Hva er det med kunsten?

Kul veske
Jeg har alltid slitt med å forklare hva det er som er så viktig for meg med kunst og kreativitet. Det høres så pretensiøst ut å si at det er selve meningen med livet. Selv om det ofte føles sånn.

Jeg har opplevd mange ganger å gå forbi noe som er helt annerledes, helt nytt, helt utrolig kult, og kjent på en nesten elektrisk følelse av å leve. Jeg gjorde det igjen i går. Jeg gikk forbi denne vesken. Det vil selvsagt si at jeg ikke gikk forbi. Jeg stoppet. Spurte om jeg fikk fotografere. Viste den frem til alle guttene jeg hadde med meg. En veske – til gutter. Da må det være mer enn en veske, altså! De syntes minst like mye om veskene som var laget av LP-plater. Fremdeles vesker, og det var helt irrelevant. Det var kult. Det var glimrende påkommet, det var faktisk så speist og upraktisk at noen kommenterte at det er «en MÅ-ha-veske». Altså, folk kjøper sånt. Jeg blir bare kjempegira og kreativ i hodet. Får lyst til å prøve selv.

Hva er det med dette kunstneriske, kreative? Hvorfor appellerer det sånn voldsomt til meg? Hvorfor er det så viktig at jeg blandet det inn i karriereveiledningen jeg bedriver?  Det slo meg akkurat da. Hvis du har noe som du ikke trenger lenger, kan du bare bruke det til noe annet. Hvordan skal du komme på det? Jo, det er bare å bruke nye øyne, se det på en annen måte. Vær kreativ! I alle aspekter av livet er det den beste måten. Du får ting til hvis du tror det er mulig. Kunsten er at alt er mulig. Alt. Hvis du ikke har sett det før, er det bare fordi ingen har kommet på det enda. Derfor er kunst viktig.

Vi har et for snevert forhold til kunst også i Norge. Du skal ha den rette utdanningen for å bedrive kunst. Ellers er det bare dilldall. Det begrenser befolkningen. Nå, mer enn noen sinne, er det viktig at vi lærer å tenke nytt, tenke selv. Kunstfagene skulle vært noe av det viktigste vi har, fordi det åpner sansene, åpner tankene. For vi må lære å bruke vår kreativitet og skaperevne. De fleste barn har det helt til de begynner på skolen. Helt til vi blir styrt. Styrt til å gjøre som andre sier, til å være kreativ kun innenfor en snever ramme. Men tenk om kunstfagene begynte i barneskolen og dreide seg om å lære håndverket for å få til de rareste ting. For hva er det de lærer da? Jo, at alt er mulig! Bruk hodet ditt, nysgjerrigheten din, interessene dine og få til alt!

Det er det jeg prøver på med Impulssenteret også. Åpne opp tankene slik at vi ikke ser oss blind på de oppleste og vedtatte veiene som alle vet at ikke virker. Du kan ikke, som langtidsledig, kun sjekke nav.no for ledige jobber. De er ikke der, og hvis de er der, er det tusen andre som søker, og de har kanskje fordeler som du ikke har (som jobb, f.eks. Det ser bra ut). Da må du i alle fall fikse deg noen fordeler som de ikke har. Hva må vi? Jo, tenke nytt. Tenke umulig. For ingenting er umulig, det er bare det at ingen har tenkt det før, så du kommer først.

Hvis Antalya kun solgte denne vesken en masse, hadde den vært utroooolig kjedelig. Men de selger bare én. Da er den umåtelig spennende. Alt som er unikt er mer spennende. Hvordan få til det unike? Hvordan være unik?

(mer tekst under bildene)


Alle disse bildene er fra Antalya, Tyrkia. Jeg kunne valgt et annet sted  i verden, men det er nå her jeg er nå. Greien er at det jeg tar bilde av, er det som er unikt for denne byen. Ikke et bilde av Burger King eller Vero Moda. Selv om de har det her. Det som er det unike, det er kunsten, kulturen, kreativiteten. Det vakre eller det rare. Det provoserende, det som gjør meg glad. Jeg blir veldig giret av det. Det er det jeg ønsker at de som sliter med å komme seg ut i arbeidslivet også skal oppleve: Å være giret. Motivert. PÅ. Og den beste måten, det er å få lov å bruke ens egne, unike måte å se ting på. Fordi at det er det beste, mest spennende og mest salgbare.

Mannen som lager kobberfat er bare én av mange som jobber synlig med håndverk i Antalya. Det er påfallende at så mange stopper og ser på – lenge – og tar bilder. Vi ser altfor sjelden folk som gjør noe praktisk. Det fascinerer, og det sier meg at folk fremdeles liker praktisk arbeide, å se et produkt bli til. Vi må ikke miste det!

Jeg tror at det er det verden trenger. Skarpe, kreative hoder som tror at alt er mulig. Hvis du ønsker å få noe til, må du bare finne ut hvordan, og så gjør du det. Ikke på den måten som alle andre gjør det, eller på den måten som andre sier er lurt, men på den måten DU tror er spennende. Da prøver du til du får det til, og resultatet er unikt. Fantastisk, hva?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements

Posted on juli 31, 2014, in Jobb, Kreativitet, Kultur, Mennesker, Pedagogikk, Politikk. Bookmark the permalink. 1 kommentar.

  1. Vet du, det skal så lite til før vi ser verden annerledes, kanskje mer slik den er? Til daglig surrer vi rundt i den samme, lille banen av repetisjoner. Det er innsnevrende, om ikke annet. Jeg tror vi mennesker trenger variasjon og å se at en ting ikke er statisk, men ser forskjellig ut ut fra hvordan vi bruker dem og fra hvilken måte vi ser dem på. Jeg tror mange skaper og vedlikeholder hemninger fordi vi går i de samme banene.

    Når vi våger/klarer å åpne opp, så gir vi også rom for andre sider av oss selv. Særlig dem som lett stivner i mønstre tror jeg har godt av det. Kanskje vi ser nye ressurser av oss selv når rammene rundt oss ikke er trange og klamme mer?

    Som du skjønner så liker jeg innlegget ditt veldig godt, blir inspirert.

    Fint om du deler det i Samfunnspraten, tror andre også kan like det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: