Disneydrømmer på en annen planet

 

Pressebilde

Pressebilde

Hvordan ville drømmene våre se ut hvis vi kunne lage våre egne drømmer, og ikke bare reprodusere Disneys? Hvordan kan vi vite hva det er vi savner, i dette kapitalistiske, skjønnhetsfikserte, perfeksjonistiske samfunnet hvor alle våre drømmer skapes i Disneyland? Hvor all realisme vris og vendes på og ingen eldes og ingen dør? Bortsett fra de som våkner opp igjen av et kyss, da.

Jeg har vært på teater. Absurd, groteskt, vemmelig, morsomt teater. All My Dreams Come True provoserer og friker oss ut litt, stiller de vemmeligste spørsmål og gir de mest irriterende svar. Hva er det vi savner? Hva er DET? Det… er vi. Og vi, vi leter og leter, prøver og feiler og finner ikke ut hva DET er, DET som gir de store tomme hullene i magen. Våre drømmer er ulike, våre gåter er forskjellige, men samfunnet leter og finner de samme svarene. DET er kjærlighet. DET er klær. DET er trening. DET er dop. DET er sex. DET er anerkjennelse. DET er skjønnhet. DET er respekt. Vi leter og leter og kaver og kaver til vi blir så tomme og triste at det i seg selv blir en konkurranse i hvem som er mest deprimert.  Vi spiser lykkepiller og tvinger barna inn i skapet hvor vi fyller dem opp med Disneyfilmer og en uvirkelig virkelighet, bare for å slippe unna.

Onkel Skrue er deprimert. Tenk, med alle de pengene, så er han deprimert og beklager seg til sin psykiater. Han vil ha pause. Pause fra jobb. Han vil ha kjærlighet. Han vil ha nye rammer. Han vil kjøpe nye rammer. Det går ikke. Medisin virker ikke. Penger virker ikke. Vi har alt annet enn DET, og hva er DET? DET er det vi mangler.

Snøhvit får sin prins. Og så lever de lykkelig alle sine dager. Eller, forresten. Hvor mange dager er det? Hvor lenge kan man bare VÆRE lykkelig. Forholdet går fort over i en ny fase og Snøhvit går på byen og danser. De høye og lave og tykke og sykt deprimerte går ut og danser og har sex og forteller sine tragiske historier om hvordan de ble sviktet av sine onde stemødre og laget spor av smuler som ble spist opp av fugler og så kom de til et hus som var av pepperkake. Ingen er lykkelige, uansett rammer.

Løsningen synes å være å legge fra seg illusjonene om at noe kan gjøres, eller skal gjøres. Du kan bare være lykkelig om du aksepterer at verden er som den er. Spastikeren sa så vakkert at man blir virkelig lykkelig når man gjør noe for andre. Men nei. Så tåredryppende selvsagt kan ingen bli rørt av. Verre saker må til. Blod, pikk og pistol. Provokasjoner. Men heller ikke DET virker. Ingenting virker. Vår rase er ødelagt, ødelagt av Disney og depresjoner. Men det er MULIG å finne frihet i tanke og handling – ved å grunnlegge en ny rase, på en annen planet.

All My Dreams Come True snakker et tydelig språk. Det tar for seg et samfunn som vi kjenner så altfor godt igjen, hvor jakten  på det perfekte følger oss overalt. Derfor møter vi her mennesker som ikke følger skjønnhetslovene. Hovedpersonene er riktignok helt vanlige. Helt vanlige, og helt ulykkelige. Han, fordi han ikke levde opp til sine egne forventninger om å redde verden, hun fordi hun ikke har en bra nok kropp. Fordi hun ikke er noen bra nok mor. Det er de «normale» som ikke passer inn, fordi vi lager oss bilder av hva som er normalt, som noe som ikke går an å leve opp til. De «unormale» har ikke det samme normalitetspresset å leve opp til,  de er der bare for å vise hvilke absurde krav vi stiller til oss.

Vi har nettopp sett en absurd forestilling. Men det mest absurde av alt, er at den får oss til å tenke over om det ikke faktisk ER sånn, at våre idealer er ganske så absurde, de også? Kanskje ikke mindre enn denne forestillingen?

Advertisements

Posted on mai 27, 2014, in Festspill, Kultur, Mennesker. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: