende. Heldigvis opplever ikke alle det samme som deg. Nav er jo ikke én person, men mange som jobber i samme etat. Derfor er det temmelig individavhengig hva slags samarbeid som er mulig å få med etaten.

    Jeg håper det ordner seg for deg. Det høres rart ut at du må betale mer fordi du har tjent mindre..

    • Jeg måtte en gang betale mer skatt fordi jeg tjente for lite… Jeg er ganske dårlig på å tjene penger. Men jeg er ganske god på mye annet. I Norge skal vi helst være mest opptatt av penger. Det sliter jeg en del med. Jeg vil heller forandre verden. Og aller helst skulle jeg ønske det var akseptert. Jeg dør innvendig om jeg må jobbe mest for pengenes skyld. Selv om jeg ikke ville hatt noe imot penger som bivirkning av alt arbeidet.

      • men er det ikke et gründernettverk som kan hjelpe deg med pengebiten av bedriften? I mine ører høres bedriften din ut som en naturlig samarbeidspartner til Nav – altså en som du kan levere tjenester til. Du har kanskje hørt om «Raskere tilbake», kanskje du kunne bli en del av et slikt team?

        Altså jeg vet ikke, men jeg det popper alltid opp noen idéer når jeg leser slike tekster.

      • Jeg har solgt tjenester til nav i fem år og kan systemet like bra som de fleste som jobber der, sett fra mitt ståsted. Men det forandrer seg hele tiden, og dermed gjør jo jeg det og. Men jeg er privat og alt er på anbud, og da må jeg være større enn jeg er i dag. Men jeg jobber med saken. Ingenting er avgjort, som de sier i regjeringen. Så lenge der er liv er der håp. Men så lenge der bare er håp, er jeg fattig. Hadde det enda vært håpløst… Da hadde jeg gitt opp med god samvittighet.

  4. Nå hadde det vært supert om jeg hadde Løsningen og kunne gitt den til deg. Æsj, altså!

    • 😁 ja, det hadde vært supert 😁 stort sett går det greit, altså. Jeg er på rett sted og kommer ikke til å angre på noe når jeg ligger på dødsleiet. Men jeg kommer ikke til å takke moder Norge.

      Men jeg bør jo takke alle dere som støtter meg. Dere er jo uvurderlige.

  5. Tusen takk for utrolig bra artikkel :)). Ønsker deg fra hjertet masse lykke til!

  6. 💖 deler denne jeg.
    Og håper det ordner seg for deg 💖

  7. Sosialt entreprenør

    Hei Trude, det du skriver berører mange som prøver å gjøre noe de brenner for men det er tydeligvis ikke Norge interessert i når jeg leser deg her. Ingen skal skille seg ut av det store samfunnet vi skal gjøre det samme det vil si gå på jobb ha fast inntekt og ikke prøv å drøme eller være ambisjøs det er det janteloven betyr. Jeg håper virkelig at du skiller deg ut Trude. Du må ikke la noen fortelle deg at din drøm ikke vil bli oppfylt. Ønsker deg et nytt år fylt av ambisjoner. Lykke til fra en annen sosialt entreprenør.

    • Ambisjoner og drømmer og å brenne og alt du sier er jo akkurat det motsatte av det Nav beskylder oss for å være. Det er derfor det føles så urettferdig. Du prøver å gjøre noe godt og bra og altruistisk, og så behandler de deg som en slamp. Vi sosialentreprenører må holde i hverandre 🙂 Det er sånn vi klarer å holde motet oppe! Lykke til til deg også!

  8. Du snakker for mange som oss som er lei av det Norske A4 system, det er kanskje verre her en i A4-Tyskland hvor jeg er fra. Kjenner flere som fikk ganske lignende brev fra NAV rett før jul!

  9. Resurssterke personer betaler stor pris for å bo i Norge! Lev og lær!
    En av oss som ikke gir opp! Sender deg lykke tanker! Godt Nytt År!

  10. Nå fikk jeg virkelig vondt inni meg! Dette er bare helt hårreisende, men dessverre ikke unormalt når det gjelder NAV! NAV sitter med makta i alle bauer og ender! Det MÅ det bli en slutt på!
    Helt utrolig at de kan ta ifra et menneske motivasjonen for å jobbe!
    Sender deg en stor klem og et ønske om at du fortsatt står på ❤ Ressurssterke personer som deg burde belønnes høyt!

  11. «if you can’t beat them, join them» tror du vet svaret selv, regner med at du vil tjene på å starte et a/s. Gi deg selv en anstendig lønn, så lenge det er penger til det, og gi deg selv sparken en periode mens du naver og jobber selvfølgelig for å så få jobb igjen når firma økonomien tilsier det. Synes det er en helt feil løsning moralskt sett, men ser ut til at det er det systemet er lagt opp til.

    • Jeg har et AS. Startet med å ha både et AS og et EPF, og det siste tapte jeg alt på. Det gir ikke dagpengegrunnlag. Dermed har jeg ikke klart å spare opp nok penger til å kunne «nave», som du sier. JJeg kan ikke få noe fra andre deler av NAV, heller, siden jeg eier ASet. Så det lønner seg bare å ha et AS så lenge du tjener nok penger til å ta dem ut. Nå har alt gått til husleie og regnskap og alt det andre som dreier seg om administrasjon. Litt demotiverende, men det kan jeg nesten akseptere. Det koster å starte noe nytt. Det er det som ligger i det å gå foran. Men jeg blir veldig sint av NAVs holdninger til oss som går andre veier. Får en følelse av at de er skikkelig sure og misunnelige. Men det er vel ikke der det ligger. Det er sikkert så rigide regler at de får slike holdninger til de de skal tjene. Det er om å gjøre å hindre trygdemisbruk, så mistro for all del alle. DET hater jeg. Det er den sikreste måten å sørge for at folk ikke gidder å jobbe eller gjøre noe for å bedre sin situasjon. For min del føles det som de gjør alt de kan for å hindre at jeg kan klare meg her i landet.

  12. Hei Trude. Her kommer en kommentar basert på egne erfaringer som selvstendig i 10 år, bruk det du trenger. Min opplevelse er at om du vil gjøre ting på din måte, så må du klare deg selv. De aller fleste Nav ansatte har ingen forutsetninger for å forstå din motivasjon og hva du bygger opp, de forholder seg i hovedsak til vanlige lønnsarbeidere. For å forstå ditt prosjekt må du ha bedriftskunnskap og gründerkunnskap, som er et helt annet felt enn det ansatte på Nav holder på med. Du vil derfor møte dette regelsystemet og denne forståelsen, som er demotiverende og oppleves krenkende for deg. Mitt tips er å alliere deg med nettverk/næringshage som driver næringsutvikling som kan forklare Nav at bedriftsutviklingen din tar tid, og sende en klage basert på det. Gi Nav innsikt fra en aktør som forstår prosjektet ditt. Gi deg ikke før de forstår, gå evt. høyere opp i systemet / involver en politiker med kunnskap og innflytelse. Du behandles urimelig med dette betalingskravet, det må rettes opp. En annen ting; med en god forretningside innen sosialt entrepenørskap kan du søke deg sponsorer innen næringslivet/finansinstitusjoner. Der finnes det kapital som kan gi deg det springbrettet du trenger for å få hodet over vannet. Seriøse, store bedrifter leter etter gode samarbeidspartnere. Da vil du få lønn mens du skaper næringsgrunnlaget til bedriften din. En sosial entrepenør skal ha som mål å skape verdier også i form av penger, det skal etterhvert gå rundt uten ekstern støtte. Gjør du ikke det driver du sosialt arbeid i mine øyne. Norge trenger begge deler. Vil du drive sosialt arbeid kan du som et annet alternativ søke opp en ideell organisasjon som kan bruke tjenestene dine og lønne deg. Sanitetsforeninger, Røde Kors, Kirkens Bymisjon er eksempler på organisasjoner som driver helse- og sosialetjenester, de trenger dyktige folk i sine systemer.I Haugesund driver sanitetskvinnene både revmatismesykehus og veiledningssenter for pårørende til rusmisbrukere. De har oppstått etter behov. Jeg har sett uforutsigbarheten i Nav sine kjøp av tjenester, det rammer også de store attføringsbedriftene. Hva som til enhver tid ønskes av tjenester i Nav svinger fryktelig fort. I perioder der bedrifter ikke vinner anbud må de permittere ansatte, noen må legge ned. Det er helt umulig som liten bedrift å satse på Nav som eneste bidragsyter, da skyter du deg selv i foten. Jeg er litt samme typen som deg, har gått min egen vei i 10 år. Jeg har valgt en tredje strategi, der jeg satser på å utvikle og levere gode tjenester til kunder med betalingsevne, fordi det er der jeg henter min lønn, og slik frigjør jeg muligheter for meg til å bruke noe tid på kunder med liten betalingsevne. I fjor fikk jeg et oppdrag der jeg ble underleverandør til Nav, via en større bedrift. Så nå søkes det deltakere fra Nav inn til meg – så lenge det varer. Jeg kan ikke satse på det som eneste inntektskilde, til det er altså stat og kommune for usikker som leverandør. Dette blir jeg ikke rik på penger av, men jeg klarer å leve av det, og har det godt med meg selv. Har vurdert å drive med sosialt entrepenørskap, har lest mye om temaet, men er usikker på om den driftsformen er for krevende for meg mht nettverksbygging. Det er krevende nok for meg å drive vanlig bedrift 🙂 En sosial entrepenør med stort hjerte i Stavanger er Arvid Nesse i Livsgledesenteret, han er veldig raus og deler helt sikkert noen tips. Om du ikke kjenner til disse sidene så kan jeg anbefale å lese her om sosialt entrepenørskap i Ferd: http://www.ferd.no/sosiale_entreprenorer/. New Page vant ikke anbud fra Bufetat/staten og la ned i 2010, Unicus har jeg lest sliter med å få nok oppdrag. Det er krevende å lykkes med å drive egen bedrift, det er krevende å lykkes som sosial entrepenør. Velg støttespillere og strategier med både hodet, hjertet og magen. God klem fra meg. Jeg ønsker deg alt godt.

  13. Hei. Kan jeg spørre hva du er utdannet til? Hvis du så høyt utdannet men da tydeligvis feilutdannet til alt?

    • Klart du kan spørre om det. Jeg så helst at jeg ikke leste en sarkastisk undertone i det, siden det gjør det litt vanskelig å svare saklig. Men jeg har altså en utdannelse fra universitetet og fra lærerhøgskolen, hvor engelsk og mediekunnskap er undervisningsfag, og fransk er et universitetsfag (mangler pedagogikk). Kunne tatt pedagogikk, men etter 20 år uten å bruke språket, trenger jeg nok adskillig mer enn det. Jeg hadde ikke tenkt å bli lærer, men å reise mye. Men jeg ble headhuntet til mange datalærerjobber, så jeg ble lærer likevel, og nå underviser jeg i engelsk. Men jeg får ikke undervisningsjobber i det offentlige, så da begrenser det seg. Det er ikke akkurat en veldig høy utdannelse, siden man skal ha Mastergrad i alt i våre dager. Dette tilsvarer en Bachelor. «Så høyt utdannet» er da dine ord, eller NAVs. Jeg vet ikke hva du sikter til.
      Det eneste jeg vet om min såkalte feilutdanning er at jeg ikke har fått jobber jeg har søkt på, som tilsvarer det jeg har kunnskap om, hvis vi ser bort fra undervisningstimene.
      Jeg vet ikke om du merket deg at jeg ikke klaget på akkurat det? Jeg klaget på tonen i brevet fra NAV, som er den samme tonen som blir brukt på alle som får avslag eller tilsvarende. Jeg synes ikke det er særlig konstruktivt, og for en etat som skulle hjelpe folk til å komme seg videre i livene sine hører det ingen plass hjemme. Det kan jeg mye om, for det er det jeg har jobbet med de siste ti årene. Dog uten den rette utdannelsen.

  14. Altså, hva skal man egentlig si til dette Trude?!
    Jeg har jo lyst å gi deg en god klem og si «Kjære deg, dette må vi få orden på!!» Men, så er det jo som du selv sier: Du sitter i den situasjonen som alle brukerne vi så sårt ønsker å hjelpe, fordi vi har vært der selv.

    Det trassige oppe i dette her er, syns jeg, at vi i 2014 fortsatt sliter så utrolig med et særdeles firkantet system (so much for «individuell tilrettelegging/tilpasning») og en jantelov som lever i beste velgående. Frivilligheten skal heises opp, men ingen vil betale for det. Det er ikke lov å skryte av seg selv, det man kan eller sine evner.. det er ikke lov å si hvor man tjener – eller at penger IKKE er det som er viktig for meg/deg. Og det er jammen meg heller ikke lov å si at jeg faktisk er veldig flink til noe, jeg har en spesiell evne, og den burde DERE (les: NAV, kommunen osv) faktisk bruke til noe fornuftig!

    Jeg har vært «under» NAV i en del år nå. Jeg er så «heldig» at jeg fortsatt for lov å få penger av dem. Det som ikke er så heldig at de sender meg på det ene kurs etter det andre, sender meg til leger, jeg tar masse tester og snakker med «smarte» folk. Jeg vet hva jeg vil jobbe med, NAV vet hva jeg burde jobbe med – og allikevel er målet nå «kontormedarbeider» i 50 % og uføre???!! Så da hjalp det ikke med fin utdannelse, masse verv, fine oppgaver, gode referanser, talenter, evner og grundig kunnskap?
    Mitt liv som arbeidstaker er over som jeg kjenner det, i en alder av 39 år, hvis jeg ikke mirakuløst klarer å finne en arbeidsplass som vil tilrettelegge for meg eller for eget firma på beina med en solid inntekt pronto. *hmmm*

    La meg falle inn i rekken av likegyldige, resignerte arbeidstakere – i stedet for å la meg bruke mine evner, kunnskap og glede. Jeg nekter, nekter å la meg kue, nekter å gi opp!
    Og det fornemmer jeg at du heller ikke gjør! Du har bare ikke funnet den riktige måten å angripe utfordringen på enda.

    Det handler ikke om å velge på øverste hylle, det handler om å finne noe som passer for akkurat deg – eller meg – sånn at vi evner å stå i jobben vår i mange år til. Skape verdier i samfunnet, mat på bordet til familien og skattekroner i statskassen!
    Masse, masse lykke til! 🙂

    • Tusen takk for fint innspill!
      Vi må nok påvirke politikerne her. Tenk så mye penger de taper på å gi folk 50% uføretrygd fordi de ikke bryr seg med å se etter en jobb de kan klare 100%…
      Vi SKAL bruke evnene våre. I alle fall hvis vi vil. Det er derfor vi er her. Meningen med livet forsvinner jo hvis vi skal gjøre noe vi oppfatter som meningsløst. Det går ikke an å si at vi skal ha ned den store forekomsten av psykiske problemer og ikke samtidig spørre hva som er godt for menneskene.
      Masse lykke til til deg også! Håper du får til det du vil før NAV plasserer deg på et kontor…

  15. Bare hyggelig. 😉

    Måtte lese innlegget ditt en gang til. Det traff altså så rett hjem – hele saken.
    Du er jo absolutt ikke alene om å ikke være A4 og tenke utenfor boksen, og jeg kjenner meg svært godt igjen i beskrivelsen av «å selge sjelen sin til NAV». Føler ofte at det er det jeg har gjort.

    Det som virkelig plager meg, fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, er jo at mange mennesker faktisk ikke «får lov» å bruke evnene sine. De presses inn i stillinger og jobber som de ikke verken liker eller trives med, og dermed er vi rett tilbake til depresjon, utbrenthet og lange sykemeldinger. I den grad hvert enkelt individ kan finne meningen med livet, så må det som minimum være å oppleve å ha et arbeid hvor man blir satt pris på, får brukt seg selv og sine evner og trives. Hvis hver dag fra 9-16 er meningsløs… ja, så er det vel i grunn ikke så mye mening?! Derav følger også ditt siste poeng her: Det nyter ikke å si at man vil ha ned den økte mengden av arbeidstakere sykemeldt/uføre pga psykiske lidelser, samtidig som det ikke spørres om årsak til dette. Den proaktive «føre var» holdningen synes å være helt borte.

    Mange takk! Et NAV kontor i min umiddelbare nærhet kan i løpet av uken forvente seg et «halvlangt» tilsvar på deres innspill i forhold til min arbeidsevne og handlingsplan. 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: