Typisk norsk å være god

IMG_4525Da jeg så disse unge, norske muslimene som ville slå ring rundt synagogen i Oslo, fikk jeg flashback til ettervirkningene av 22. juli. Rosetoget. Wow, for noen fine mennesker vi er, vi nordmenn. Tar vare på hverandre når det gjelder! Så fint! Så godt!

Vi er god på ski også. Det var nok det Gro egentlig mente, da hun sa de bevingede ord. Det er typisk norsk å være god – på ski. Men det føles så uvesentlig i en verden full av terror og mens regnet slår som hardest i den milde, forblåste oppvarmede vinteren vi har fått. Spesielt når interessen for ski daler ute i verden. Det er ikke gøy å være best når det ikke er noen som bryr seg om det.

Jeg vet ikke om det er så typisk norsk å være noe som helst – egentlig. Det er typisk norsk å ha olje, men selv det begynner å bli et usikkert kort. Det er typisk norsk å kunne fiske også, men det er ikke det samme etter at all oppdrettslaksen har sluppet løs med tonner av lus.

Hva er det å være norsk? Ja, for dette har jo med identitet å gjøre, og da er det viktig. Den typiske norske nordmannen ble en stund påstått å være mannen i gaten som FrP sier de representerer. Ikke vet jeg, men selv DET ser ut til å slå sprekker. Mannen i gaten kjører ikke segway. Mannen i gaten synes ikke engang det er særlig viktig å sende ut godt integrerte norsktalende barn til utrygge land, selv om deres foreldre er derfra. Jeg tror vi må redefinere hva det vil si å være norsk.

Jeg tror vi må jekke oss ned et par hakk og tenke at det ikke er nødvendig å være best. Som lillebrornasjon med mindreverdighetskompleks var det viktig å slå Sverige. Nå er rollene snudd på hodet, og Norge er bare blitt superegoisten som plutselig har alt og ikke vil dele. Det har de faktisk sagt i Europa siden 1994. EU-valget. Jeg var i Europa da og så det med egne øyne. Det er ikke bra å være best. Å være best betyr at andre er dårligere. Eller egentlig: At vi tror at andre er dårligere. Vi får ikke mange venner av det.

Men venner, det er det vi viser at vi er, når vi er på det mest sårbare. 22. juli viste verden at Norge kan være god. Og ringen rundt synagogen er en god handling som har fått oppmerksomhet verden rundt. Vi har andre fine egenskaper i det norske systemet. Amerikanerne holdt på å le seg i hjel over våre idiotiske fengsler som var som luksushotell å regne. Helt til de så på tallene. Amerikanernes harde straffer gjør ikke fangene til trygge borgere. Våre gjør.

Vi har noen gode egenskaper her i landet. Det som heter dugnadsånd. Ta vare på hverandre. Trygghet. Naivitet. Det er slike ting som gjør Norge til en liten, trygg avkrok i verden. Helt til vi begynner å ta etter de som ikke har det så trygt. Helt til vi bevæpner politiet vårt, leter etter terrorister bak hver gråstein. Mistenker folk og jakter på de grusomste nyheter bare for å være «flinke». Det er ikke typisk norsk å være god journalist. Der finnes en og annen, men i det store og det hele presenterer media en verden som ikke er så himla topp. Enda den er mye bedre enn den var.

Vi har noen egenskaper her i landet som vi kan være stolte av. Vi har et sosialsystem som indikerer at vi ikke ønsker fattigdom og nød. Dersom det var dette ønsket vi fikk gnidd inn i ryggmargen, ville de som jobbet innenfor systemet hatt en mye hyggeligere jobb, hvor de faktisk fikk lov til å leve ut et ønske om å hjelpe. Tenk om identiteten til enhver saksbehandler var gjennomsyret av «det er typisk oss å være gode mennesker.»

Vi har et arbeidsliv som sier «alle skal med». Hadde vi ikke visst bedre, skulle vi trodd at dette var verdens mest inkluderende samfunn. Kanskje det er det? Men vi har det ikke i ryggmargen, for ikke alle er med. Det er de samme som ikke er med hele tiden. Noen er ekskludert. Hadde vi hatt i ryggmargen at det er «typisk oss å være gode på å få alle med», hadde vi gjerne fått det til. Vi har et grunnleggende ønske om å være gode. Men på hva? Tenk om vi virkelig hadde magefølelse for hva det vil si å være virkelig god, på bunnen og hele veien ut.

Vi har en sykelønnsordning som tilsier at alle skal få overleve økonomisk dersom de blir syke. Men siden alt måles i penger, blir vi skrekkelig misunnelige når noen slipper å jobbe og enda får betalt. For smerten de opplever som syke teller ikke, det er så vanskelig å måle. Det er pengene som avgjør om de syke skal hetses eller ei. Men tenk om det ikke var typisk norsk å være rik, men heller å være god. Hadde vi da ikke unnet disse syke å få bli friske igjen i eget tempo, slik at de også kunne få være gode for samfunnet igjen? For det ville jo være det de ønsket da. Hvem ønsker vel ikke å være typisk norsk når det er typisk norsk å være god?

Den typisk norske handlingen i Oslo heromdagen er ikke typisk norsk. Vi har sett andre steder at mennesker rundt om i verden viser sin støtte til folk som trenger det. Det er ikke typisk norsk, typisk europeisk, typisk vestlig. Det er typisk menneskelig. De typisk norske som igangsatte denne vakre handlingen var muslimer. De var ikke blonde og snakket kanskje til og med med en anelse fremmed aksent. Men vi kan være grundig stolte av dem, og ønske denne slags handling velkommen inn i vårt samfunn. For de er, som oss, mennesker. Vakre mennesker.

Det er typisk norsk å være menneske. Det er godt å være menneske når mennesket får være godt. La det bli typisk nok å være god!

Advertisements

Posted on februar 23, 2015, in Uncategorized and tagged , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: