Kundebehandling er vanskelige saker. Om skam og forbannelse.

Jeg har nettopp hatt en opplevelse som vekket min indignasjon over måten vi behandler mennesker med dårlig råd på, hvordan man tar det for gitt at alle er like, og hvor nedverdiget man kan bli. Og jeg innser at grunnen til at jeg blir så sint, og grunnen til at jeg trenger å si det høyt, er at jeg skammer meg ikke. De som gjør det, orker ikke å si fra.

For skam er noe man aller helst vil unngå. For alt i verden. Det er en utrolig nedrig følelse. Derfor kan man holde fattige mennesker nede. Man påfører dem skam, slik at de ikke sier noe.

Personlig har jeg foretatt noen valg i livet som jeg er stolt av. Jeg har latt idealismen min, min sterke rettferdighetssans, bli min yrkesvei. Det innebærer noen alternative valg til livsopphold. Mine penger tjener jeg utenom, i en relativt godt betalt lærerjobb som ikke er fast, men trygg nok for meg. Noen måneder er trange, men det er ikke så farlig, for jeg er veldig flink med penger. Jeg føler meg ikke fattig, mine barn føler ikke at jeg er fattig, så da er jeg vel ikke det. Men fast inntekt, det har jeg ikke.

Det oppdaget jeg da jeg ble overtalt til å kjøpe meg briller. Skulle egentlig bare på linsesjekk, men damen fikk meg til å innse at selvsagt trengte jeg briller, spesielt nå som det var salg, og ikke minst siden de hadde en brillepakke – en nedbetalingsplan som ville koste meg så lite i måneden at jeg ikke ville merket det. For første gang i mitt liv fant jeg briller som jeg kunne like å gå med. Alt var fryd og gammen, og da brillene kom, fikk jeg dem med meg selv om forsikringsselskapet ikke fikk det til å gå opp med en gang.

Lang historie kort. Jeg får gjenpartbrev av kredittvurderingen de har gjort på meg, og som vanlig viser den ingen betalingsanmerkninger og alt vel. Så jeg tror at alt er vel. Men så er det visst ikke. Jeg må selv ringe Nordea. Jeg må selv høre på at mannen på andre siden sier at han ikke kan stole på meg så lenge jeg ikke har fast inntekt. Jeg kan ikke få nedbetalingsavtalen.

Der sitter jeg med briller tilpasset to ulike øyne med skjeve hornhinner og progressive glass. Det er mine briller. Jeg har ikke råd til dem.

Jeg kunne ha følt meg bunnløs skamfull i denne situasjonen. Det er faktisk kun min selvsikkerhet og steinharde tro på at jeg selv har valgt å prioritere bort en trygg hamstertilværelse som gjør at jeg ikke skammer meg over min økonomiske situasjon. Det er min evne til å få lite penger til å nå langt, som gjør at jeg ikke reflekterer over at jeg har mindre enn andre. Som gjør at jeg ikke kom på at mine penger kunne være mindre trygge enn andres da jeg bestilte brillene. Som gjør at jeg ikke gravde meg ned i skam da Nordea ikke syntes pengene mine var verd å ta imot. Men forbanna, det ble jeg.

Jeg ble forbanna på vegne av alle de som føler seg fattige, som ikke har råd til å kjøpe seg briller fordi de ikke har råd til nedbetalingsplan. Som rammes av dette i mange andre situasjoner enn ved brillekjøp. Leilighet, for eksempel. Får du ikke lån, har du ingen mulighet til å kjøpe deg inn på et rimeligere boligmarked. Det ER billigere å eie enn å leie. Det ER billigere å være rik enn fattig.

Jeg er forbanna på vegne av alle gründere. For vi er alle i samme situasjon. Vi jobber med noe vi tror på, men faller utenfor en bråte ordninger som gjør det vanskeligere å være gründer. Dette må du nesten være gründer for å forstå, men siden jeg er det, gjør jeg det. Jeg er forbanna på vegne av alle gründere.

Jeg er forbanna på vegne av alle som jobber for vikarbyråer. Av alle som ikke får fast jobb og må ta til takke med prosjektstillinger. Av alle kvinner som i en småbarnsfase foretrekker å jobbe deltid for å få kabalen til å gå opp. Av alle som ikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet av ulike årsaker.

Jeg er forbanna på vegne av alle som får lite penger til å strekke langt. Jeg er forbanna på vegne av alle som velger annerledes, som får det til likevel.

Nordea, jeg er forbanna. Jeg synes måten dere opptrår på er fornedrende. Diskriminerende.

Jeg er glad for at jeg er forbanna. Alternativet hadde vært at jeg følte meg fornedret og skamfull. Det er i min egen forundring over at jeg ikke føler fnugg av det at jeg skriver dette. Jeg hadde aldri orket dersom jeg følte meg skamfull. Men her synes jeg faktisk at det er Nordea som har problemet. De skjønner ikke at det faktisk er sånn at de som må reflektere over hvordan pengene kan best fordeles, som ofte er mest til å stole på. De skjønner ikke at de gjør seg usmakelige ved å spille dommer over mennesker som ber om deres tjenester. De skjønner nok ikke at de gjør seg selv til dårlige kundebehandlere overfor mennesker som neppe vil glemme hvordan de har blitt behandlet. Skam sitter, nemlig. Og de glemmer at også folk uten fast jobb har venner. Og det som går via jungeltelegrafen, det er det som virker best.

Nordea er nok ikke alene om å opptre på denne måten. Men det er Nordea jeg har opplevd, og det er dem jeg aldri kommer til å snakke med igjen. Bare fordi jeg vet at de ikke forstår seg på penger og kundebehandling.

Og til alle butikker som selger slike betalingspakker; dere kan nok gjøre lurt i å sette dere inn i reglene før dere sender kundene deres ut i slike situasjoner. Det faller tilbake på dere også. Man må være gode kundebehandlere over hele linjen.

Kundebehandling er ikke egentlig så veldig vanskelig. Det dreier seg om å oppføre seg anstendig overfor alle kunder, uansett hvor forutinntatt man måtte være. Det dreier seg om å vite hva man selger. Det verste man kan selge er skam og fornedrelse.

Advertisements

Posted on februar 28, 2015, in Uncategorized. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: