Den kreative hjernen og skjemaet

Lett kaosJeg er mer enn gjennomsnittet opptatt av hjernen, og spesifikt av den kreative hjernen. Det kribler i hele meg, og ikke minst oppe i hodet, når jeg leser om den. Jeg har nemlig en sånn. Da jeg leste en forskningsbasert artikkel om at den kreative hjernen er mye mer kaotisk enn andre, nikket jeg bare gjenkjennende. Det er da lett å kjenne. Og sånn som de med en ikke-kreativ hjerne uttaler seg, er det ikke vanskelig å forstå at ikke alle har en slik hjerne. Noen kan faktisk tenke på bare én ting om gangen og konsentrere seg om gørrkjedelige ting i timer i strekk – og forvente at alle andre skal kunne det samme. Men det skal jeg fortelle, at det er feil. Alle kan ikke det, og alle bør ikke det.

Jeg leste en artikkel her om dagen om at du ikke bør kjefte på tenåringen din. Skriker du at de må gjøre sånn-eller-sånn, så hører de faktisk ikke hva du sier. De har mer enn nok med å reagere på hvordan du gjør det. Jeg kan relatere til dette også, jeg. Dersom hodet må reagere på det faktum at noen er sint på deg, kan det ikke samtidig forstå hva du sier. Den ene delen av hjernen bruker opp kapasiteten og forstyrrer evnen til å tenke. I alle fall hos de mest empatiske.

Sånn er det altså med den kreative hjernen også. Den jobber utrolig mye mer, og mindre strukturert, enn den «strukturerte». Det er så mange tankebaner som skal settes sammen, så mange sammenhenger som skal dras, at det er ikke plass til trivielt tull. Såsom skjemaer. Databaser. Regnskap. Åpne poster. Det gjør fysisk vondt å bli forstyrret av det når hodet er i kreativmodus, og oppleves ekstremt stressende.

Likevel er samfunnet vårt lagt opp slik. Alle skal kunne ha ansvar for sine egne skjemaer. Det blir stadig mer av det. For de som ikke er kreative i hodene sine har ingen forståelse for hva det innebærer. De koser seg med systematiseringen av en forholdsvis liten del av virkeligheten, og flott er det. Vi trenger sånne. Men vi trenger de kreative og. Selv om de virker ustrukturerte og ineffektive. Den kreative hjernen er IKKE ineffektiv. Men den er kaotisk.

Jeg tenker på Kenneth Sivertsen i slike sammenhenger. Husker dere han geniale musikeren fra Bømlo? Som var kjent for gitarspill, komposisjon og galskap. Og at han gikk dundrende konkurs fordi han ikke hadde orden i papirene sine.

Jeg tror at orden i papirene og kreativitet ikke går sammen. Joda, vi kan saktens klare å kombinere de to, men ikke uten at det går utover våre kreative evner. De kreative evnene er ikke bare evner, heller. De er behov, de er hjernens primærfunksjon. Hindre den utløp. og du kan volde mye skade. For den er ikke skrudd sammen til å være strukturert. Den vil bare bli halvgod strukturert. Og mennesket som bærer den vil være uforløst.

Vi er ikke opptatt av kreativitet i vårt samfunn. Det ser vi ikke minst i undervisningssektoren. Skolene har ikke mye kreativitet i seg igjen. Det er litt kunst og sånn, men det måles og strupes like mye som resten av fagene, og er ikke mat for de kreative hjernene. Og vi ser det i samfunnsdebatten. Kunst og kultur og sånn er tullball og lek og ikke viktig. Men det blir nok vi som blir svarteper.

USA, som vi liker å løpe etter og herme etter og sammenligne oss med, er mye mer opptatt av kreativitet. De beste skolene der har mye fokus på kreativitet. Forskning på den kreative hjernen foregår der, selvsagt. Ikke her. Det er trendy i USA å forske på den kreative hjernen. Så når de endelig har funnet ut hvordan den kreative hjernen virker og hvordan det har overføringsverdi til de mindre kreative, da har de vunnet kampen om fremtiden. De har de kreative menneskene. Ikke vi.

Det var de hersens skjemaene, da. Hver gang jeg tenker på ett, må jeg nesten brekke meg. De gjør meg dårlig, for de setter meg tilbake i all min kreativitet. Og når jeg er i en kreativ periode, hvor jeg for eksempel skal bygge opp en bedrift, MÅ jeg være kreativ for å komme videre. Men jeg MÅ også holde orden på en haug med ting som mitt hode ikke makter å holde styr på. For det er i tillegg til et ekstremt kaotisk hode med nevroner og transmittere som jobber overtid hele tiden. Sånt som andre ikke opplever. Vi trenger andre hjerner til å ta seg av slike ting. De kreative og de strukturerte er to ulike mennesker. Du kan ikke tvinge en ukreativ person til å være kreativ, for det går bare ikke. De er det bare ikke. Omvendt kan man ikke egentlig forlange at en kreativ person skal gjøre de firkantede tingene. Men det gjør vi, fordi at samfunnet vårt ikke er basert på at slike mennesker finnes.

Enn så lenge er det vel ikke så mye å gjøre annet enn å være den man er og håpe at man kommer gjennom denne ytterst ukreative epoken i vår historie, og vente på amerikanerne. Eller… Det går jo ikke. Kreative hjerner venter ikke. De går gjerne amok for å prøve å finne ut av hvordan løse denne floken. Så en eller annen kreativ skapning vil kanskje finne på et program som fyller ut alle tenkelige skjemaer for deg. Men hvem skal da finne på arbeidsplasser for de som normalt sett skulle hatt skjemautfyllingsjobbene? Tja, de må vel bli mer kreative, de da. De får bare vente på den amerikanske forskningen.

Advertisements

Posted on januar 11, 2015, in Jobb, Kreativitet, Kultur, Mennesker, Pedagogikk, Politikk, skole, Sosialt entreprenørskap. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: