Avisenes nye æra

Vi merker at det rasler litt avisredaksjonene. Uro. Folk kjøper ikke aviser. Annonser er ikke så innbringende som det var. Sluttpakker og innskrenkinger. Hva er det som skjer? Leser vi ikke nyheter lenger? Er vi ikke opptatt av samfunnet rundt oss? Er det ikke fryktelig om vi mister den fjerde statsmakt?

Jo, det hadde det vært. Men vi leser som aldri før. Vi leser langt flere aviser, men på en helt ny måte. Ja, det er internettet sin «feil». Men det er ikke lesernes problem. Det er avishusene. Hvordan skal de henge med i de nye lesemønstre?

Jeg kjøper sjelden papiraviser. Ikke fordi jeg ikke liker dem, for det gjør jeg. Elsker å lese en god avis. Kan bruke timevis på det. Men det er relativt sjelden jeg har tid til å sette meg ned og nyte en god avis, fra perm til perm. Derfor er det min luksus, når jeg er på besøk hos mine foreldre, når jeg er på kafé, å kose meg med avissverte. Går jeg glipp av noe? Nei. Jeg er ganske godt orientert om hva som foregår i samfunnet. Fordi jeg er på nett. Og der er papiravisens problem. Jeg leser mange aviser. Og hvis du leser mange aviser, vil du raskt se at det står det samme i alle sammen. Derfor er det helt unødvendig å betale for flere aviser. Det er bortkastede penger.

Men hva skal avishusene da gjøre for å få tilbake inntektene? De må tenke nytt. De må følge med i tiden. De må finne ut hva leserne vil ha. Ikke hva de klikker på på nettet, men hva de kunne tenke seg å betale for.

Nå vet jeg godt at ikke alle leser det samme som jeg, så mine tanker er ikke akkurat egnet til å snu opp-ned på dagens media. Men jo, akkurat derfor. Hvorfor skal jeg, som ikke har de samme interessene som Mannen I. Gata, kjøpe den samme avisen? Vel, kanskje vi ikke skal kjøpe en avis – men en sak?

Personlig liker jeg gravende journalistikk, jeg liker å lære noe nytt når jeg først bruker tiden min på å lese. Å få noen nye tanker og perspektiver. Det er ikke først og fremst journalistene som gir meg disse sakene. Der finnes noen journalister som biter, og de leser jeg med glede. Men det meste er klipp-og-lim og samme tankene som alle de andre avisene sveiper innom. Lettvint. Så jeg pleier å bla rett til kronikkene. Der står det mye interessant. De deles dessuten på nett, så jeg fanger dem opp før jeg får fingrene i dagens avis. Jeg skriver kronikker selv. Som oftest når jeg sender noe inn, får jeg til svar at avisene mottar så mange kronikker at de ikke kan svare alle engang. Hva det sier meg? At vi har mange skriveglade mennesker i dette landet, og at vi går glipp av mange interessante perspektiver ved å ikke få tilgang til dem. Her, kjære aviser, har dere en utømmelig kilde til godt lesestoff som ville gjøre det mer interessant å kjøpe aviser. På nett, selvsagt. En avis hvor det var lett for publikum å få delt sitt budskap med publikum, og hvor folk fritt kunne dele og spre kunnskapen. Skikkelige, velfunderte kronikker – ikke nettdebatt. Vel, nettdebatt, også, men det er ikke en form som passer alle. Derfor burde ikke alle aviser følge samme lesten, og appellere til samme irrasjonelle, ureflekterte debatt. Noen bør, men ikke alle. Mange ønsker å skånes fra slik nettdiskusjon hvor målet kun er å motargumentere.

Hvor avisenes inntjening skulle komme fra? Skikkelig, gravende journalistikk. Nå for tiden er vi så oversvømt av informasjon, at noen må gjøre jobben for oss. Sortere, trekke linjer, vise sammenhengende. Noen må bruke tid på all denne kunnskapen så det ikke fortsetter å være oppgulp av overflatekunnskap som er så kjedelig at folk ikke lenger gidder å bruke penger på avis. Noen må ta den tidkrevende jobben det er å skape mening av all denne informasjonen. Journalistens tid er ennå ikke over. Vi trenger ham. Men han må gjøre jobben. Jeg blir lei meg når jeg betaler for en avis og den kun har to sider verd å lese.

Når det er sagt, hender det at avisene er fylt til randen av godt lesestoff. Det er nesten like ille – hvis jeg ikke får tid til å lese det. Noe av det er ubrukelig etter noen dager, men det meste som er virkelig interessant, kan faktisk vente. Hos meg ligger det som nok en arkfane som gjør at pcen min blir treg og slår seg av helt av seg selv. Jeg MÅ jo lese artikkelen, men ikke nå! Hm, hva med en nettavis som ga meg muligheten til å sortere det jeg ville lese? Så jeg fant det igjen når jeg hadde tid?

Men hva så med det faktum at jeg leser BT, BA, Aftenposten, Huffington Post, New York Times, The Guardian, Altaposten og Agderposten, avhengig av hvilke fantastisk interessante artikler som står der? Jeg betaler ikke for alle dem – ikke tale om. I alle fall ikke når de klipper og limer innhold fra hverandre. Noe sier meg at avishusene må begynne å samarbeide. Nei, ikke ta hverandres saker, men innse at de er i samme båt. De er knappest konkurrenter lenger. Og i for liten grad utfyller de hverandre. Jeg ser for meg at nettaviser blir som private portaler. Hvor folk kan kjøpe artikler herfra og derfra avhengig av interesse. Skreddersøm ala reklamene til Google – bare at det er interesseområder som kobles mot journalistiske saker. Jeg vedder på at noen ville gladelig betale for slike tjenester. Mer kunnskap og forståelse om det du interesserer deg for, og tips til andre ting som kan være relaterte – det måtte være et bra medium. Tenker jeg.

Avisdød burde være et ikke-ord. Vi leser som aldri før, engasjerer oss som aldri før, deler artikler på sosiale medier på en måte som gjør at det burde være veldig lett å se hva folk vil ha. Vi vil lese mer! Det virker uforenlig med sluttpakker i alle avishus. Tenk nytt. Journalister: Vi trenger dere. Hvis dere bare vil gå ut i verden og grave for oss. Gi oss noen nye tanker. Gi oss kvalitet, og dere skal se vi betaler.

 

 

Advertisements

Posted on juni 26, 2014, in Uncategorized. Bookmark the permalink. 1 kommentar.

  1. Veldig godt innlegg, Trude! Tror du har rørt borti mye vesentlig i bloggposten din. Håper det når ut til noen redaktører og journalister!

    Jeg har delt det på Samfunnspraten, klikk deg inn dersom du vil se hva slags kommentarer som ligger til innlegget ditt.

    Håper innlegget ditt blir mye delt!

    Lenke: https://www.facebook.com/groups/samfunnspraten/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: