Kongen og Kapteinen – en reiseskildring

Kongens kjøkkenDet var bare Arve som ville ta heis. Utendørs heis – kan det bli bedre? Opp bakken, inn smauet, der satt der en fyr som sa at heisen ikke virket. Fyren, det var Kongen. Kongen av Antalya.

Kongen snakket engelsk, ikke bare sånn «liddl», men han sa «If I were you» og «Cheers mate». Og så visste han alt. Vi hadde tatt båten til Kemer tidligere på dagen, og Kongen visste alt om hvorfor turen var så billig, og hele historien bak. Vi visste at vi nok kom til å finne veien tilbake, for dette var nesten en bar. Nesten til og med en restaurant.

Gangen etter hadde vi sittet på en annen restaurant med utsikt mot havnen og bivånet en filminnspilling. Om han visste hva det var? Selvsagt, han visste hvilken skuespiller og hvilken film og hvor de skulle spille i morgen. Nemlig akkurat der, hos Kongen.

Han heter ikke Kongen. Han driver og skal lage til en restaurant med utgangspunkt i noe allerede eksisterende ved havnen. Klart han får det til, med alle han kjenner til. Planene er i orden, og det ser ut til at folk jobber med saken. Kongen selv, han er mest opptatt av mat. «Vil dere ha makrell,» spør han, og forteller hvor han har fått den fra, og viser den frem for at vi skal vite hva vi eventuelt skal ha lyst på. Makrell, ja. Klart det! Er det noe vi kan, så er det makrell! Så da snakker vi om fisk. Helt til Kapteinen kommer. Da snakker vi ikke fullt så mye om fisk som om fiske. Og båter. Arve holder på å gå fra konseptet – han er jo mer hjemme enn hjemme. Hadde han ikke vært dataprogrammerer, hadde han vært kaptein. Uten tvil. Så her gikk praten lystig.

«Da jeg satt i fengsel, » sa Kapteinen, «da jeg satt i fengsel laget jeg en båt. Den heter My Freedom og startet det jeg driver med nå. Det er min sønn som er kaptein på den, jeg driver og lager en ny båt. Jeg har forresten syv båter. «Hvorfor var du i fengsel?» «I killed a man».

Neste gang vi traff dem, var de på en kaffebar rett utforbi. «Come and join us! I haven’t seen you around for a while,» sier de. Det var varmt og regn i luften. Vi snakket om båter og fiske. Det finnes en fiskerestaurant i den andre havnen. En skikkelig stygg en. Folk elsker den fordi den er liksom så autentisk. Ja, sier vi, der var vi, og det er helt sant, den er dritsstygg og helt fantastisk. «HAHA! He’s my friend! Han svindlet meg en gang, vi drev business sammen, og så svindlet han meg!» Og så er dere venner fremdeles, sier jeg. Kapteinen ser ut som om det var et meningsløst spørsmål. Man kaster ikke bort tid på å bli uvenner. Han sluttet å drive business med fyren, men venner er de. Ikke dårligere enn at han plukket opp telefonen og fortalte restauranteieren at vi hadde sagt at restauranten hans var dritstygg og at vi elsket den. Rå latter i andre enden. «He loved it! He thought it was funny,» sa kapteinen om den sleipe, men vennesæle restauratøren.

Ja, det var båtene, ja. Hvilke båter var egentlig Kapteinens?  «Those at the very end. I’ll show you», og Kapteinen viser. Arve må le. Han hadde nettopp pekt på dem og sagt at «dette er mafia. Fine biler, ingen folk». Mafiabåtene var Kapteinens. Arve er ikke verre på det enn at han sier det høyt. Høylytt latter. Come on, I have a four wheeler. I’ll take you.

Mens vi satt der og drakk kaffe kom to damer. Hun ene der, hun lærte meg å lage mosaikk i fengselet. Og dermed var vi enda flere til bords. Mosaikklæreren viste oss bilder av ting hun hadde laget, og det var faktisk imponerende. Dyr, mennesker, stilleben, i ulike materialer av stort og smått. Hun var nå kommet for å lage bord til Kongen. Vi snakket om litt av hvert, folk kom og gikk og kom tilbake. Og så dro vi bort og så på båtene. Fikk sitte på med Kapteinens firhjuling. Og der lå den. My Freedom. Historien stemte. «Google me,» sa han. Bare sjekk. Alt stemte, ingenting var oppspinn og røverhistorier. Rettssak, historien om en full fyr som ville ta livet av både Kapteinen og familien hans. «It was me or him. I got seven years and I built the boat. Konen min besøkte meg hver uke.»

Tilbake hos kongen har noen kastet en sneip på taket og laget store skader. Kongen ser ut til å ta det hele med like stor ro som alt annet. Drikker te, prater med folk, viser dem planene sine. Det blir en bra plass, og mat, det kan han. Så det er bare å besøke restauranten når den er klar. Eller før. Restauranten er åpen, den, og bord finner du der hvor det er plass til bord. Ute. ikke inne, der er det jo skader etter sigarettbrann.

Historien ender ikke her. Den begynner ikke her, heller. Dette er en del av et eventyr. Det eventyret man lever hvis man er nysgjerrig, lar ting bare skje og er åpne for  å treffe mennesker. Det er ikke viktig for meg om historien er sann en gang, så lenge den gir livet perspektiv. Denne historien er en historie om pågangsmot, små begrensninger og store muligheter. Vennskap, samtaler i natten og felles interesser på tvers av kulturer.  Den er en historie om ferie uten den begrensende «all inclusive», hvor folk reiser i stim for å bo og leve på ett hotell med alt inkludert. Bortsett fra disse store opplevelsene og innblikk i andre kulturer. Kongen og Kapteinen finnes. Vi kommer til å snakke med dem igjen. Kommer vi tilbake neste år, vil de huske oss og huske oss velkommen. De vil huske hvilken fisk vi spiste og hvilke historier vi fortalte. Fordi dette var virkelige møter mellom virkelige mennesker, utenom det overflatiske salg og business as usual. When in Turkey, do as the Turks. For hvis du bare opplever innpåslitne selgere som skal ha deg til å kjøpe billige kopier, vil du aldri vite hva en tyrker er. Det samme gjelder for øvrig alle andre steder. Som de fleste andre steder. Tror du en bergenser er de som jobber på Torget i Bergen, tror du at en bergenser er mørkhåret og med spansk aksent.

Lev litt farlig, gå i bakgatene der hvor du ikke blir frarådet å gjøre det. Det beste som kan skje er at du møter konger og kapteiner og andre virkelige mennesker og får sett hvordan de fikser livene sine. Det er virkelig berikende.

God ferie!

Advertisements

Posted on juli 23, 2014, in Det gode liv, Jobb, Kommunikasjon, Kultur, Mennesker. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: