Politikerspråk er smittsomt

Ungdommen trenger å bli vist hvordan de skal åpne dører de ikke forstår.

Ungdommen trenger å bli vist hvordan de skal åpne dører de ikke forstår.

Jeg er i feriemodus, og derfor ganske velvillig innstilt og ser positivt på så mye. Jeg har til og med sett det positive i alt det som arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) har sagt i pressen i det siste. Men nå fikk jeg plutselig nok. Nå ble jeg kvalm.

Jeg har lest om Erikssons gode forslag til forbedring av NAV-systemet. At trygdede faktisk kan få rett til utdanning, er et skritt i riktig retning. Der har vært et par flere gode forslag, som vitner om at han ser at en del ting i hjelpeapparatet ikke virker. For det er et faktum at mange som ikke er i jobb  faktisk trenger hjelp av en eller annen art. Men nå har han slått seg på den samme retorikken som alle andre politikere med makt før ham: Skyt på de som trenger hjelpen. Eller er det journalistene som formulerer budskapet likt hele tiden? I så fall bør han be om å få lese korrektur før det kommer på trykk, for dette bidrar bare til at vi ikke kan ta dem seriøst, disse politikerne som skal sørge for at samfunnet fungerer. Når de kopierer hverandres formuleringer fra regjering til regjering leser jeg dette: Alle politikere sier det samme, og siden de gjør det, er det fordi de aldri får det til. Og det er jo fordi at de kopierer hverandres medisin, som de snart må forstå at ikke virker. Politikerspråk bidrar til å få politikere til å fremstå som dumme apekatter.

Sosialhjelp er smittsomt… Sa han virkelig det? Hvor mange ganger før har jeg hørt det? Det ringer en bjelle i hodet mitt som sier at dette har jeg lest politikere si før, og dette har jeg lest avkreftet av de som kan noe om det. Men la oss nå si at det er rett, bare for argumentasjonen sin del: SosialHJELP er smittsomt. Det er smittsomt  å ta imot hjelp. Kan det muligens si noe om at «hjelpen» ikke faktisk er hjelp i? Hadde det vært hjelp i, hadde de ikke trengt hjelp mer, da.

«Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) vil allerede fra nyttår kreve at alle ledige under 30 år skal i aktivitet. Hvis ikke blir trygdeutbetalingen avkortet.»    Han skal tvinge dem til å stå opp om morgenen, står det i overskriften. Hvem var det som sa det sist der inne i Oslo? Jeg er sikker på at jeg har lest eksakt samme setning flere ganger. Jeg håper nesten det er desken som er så fantasiløs, men det er en helt annen historie. Men til poenget. Her skyter vi altså på de som har problemet. Det har alltid vært vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet i Norge, som alle andre steder. Næringslivet trenger folk med erfaring, og du får ikke erfaring før du har fått jobb. Nå har vi en generasjon ungdom som ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet mens de er billig arbeidskraft, og vi har et stort problem foran oss hvis vi ikke gjør noe med den situasjonen. Det er ikke de unge som ikke vil, men de får ikke komme til. Vi har mistet så mange arbeidsplasser. Vi har ingen produksjon, ingen sjøfart, ingen jobber som ikke trenger en viss type kompetanse. Unge og fremmedspråklige er de som lider under dette, men de har ikke skylden. De har bare ikke kompetansen til å finne ut av det. Det er ikke rart, i og med at NAV ikke heller sitter på den kompetansen. Eller utdanningssystemet vårt, for den del.  De som ikke får det til, trenger ikke spark bak, de trenger hjelp!

En annen ting er selvsagt at dette grusomme språket stigmatiserer en hel gruppe. Trygdemottakerne. De er mange, de er ulike og mange av dem har ingen mulighet til å komme seg ut i det arbeidsmarkedet som er nå. De føler seg trampet på av denne retorikken. De leser «Er du syk, vil vi ikke tro deg, men tvinge deg og din lege til å innse at du har best av å bidra til statskassen», som om de ikke har en verdi når de ikke er med på dette arbeidsjaget som faktisk sender mange ut i sykdom, for dermed å bli stigmatisert. Dette systemet er det verste med Norge. Vi har liksom verdens beste velferdssystem, men man skal ikke ta imot uten å føle at en snylter. Da er det ikke verdens beste. Da er det bare penger.

Jeg merker at jeg gjentar meg selv. Igjen og igjen. Hver gang jeg leser medienes oppslag om disse snylterne. Jeg blir ikke bare like sint hver gang, jeg blir sintere og sintere. Det er fordi politikere overgår hverandre i en språkbruk som er idiotisk, frekt, stigmatiserende, upedagogisk, det strider mot alt jeg kan om kommunikasjon. Og det er mye. Politikere er smittsomme. De smitter hverandre. De bruker hverandres språk så de tror det selv.  Jeg tror at like mye som vi trenger en opprydning i NAV og i utdanningssystemet vårt, så trenger vi en språkvask blant politikere. Når de snakker som de gjør, tror de til slutt på det selv. Jeg trodde faktisk at Robert Eriksson var en fornuftig fyr som gikk inn i denne jobben med gode intensjoner om et bedret hjelpeapparat. Jeg krysser fingrene for at jeg hadde rett, men får absolutt mine tvil når jeg leser saker som dette.

Sukk. Det var sommerens raseriutbrudd. Nå skal jeg tenke grundig på dette, tar gjerne imot andres tanker og meninger, og så skal jeg skrive en kronikk. Saklig sådan. Men nå måtte jeg bare bli kvitt kvalmen.

Advertisements

Posted on juli 29, 2014, in Jobb, Kommunikasjon, Mennesker. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: