Kvinnefravær

IMG_0936Tenkte jeg skulle hive meg inn i diskusjonen om det relativt høye sykefraværet hos kvinner. For slik som debatten nå utspiller seg, konkluderer jeg med én ting: Menn og kvinner har ulike prioriteringer.

Som alltid.

Hvem er det som har høyest sykefravær? Jo, småbarnsmødre. Ikke de som har mange små barn, for de er enten ikke i jobb i det hele tatt, eller i redusert stilling som tar hensyn til livet med barn. Er konklusjonen at kvinner med små barn oftere er syke? Tja. Jeg tenker: Ikke helt. Og det er ingenting å tenne på alle pluggene for.

Jeg husker da jeg ble mor mor første gang. Da tenkte jeg at «nå kan jeg dø». Ikke fordi jeg hadde tenkt å dø, men fordi jeg nå hadde utført det viktigste jeg noensinne kom til å gjøre. Du kommer ikke over. Ingenting overgår det å sette et menneske til verden. Det var første gang jeg kjente på prioriteringene mine.

Jeg er en sånn som aldri blir syk. Det er jo selvsagt ikke helt sant. Jeg er nesten aldri borte fra jobb, og har jeg vært syk, er det ikke noe jeg driver og husker på. Så jeg faller ikke inn i denne statistikken over kvinnefravær. Men likevel har jeg behov for å forfekte kvinners rett til å være borte fra jobben. Spesielt siden vi på død og liv alle alltid skal være i jobb. For der finnes ting som er viktigere.

Kvinner og menn har alltid prioritert ulikt. Selv om vi har såkalt likestilling, så har vi ikke, og vil aldri få, de samme prioriteringene. Det hadde vært synd om vi gjorde det. Hadde ikke kvinner hatt andre førstevalg enn jobb, hadde det stått ille til med den oppvoksende slekt. Historisk sett har menn alltid prioritert jobb foran alt. Han var forsørgeren. Dette har endret seg litt, men fremdeles har menn langt lavere sykefravær enn kvinnen; fordi han prioriterer å gå på jobb. Ikke fordi han ikke er like mye syk.

Jeg har vært sykmeldt, jeg også. Jeg hadde en forferdelig jobb som slet meg helt ut, og min arbeidsetiske holdning tilsa at jeg gikk på jobb, uansett. Helt til en dag jeg klesset til mitt barn. Jeg var så stresset at jeg ikke tålte hans helt normale barnetrass, så jeg klabbet til ham. Vi ble begge veldig forskrekket, mens jeg fikk meg et slag i trynet. Der og da bestemte jeg meg for å gå til legen og be om å bli sykmeldt. Jeg kan tåle alt, men ikke at mine barn blir skadelidende. Prioriteringen var klokkeklar. Jeg ofrer ikke mine barn for en jobb som tar energien min fra meg.

Det har jeg fortalt mange som er i tilsvarende situasjon, for å fortelle dem at det er greit. Det er nå du skal prioritere. Du må vite hva som er viktigst for deg; familien eller jobben? Deg selv eller jobben? Sett i det lyset er det ganske klart hva man skal velge. Har du satt barn til verden, vil du også sette dem øverst. Jeg tror at mye av sykefraværet rett og slett ligger i prioriteringene. Jobb er ikke viktigst. Som kvinne sier jeg med overbevisning: Jobb ER ikke viktigst.  Ingen politiker i hele verden skal få meg til å tro at det er det. Mine barn og meg selv kommer først. Kun når disse elementene er forenlige med hverandre, kommer de ut på likt. Er barna syke, er jeg hjemme med dem. Er barnet redd, vil jeg være der. Ikke bare for barnas del; jeg bekymrer meg syk hvis jeg ikke får lov å ta det ansvaret. For DET ansvaret holder jeg hellig.

Det er kostbart å ha et samfunn med høyt sykefravær. Politikere foreslår sanksjonsmuligheter og pisk og smerter på lommeboken. Jeg tror ikke det vil hjelpe. For det kvinner lider mest av, er dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet fordi de ikke rekker over alt. Den dårlige samvittigheten er faktisk skadelig. Den medfører stress og negative følelser som faktisk viser igjen i sykefraværsstatistikken. Det vil ikke hjelpe mye å knipe enda mer igjen. Dårlig økonomi gjør folk redde. En arbeidsplass som krever mer, stresser mer. Hvis den sykmeldte ikke opplever at livskvalitieten blir bedre, vil resultatet være uføretrygd. Jeg tror at løsningen må ligget et helt annet sted.

Den eneste måten vi kan få løst «problemet» med kvinnefravær må være at vi ser at kvinner har andre prioriteringer. Det innebærer også innenfor husets fire vegger. Selv om mannen gjør mer enn tidligere, har ikke kvinnens ansvarsfølelse forandret seg nevneverdig. Ansvaret for at hjemmet ser bra ut, barna ser bra ut og har det bra, ansvaret for at de selv tar seg godt ut og at hele pakken lever opp til deres egne forventninger. Vi kunne godt ha justert noe på disse holdningene – det er ikke en naturlov at barn skal kjøres til ørten aktiviteter iført det riktige utstyret og med de rette vennene. Men det er DET samfunnet vi lever i. Og kvinnen setter familien først.

I verdens rikeste land som har kommet så langt med kvinnefrigjøring og hvor vi har så stor valgfrihet (trodde vi), må vi ta inn over oss at kan vi velge, så velger vi ikke bort familien når den først er der. Vi prioriterer den. Så kommer jobben og er den ikke forenlig med familien, så er det den som ryker først.  I mine øyne er det en riktig prioritering. Det som må gjøres for å få flere kvinner til å holde ut jobben, er å tilpasse arbeidslivet til disse prioriteringene. For kvinner VIL bli syke dersom de må prioritere ned det som er aller, aller viktigst. Det er en naturlov.

 

Advertisements

Posted on april 6, 2014, in Uncategorized. Bookmark the permalink. 1 kommentar.

  1. Så sant! Det er arbeidslivet som må forandre seg, siden de ikke kan gå inn i hjernen til alle arbeidstakerne og skru av følelsene via genmaniupulering! Enkelte yrker ville riktignok hatt like god nytte av roboter, men mennesker kan ikke erstattes overalt. Heldigvis! Så hvorfor prøver de hele tiden å få oss til å fungere som nettopp roboter i arbeidslivet? 😉 Våre myke menneskekropper tåler det ikke, det viser jo statistikken, vi er ikke laget av metall og ledninger og chip’er. Eller hva det nå heter alt de lager roboter av…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: