«Oppreising for de innadvendte» og utadvendte…

tosomhetElin Ørjasæter har edle motiver når hun skriver kronikk som heier på de innadvendte. Men når hun påstår at «det er de introverte som skaper mest positive endringer i verden» får jeg flashbacks til barndommen og krøller i magen. Barnet i meg tenker «Aldri får jeg være blant the good guys», men det er mye refleksjon bak det jeg nå skal si om at vi må ikke trekke frem grupper som bedre, eller dårligere, enn andre. Vi trenger alle typer mennesker.

Jeg er vokst opp i en kristen slekt. Det var da det sank inn over meg at de faktisk mente at kristne mennesker er bedre enn andre jeg forsto at jeg aldri kunne kalle meg en kristen. Å tro at du som gruppe er bedre enn andre bare fordi du tilhører den gruppen, er bare ikke en god egenskap. Dermed slo hele konseptet seg selv i stykker i mine øyne. Jeg, som ikke levde i en boble av kun kristne mennesker, kunne med selvsyn se at det var feil, og kunne dermed reflektere over det. Det å tro at du er bedre enn andre bare fordi du er på det rette laget, det er ikke bare lite intelligent, eller en lite god egenskap, det gjør at du kan la være å gjøre så mye mer for å være et godt menneske. Mitt første verdivalg dreide seg om akkurat det: At du er ikke bedre enn andre fordi du befinner deg i den rette gruppen. Og ved å foreta det valget, plasserte jeg meg selv «på den gale siden», selv om min eneste ambisjon noensinne har vært å være et godt menneske.  Som ekstrovert, som trenger mye respons, var ikke det noe behagelig valg å ta, men nødvendig. Så nå, når gode mennesker igjen er på banen, heter de introverte. Det kan jeg ikke bli om jeg prøver,  uansett hvilken test jeg tar. Dermed ble saken en helt annen for meg, enn en «oppreising for de innadvendte». Det ble nok en definisjon av det «gode».

Når Ørjasæter setter de to gruppene introvert og ekstrovert opp mot hverandre, tenker jeg omvendt stigmatisering. De introverte kan godt trenge en oppreising, for de har nok som gruppe blitt oversett i det moderne samfunnet, men de må ikke presenteres som bedre enn ekstroverte. Jada, det finnes introverte som har gjort verden til et bedre sted, men det finnes også ekstroverte som har gjort det. De har forskjellig måte å gjøre det på, men det ene er ikke bedre enn det andre.

La oss for ordens skyld definere begrepene introvert og ekstrovert. Hvis vi skal bruke Jungs definisjon, dreier det seg om hvor vi henter energi fra. Introverte henter energien innenfra seg selv, mens ekstroverte henter energi fra andre (evt ting). Denne definisjonen er lett å forholde seg til, men det finnes forskere som ser på nye og mer anvendelige definisjoner, som dreier seg om hvor man får anerkjennelse fra, eller graden av behov for anerkjennelse. Andre igjen sier at det er  graden av «sensitivity to stimulation.» Men dette har altså ingenting med hvor godt menneske du er. Men la oss for guds skyld bruke denne definisjonen, i stedet for den som så ofte ellers brukes, for den usynliggjør så mange: Det er ikke gitt at en introvert er sjenert, det er ikke gitt at en ekstrovert er brautende. Hadde det vært sånn, hadde jeg vært mer tilbøyelig til å være enig. Men verden består ikke at de stille og de bråkete.

Eksempel. En introvert person bruker gjerne mye tid til indre refleksjon og kommer dermed opp med egne tanker basert på observasjon. En ekstrovert snakker kanskje med mange mennesker om temaene og kan dermed komme opp med nye tanker basert på ytre erfaring. Hva er best? Ingen av delene, vi trenger begge deler.

Tilsvarende: En introvert person kan gruble mye uten å få brynt sine tanker opp mot andres. En ekstrovert person kan snakke og snakke uten å lytte og dermed ikke få brynt sine tanker opp mot andres. Hva er best? Ingen av delene.

Introverte og ekstroverte utfyller hverandre ofte. En introvert person kan ofte trenge en ekstrovert til å bane veien i mylderet av snakkende mennesker, mens en ekstrovert kan trenge en introvert som foretrekker å lytte og observere. Det er dog ikke sånn at en ekstrovert ikke er flink å lytte og en introvert ikke er flink å snakke. Det er heller ikke sånn at en ekstrovert nødvendigvis liker å snakke om hvasomhelst og en introvert ikke liker smalltalk. Men siden en ekstrovert er av natur avhengig av å være med andre, er det en dyd av nødvendighet å bli flinkere på å tolke koder, eller å lage sine egne, for å få nok energi. En introvert trenger ikke det like mye, siden energien gjerne hentes alene eller sammen med kun én. Det kan føre til at de ikke blir så godt trente i det sosiale. Men det er ikke gitt. Man lærer mye av observasjon også.

Poenget til Ørjasæter er at vi trenger også de som ikke brauter i arbeidslivet. Det er en viktig sak hun forfekter. Vi trenger alle – vi har ikke råd til å holde noen utenfor. Ikke økonomisk, og ikke menneskelig. Vi taper på alle plan ved å lage et ensartet arbeidsliv. Vi trenger de som kan være spontane, som tåler å bli avbrutt i tide og utide, og vi trenger de som kan jobbe konsentrert og gå dypt inn i saker. Vi trenger bibliotekarer og vi trenger forelesere. Vi trenger forskere og vi trenger selgere. Noen gang er det praktisk å jobbe i team, og noen ganger er det nyttig å følge én tråd uten for mange meninger. Vi trenger folk som er gode på detaljer og folk som er gode på oversikt. Vi trenger folk som er flinke til å forklare, og vi trenger folk som er flink å skrive. Noen har  flere av disse egenskapene, men det er ingen god egenskap å «kunne» gjøre alt samtidig. Derfor er det best å hente ut de beste egenskapene hos de ulike arbeidstakerne, og jo ulikere de er, jo bedre kan det være. (Og der så jeg behovet for en god megler oppi det hele). Vi trenger alle typer mennesker, og uansett hvilken kategori folk faller innenfor, kan noen være mer empatiske enn andre. Det er empati som skaper en bedre verden. Å kunne føle hvordan andre har det og prøve å gjøre det bra for dem. Det har ingenting med ekstroversjon og introversjon å gjøre.

For å skape en bedre verden tror jeg at du må ønske å gjøre det. Det kan du gjøre på den måten som passer deg best. Du kan gjøre det som Sokrates, for eksempel, som vandret rundt i Grekenland og snakket med folk (ekstrovert) , du kan gjøre som Ghandi og protestere stille og personlig med ikkevold (introvert), du kan gjøre som Martin Luther King jr og holde store taler for store forsamlinger for å forbedre verden (ekstrovert). Om du er et godt menneske, bør du bruke dine egne egenskaper for å forbedre verden på din egen måte.  Og la ingen av dine egenskaper hindre deg i å nå målet. Jeg er helt for at ekstroverte og introverte sammen og hver for seg skal gjøre jordkloden til et bedre sted å være uten at noen skal tro at den ene parten er bedre enn den andre. Det blir ikke en bedre verden av det! Derimot BLIR den bedre dersom vi alle får bidra med våre unike ressurser. Verden. Ikke bare arbeidslivet.

 

Advertisements

Posted on juli 17, 2014, in Kommunikasjon, Mennesker, Uncategorized. Bookmark the permalink. 1 kommentar.

  1. Jeg er veldig enig med deg her, Trude. Vi trenger forskjellene. Jeg tror både de ekstra introverte og de spesielt ekstroverte blant oss har opplevd press for å forandre seg alt etter situasjonen. Ekstroverte får gjerne høre det når de prater for mye i klassen eller på jobb, mens de introverte kan føle at det er noe galt med dem fordi omgivelsene uttrykker bekymring over at de trekker seg. Det er mye bedre å fokusere på hva hver enkelt kan bidra med i ulike situasjoner heller enn å tenke i form av hvem som er best.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: