Norsk sykefravær er høyere enn i andre land

IMG_4227Det er ikke sjelden jeg slår ut med armene og sier: «Men SER de det ikke? Det står jo her på plakat!» Men de ser ikke. De leser ikke plakater. De leser kun rapporter. Den moderne Bibelen.

Jeg fikk en slik rapporthenvisning i e-posten min i dag. Rapporten som regjeringen viser til, heter «Høyere sykefravær i Norge enn i andre land». Den måtte jo hete det, for det var jo det de så etter. De skulle ha en rapport som viste akkurat det vi allerede visste.

Årsak? Nei, det var ikke så lett å si. Til det trengs mer forskning. Og det skal de få:  «I rapporten konkluderer man med at det er behov for ytterligere analyse og informasjon, blant annet om i hvilken grad forskjeller i institusjonelle forhold og velferdsordninger kan være årsak til at det reelle sykefraværet er høyere i Norge enn i våre naboland.»

Hvilket svar tror du de da får? Jo, at vi har bedre velferdsordninger, så det er nok der problemet ligger. La oss ta bort noen goder, så skal du se at folk blir friske med et knips.

Men så var det plakaten. Kan dere se litt på plakaten også, politikere? Dere leser aviser, ikke sant? Det står mye der. Mange enkeltindivider og deres fortellinger, men likevel. Ser du etter, ser du et mønster. Det mønsteret som jeg ser i avisene, ligner på det mønsteret jeg ser i veiledningsrommet mitt. Nå kan du jo argumentere med at man ser det man leter etter. Det er sant. Men det betyr ikke at det ikke er riktig. Det betyr bare at det er mer som er riktig enn det du leter etter. Så nå tenkte jeg at jeg kunne supplere den kunnskapen dere finner når dere leter under deres lyktestolpe, med det som jeg ser under min.

Under min lyktestolpe er der mange sykmeldte. De kommer til meg for å få hjelp til å komme seg ut av sitt slitne mønster. Hvis velferdsordningene hadde vært bedre, hadde de trolig tatt litt lenger tid på å komme i jobb igjen, men så blitt værende, og ikke fylle opp statistikken igjen og igjen. De hadde fått tid til å hele helt, før de tok fatt på en jobb de ikke ble syke av. Du tåler mer når du er helt frisk, enn bare nesten. Dessuten er det er mange som blir syke av jobben. Hvorfor skal jeg komme tilbake til.

Under min lyktestolpe finner jeg de menneskelige kanarifuglene. Begrepet henviser til gruvearbeiderne som for å finne ut om det var nok surstoff i gruvene, tok med seg en kanarifugl. Hvis kanarifuglen sluttet å kvitre, var det smart å komme seg opp igjen. Kanarifuglene er mer følsomme og reagerer derfor først når noe er galt. Eller bra, for den del. Menneskene som er slik, kaller vi høysensitive. Avhengig av hvilken lyktestolpe man leter under, kaller man dem gjerne med ulike navn. Professor Ulrik Fredrik Malt, som er psykiater, kaller høysensitivitet for nevrotisisme. Det er dessverre et negativt ladet ord som ikke er så anvendelig under min lyktestolpe, men er nyttig utfra rapporten som nylig har kommet ut i Nederland. (En rapport, Regjering! Den kan dere lese!)  Ta nå for gitt at alle har nerver. Å mangle nerver er veldig lite gunstig. Man må være litt følsom for å kunne fange opp fare. Det er fint at noen er mer følsomme enn andre. Men de som er det, er også ekstra utsatt. Elaine Aron som oppfant begrepet høysensitivitet har gjort mye for å ta bort stigmaet ved å være ekstra følsom. Derfor er det mange som ikke vil vedkjenne seg det mer sykdomslydende begrepet nevrotisisme. Men la oss si at det er det samme. Rapportens konklusjon er at det karaktertrekket som aller mest forårsaker sykdom og fravær i samfunnet, er nettopp dette. De lette etter en sykdom som kunne stikke seg ut som dyrest for samfunnet, men fant at det slett ikke var noen sykdom som kostet mest, men et karaktertrekk. Kall det hva du vil, men her er plakaten.

Vi trenger ikke ta for gitt at det er nøyaktig det samme, men det er i alle fall mye likt. Man er svært mottakelig for ytre stimuli. 20% av befolkningen er høysensitiv. Det betyr ikke at alle står i fare for å bli syk, men at gitt de feile omgivelsene, kan man i mye større grad enn andre, bli syke av det. Deprimert, utbrent, tom, alle disse diagnosene som man må bytte ut med jevne mellomrom, fordi det er så mange av dem. (Nevnte jeg plakat?) Når så mange høysensitive blir syke, er det en kjempeplakat om at noe er galt i samfunnet. Ikke hos menneskene det gjelder, ikke i velferdsgodene, men i samfunnet.

Jeg skal vise til enda en rapport. En verdensomspennende rapport gjort fra vår side ved NHH som viser at nordmenn gir svært lite rom for annerledeshet. Faktisk skårer vi langt nedenfor alle land vi ønsker å sammenligne oss med, hva alt annet angår. Og er det noe som kjennetegner veldig mange høysensitive, er det at de føler seg annerledes. De passer ikke inn. De har ikke plass til å følge sin egen magefølelse. Sin egen integritet. Sine egne krav til å gjøre skikkelig arbeid. Du finner dem i helsesektoren, i NAV, i læreryrket, i deltidsstillinger så de får råd til å bruke tid på kunsten sin. Når noen nå hisser seg i stolen og sier at de må da bare skjerpe seg og finne seg i å leve slik som alle andre gjør, vel, så er det akkurat det denne rapporten viser. Vi har utrolig lite rom for annerledeshet her i landet. Og det ødelegger faktisk helsen til de som ER annerledes.

Det er mange årsaker til sykdom. Det er et komplisert spørsmål. Men akkurat her har du faktisk et svar som kan løse en stor del av problematikken. 20% av befolkningen. Det er mange.  Funn som sier at det er de samme som blir syke gang på gang er vel egentlig en plakat, det også. Noen mennesker ER mer sårbare. Det nytter ikke å prøve å presse dem inn i en boks de ikke tåler, de vil ikke bli  mer friske av det.

Hjerneforskning rundt om i verden har begynt å dokumentere at dette er et fysisk fenomen. Det registreres i aktivitet i hjernen. Det betyr at også gamle Norge kommer til å tro på det etterhvert. At noen faktisk blir sykere enn andre under dårlige omstendigheter. Men det er som med kanarifuglen. Blir den syk, er det på tide å redde også de som er litt mindre følsomme. For de er ikke roboter, de heller. Til slutt blir de også syke. Og da sitter vi der, som har sett dette lenge og prøvd å forklare opp, ned og i mente, at «Måtte dere vente så lenge?» Ser dere ikke at et samfunn med mye sykdom er et sykt samfunn? Ser dere ikke at vi må FIKSE det, ikke bare ta pengene fra de som har slitt seg ut for dere?

Jeg har tatt opp i flere grupper av høysensitive mennesker hvilke arbeidstyper, hvilke arbeidsforhold og hvordan arbeidstid de ville trives best med. Det er ikke et entydig svar, men noen likhetstrekk er slående. Høysensitive ønsker å hjelpe, de ønsker å skape og de ønsker å føle mening med det de gjør. De har behov for å gjøre en god jobb. Akkurat som folk flest, bare veldig mye sterkere. De orker ofte ikke jobbe 37,5 timer i uken, siden hjernen deres faktisk jobber 3 – 5- ganger mer enn folk flest, om gangen. (Dette er forsket på og dokumentert gjennom fMRI). De ramler ut av det offentlige som besvimte fluer fordi de må løpe etter klokken med skjemaer og spisse albuer. Det er ikke dem det er noe galt med. Hadde de fått gjort jobben sin, hadde for eksempel pasientene fått god pleie, elevene blitt sett skikkelig, NAV-brukerne fått en hjelp som de hadde hatt nytte av. Det har nemlig de høysensitive spesielt behov for. De må mestre jobben sin. Ellers blir de syke.

Se på skoleverket nå. Det er ramaskrik. Og med rette. Men det er ikke nytt, lærere har sluttet i jobben sin lenge, de. De beste blir syke av at de ikke får tid til å gjøre den jobben de er ment til å gjøre. New Public Management er årsaken til sykdommen. Politikerinnblanding er årsak til sykdommen. Mistro er årsak til sykdommen. Overvåking er årsak til sykdommen. Først for de høysensitive, så for resten. Når ingen hører etter om kanarifuglen synger, stryker flere med.

Blant  kanarifuglene er det faktisk veldig mange som både vil og kan gi råd om hva som kan forbedres. Jeg vil anbefale at annerledeslandet Norge som ikke tåler annerledeshet prøver nye metoder for å finne ut av ting. Drit i å outsource rapporter. Spør de som har og har hatt skoen på. Du kan ikke bruke de samme metodene for å reparere samfunnet, som du brukte til å ødelegge det. Fritt etter Einstein.

 

Advertisements

Posted on juni 19, 2014, in Høysensitivitet, Jobb, Politikk. Bookmark the permalink. 21 kommentarer.

  1. God og velskrevet artikkel!

  2. Dette var knakende godt skrevet – jeg applauderer! Hilsen en kanarifugl, som nesten har sluttet å kvitre, men ikke vil…;)

  3. Hei Trude!

    Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

    Hilsen Magne i VG

  4. Veldig bra, Trude! 😀

  5. Ikke en eneste overbetalt politiker kommer til og lese forstå dette ..dessverre, men ellers veldig godt skrevet.
    Hilsen fra en allerede halvdau og utstøtt kanari.

  6. Det er nok ikke høyere sykefravær nå enn tidligere:

    Sykefraværet. Regjeringen dikterer forskere

    http://bit.ly/u5ZzJc

  7. Hei! Jeg er uføretrygdet og det er ikke noe gøy. Kanskje jeg er mer følsom enn det andre mennesker er.

    • Hvis du ikke vet om du er mer følsom enn andre, og ønsker å vite det, kan det hende at denne testen hjelper deg: http://www.hsperson.no/:/hsp/:/Dr._Elaine_Arons_Selvtest.html
      Det går selvsagt også an å være syk uten å være særlig sensitiv 🙂

      • Jeg gikk 12 punkter som stemmer godt. Heldigvis ikke mer.

      • 😀 Det trenger ikke vær noe heldigvis ved det. Hvis du er ekstremt sensitiv for et par ting, er det kanskje vanskeligere enn å være bare veldig sensitiv overfor seksten. Veldig sensitiv betyr jo også at du føler positivt sterkere også. Poenget er egentlig bare at man må ta hensyn til det, så man ikke blir utslitt. Ikke utsett deg for mye for ting som føles for sterkt. Det er ellers ikke noe problem å være sensitiv, sånn i utgangspunktet.

  8. Sykeliggjøring skaper sykelighet. Jeg mener jeg hadde inget valg.
    Samarbeid under tvang….

    Mener jeg kan bli en god bioingeniør. Men sykeliggjøring under tvang, forvansker dette…

    Mener at alle ansatte på asp, ahus, burde tvangsinnlegges for å skjønne hvordan jeg hadde det!

    Jeg kan nok ikke gå ut i arbeid nå, men det er pga ahus….!

    De har sykeliggjort meg, go brutt meg ned…!

    Helsevesenet er udugelig faenskap i mange tilfeller…..På tvang….
    De tror de hjelper pasientene, men noen ganger ødelegger de….(de klarer ikke å tenke på at pasientene er der på tvang).

    Som en person engang sa det, «det er bare ett halvt år av ditt liv»…..

    • Sykeliggjøring og tvang har aldri fått mennesker fremover. Helsevesenet har blitt bedre enn det var til å tenke at mennesker skal ha et godt liv, i stedet for bare å hindre sykdom, men de har et godt stykke igjen. Legevitenskapen er ikke på friskhetens side. De tjener ingenting på at folk er friske. Så lenge penger er måleenheten på alt, må legevitenskapen ha penger igjen for det de jobber med. Det er ikke en haug med mennesker som klarer seg selv. Oj, det var kynsisk. Men jeg tror det er en del sant i det.

  9. Takk for ditt innlegg 🙂 Det er godt og lese at det er noen som har forståelse for hvordan vi har det. Det er så slitsomt og ikke få det 😦 Jeg får ingen iallfall. Og det tar sakte livet av meg. Foreldre,brødre,arbeidsgiver, venner. Ingen forstår, og når jeg prøver og forklare. Så får jeg bare det samme svaret: Nei, nå må du slutte. Du er nok bare litt depressiv, og det er jo noe alle kan bli det. Du må jo bare komme deg ut litt mer. Ikke bare sitte hjemme og sture for deg selv.» Jeg er så lei av og få det svaret der slengt i trynet. At neste gang så kommer jeg til og bare kutte ut den personen som sier det til meg. Men igjen takk skal du ha for posten din. Det er godt og bli «sett» av noen 🙂 Ha en strålende søndag 🙂

    • Du er dessverre ikke alene. Jeg blir veldig lei meg når jeg hører at folk sier at «du er nok bare depressiv». Det er jo i så fall en svært vond sykdom, og ikke noe «bare» i det hele tatt. Og ikke noe en bare knipser bort. Da hjelper det i alle fall bedre med omsorg og respekt, og ikke formaninger.
      Men ja, en god løsning er å kutte ut de personene som ikke aksepterer deg som du er, og heller oppsøke mennesker som gjør det. Vi har bruk for alle typer mennesker, så ingen bør prøve å være noen annen enn de er. Da går vi glipp av verdifulle ressurser.
      Håper du har en strålende søndag, du og!

  10. Høysensetive kan være det fordi samfunnet tillater det, hva gjorde de høysensetive i gamle dager med trangboddhet, støv og skitt dårlig mat etc etc? Skulle vært artig å dopet ned en høysensetiv så han kunne våkne i opp i Bombay til bråk og mas, foreldre må aldri tillate barna sine å bli så pysete. Høysensetive vil bli flere og flere med ettergivne foreldre som ikke tør å snakke til barna sine. Rart vi ikke hører om høysensetive i innvandrermiljøet???

    • Poenget er at samfunnet ikke tillater det. Før i tiden var det flere stille steder. Det var lettere å stikke seg vekk.
      I slike steder hvor det er mye bråk og mas er det faktisk ofte høyere dødelighet og lavere gjennomsnittlig levealder.

      Det har alltid fantes høysensitive, både blant mennesker og dyr. Det er de høysensitive dyrene som passer på de andre så de ikke utsettes for fare. De får faktisk arten til å leve lenger, fordi de andre dyrene hører på dem.

      Det er mange kulturer som respekterer de sensitive. Jeg ønsker i grunnen at mennesker i den vestlige verden kunne blitt flinkere til å respektere sine medmennesker, enten de nå er sensitive eller ikke. En slik kommentar som din er ikke sensitiv. Det er flest av slike i samfunnet. Det er nettopp slike kommentarer som gjør at mange sensitive ikke lærer å tro på seg selv, og blir mer sårbare. Foreldre som lærer barna sine at de er verdifulle i seg selv, får trygge barn, eten de er sensitive eller ei. Og de sensitive blant disse hører du ikke om som sensitive, men som mennesker som gjør en positiv forskjell i samfunnet.

      Det er for øvrig ikke rart at man ikke hører om høysensitive i spesielle grupper. Vi har så vidt begynt å høre om trekket i det hele tatt. Det er først i de siste tiårene man har begynt å forske på dette som karaktertrekk, og all denne forskningen viser at du tar feil. Du vil ikke oppnå noe bra ved å tvinge folk til å trosse sine karaktertrekk. Historien har utallige bevis på det, og mye litteratur om det.

  11. Takk for at det finnes fornuftige stemmer der ute som faktisk forholder seg til vitenskapen.
    Det er en god stund siden jeg leste om forskningen på høysensitive, og det er ingen tvil om at det er noe fysisk og ikke psykisk. Men som vanlig er det mange som lukker ørene og øynene, og nekter å se på vitenskapelige fakta. (regjeringen og politikere er spesielt flinke til dette)
    Høysensitive mennesker har ikke blitt dullet med og det er ikke noe «nymotens» greier. Det er en fysisk annerledes oppbygd hjerne. De som har hatt mye med dyr å gjøre burde absolutt gjenkjenne at dette er noe som eksisterer ellers i dyreverden også. Har nå f.eks 2 katter (bror og søster) som har opplevd akkurat det samme i livet. Søster er høysensitiv, mens broren er som katter flest. Helt greit det og ikke minst har du rett når du påpeker at det er en evolusjonsmessig grunn til det. Søster reagerer mye fortere enn bror på farer og har reddet dem begge fra reven flere ganger.

    På tide at vi åpner øynene og ser hvordan de høysensitive har det og ikke minst finner og bruker deres potensiale. For det har de, i bøttevis. De ser ting som vi «andre» ikke ser. De ser lettere folk som ikke har det bra, de kan lettere sette seg inn i andres situasjoner, de har enkelt og greit mange gode trekk som resten av folket ofte mangler (det er bare å lese et hvilket som helst kommentarfelt så ser du at empati og forståelse er mangelvare i dagens samfunn).

    Før kunne de høysensitive jobbe med f.eks gårdsbruk, gjeting av dyr, rolige lærerjobber og masse annet. I dag drives samfunnet med dette i fokus; produktivitet og effektivitet. Genererer masse penger og slikt, for all del. Men det er en sirkel som ikke kan være bra i lengden. Vi burde fokusere mer på livskvalitet ikke bare produktivitet. Men av en eller annen grunn så mener folk flest at alle burde jobbe maks og helst litt mer, og jeg skjønner bare ikke hvorfor. Det er jo ikke noe særlig liv i lengden og ikke er det nok jobber til at alle kan jobbe 150%.

  12. Fantastisk innlegg! Håper at noen politikere faktisk leser dette.

    Vi er under så stort press på jobben at det er en påkjenning bare å være det. Sjefer som blir sinte når du ligger hjemme med 40 i feber (bør da kunne tåle såpass!), sykepleieren som springer i alle retninger mens hun har dårlig samvittighet fordi hun ikke hadde tid å veksle et par ord med Fru Hansen.

    Dårlig samvittighet for det vi ikke rekker. Vi skal være tilgjengelige helst 24 t i døgnet, også når vi er på ferie. Vi skal springe fortere enn vi klarer, og gjøre alt mye raskere. Vi skal ikke være syke, noen gang! Helst ikke få barn som kan bli syke.

    Arbeidslivet stiller umenneskelige krav til oss, det er ikke rart mange faller fra og ikke klarer å holde seg fast på karusellen!

  13. Dette er så spot on at jeg griner. Jeg er i denne situasjonen – syk og sykmeldt igjen og igjen. Jeg vet jeg har massevis av kunnskap og ressurser, men jeg kjenner at jeg ikke får benyttet dem på en god måte, og istedet bruker kreftene mine på å tilpasse meg. Jeg er snart 40 og har fått den ene diagnosen etter den andre de siste 10 årene. (ikke av typen som tar livet *av deg, men som tar livet *fra deg).

    Jeg er ikke syk fordi jeg er svak. Jeg er egentlig vanvittig sterk, men alle brekker på et tidspunkt. Det kom ikke som noen overraskelse denne gangen. Kroppen «slår av sikringene» og jeg innser at det er en overlevelsesmekanisme.

    Men jeg ønsker, jeg vil og jeg skal i gang igjen. Jeg er ikke lat, jeg er ikke deprimert. Men det fins liksom ingen plass som er min….

    Takk for bloggen din, noe av det mest matnyttige jeg har lest på lenge.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: