Hva er sosialt entreprenørskap?


Silver liningSosialt entreprenørskap er å søke å leve av å løse ulike utfordringer i samfunnet.

Jeg har skrevet noen ord som jeg også har sendt til Innovasjon Norge, for å være med i diskusjonen om hva sosialt entreprenørskap er og bør være. Det lyder sånn:

Innovasjon Norge er i gang med en viktig prosess som blant annet dreier seg om å definere hva sosialt entreprenørskap skal være. Derfor er det viktig at IN får så mange innspill fra ulike aktører som mulig, slik at vi ikke definerer noen viktige aktører ut. Sosialt entreprenørskap har anledning til å være en enestående endringsagent. Mitt ønske er at Innovasjon Norge, og Norge, lar det beholde denne viktige funksjonen.

Samfunnet trenger sosialt entreprenørskap

Samfunnet har mange små og store utfordringer som det offentlige ikke har anledning til å ta seg av. Mange av disse utfordringene fører til store utgifter for samfunnet, og der er dermed nyttig for samfunnet at enkeltindivider eller private grupperinger tar seg av dem. Det er derfor samfunnsnyttig å støtte sosialentreprenørene økonomisk og ved å legge til rette for enklere arbeidsvilkår.

For å skape et godt miljø for sosialentreprenører, må vi se dem i sammenheng med samfunnet vi lever i. I hvilken grad trenger vi at målgruppen får den hjelpen som tilbys, og som de ikke får i det offentlige? I hvilken grad vil samfunnet tjene på at problemene blir løst? Denne tanken er minst like viktig som i hvilken grad klarer bedriften å bli økonomisk uavhengig innen en gitt tid. Sosialt entreprenørskap er for samfunnet i like stor grad som for sosialentreprenøren.

Sosialentreprenøren løser sosiale utfordringer

Sosiale utfordringer i dag dreier seg blant annet om fattigdom, ensomhet, utenforskap, psykisk uhelse, et økosystem i ubalanse med mer – globalt som nasjonalt.

Så lenge vi har disse problemene, fungerer ikke det offentlige godt nok til at de alene kan ha ansvaret. Problemene finnes på mange plan, i ulike grupper av samfunnet, og oppleves ulikt. Det finnes derfor ikke ett svar som kan løse alt. Summen av mange små kan bidra til bedre levekår for de som faller utenfor.

Typisk går sosiale utfordringer hånd i hånd med dårlig økonomi. For å skape arbeidsplasser av å hjelpe mennesker uten kapital må man tenke utradisjonelt – utenfor den alminnelige businesstenkingen. Gjør vi ikke det, vil mange gode hjelpetiltak aldri kunne se dagens lys. Derfor er vi nødt til å akseptere at visse former for sosialt entreprenørskap er viktig selv om det tar lang tid å gjøre den individuelt økonomisk bærekraftig. Dersom den er med på å skape et bærekraftig samfunn, er det sosialt entreprenørskap.

Det er tegn i tiden som sier at sosialt entreprenørskap presses inn i det ordinære arbeidslivets businessrammer. Det skaper så trange rammer at sosialt entreprenørskap mister sin funksjon.    

De store businessaktørene vinner definisjonsmakten

Vi ser at store aktører innen sosialt entreprenørskap får definisjonsmakten, fordi de er økonomisk bærekraftig i utgangspunktet. Vi ser mindre aktører få ta del fordi de snakker et business-språk som vanlige entreprenører kan forstå. Vi opplever dette språket som ekskluderende for en stor gruppe sosialentreprenører, og vi ser hvordan dette bidrar til at mange sosiale bedrifter ikke vil ha livets rett. Det som bekymrer mest med denne modellen, er at sosialt entreprenørskap da vil miste sin samfunnsendrende kraft, fordi den blir tilpasset status quo. Status quo er ikke endring.

Uante muligheter

I sosialt entreprenørskap ligger uante muligheter. Nettopp det at det IKKE er underlagt de samme mekanismene som det vanlige arbeidslivet, gjør at det kan påvirke og endre samfunnet til det bedre. Mange sosialentreprenører kjenner problemene fra innsiden og derfor kan se løsninger som andre ikke ser. Så lenge løsningene ikke er utprøvd, tar det tid å vise til resultater. Sosialentreprenøren har ofte en overbevisning som løper ut fra egenerfaring og har derfor en tålmodighet og en vilje som andre etablerere ikke har. Denne kraften er uvurderlig for samfunnet. Den må vi unngå å kvele ved å lage for trange rammer.

New Public Management ekskluderer

Historisk har bedrifter blitt skapt av mennesker som kan et fag, og ikke nødvendigvis business. Slik bør det være med sosialt entreprenørskap også. De bør få vokse frem av noen som kan det som behøves i samfunnet. En del av problemene vi har i samfunnet i dag stammer fra businesstanken New Public Management. Dette har ført til en målingskultur som skaper kortsiktig gevinst og en konkurranse som holder mange utenfor. For å kunne tenke langsiktig og inkluderende må vi tenke utenfor denne boksen. Sosialt entreprenørskap bør være denne arenaen. Sosialt entreprenørskap må være agenten som finner manglene i dette systemet og retter det opp. Det er avgjørende for at dette skal kunne skje at noen har anledning til å gjøre dette som sin fulltidsbeskjeftigelse. Derfor trengs midler utenfra. Her kommer det offentlige og Innovasjon Norge inn.

Innovasjon Norge spør: – Hvilken rolle bør og kan sosialt entreprenørskap ha i å styrke norsk næringsliv og offentlige tjenester?

Sosialt entreprenørskap bør være et tilskudd til allerede eksisterende tilbud. Ofte er det slik at mennesker som har møtt motgang og har opplevd skyggesiden av hjelpeapparatet, har tanker om løsninger som er ganske ulik det etablerte. Om man definerer et offentlig tiltak for vellykket fordi det har en suksessrate på 60%, er der likevel 40% som ikke hjelpes av tiltaket. Blant de 40% kan det ligge en ny løsning. I så fall utløser en utfordring en ny mulighet. Våger man å satse på det, har man løst flere problemer på én gang. 1) Utfordringen finner en ny løsning. 1) Personer som har en utfordring får være med å skape løsning og definerer seg ut av problemet. 3) Vi får et mer åpent og optimistisk samfunn som følge av at det er flere muligheter enn kun det etablerte (som ikke virker for alle).   Det er samfunnsgagnlig i seg selv.
Innovasjon Norge spør: – på hvilke områder kan sosialt entreprenørskap bidra med nye løsninger?

Vi bør ikke sette opp begrensinger. Vi vet ikke hvor behovene dukker opp og hvem som finner løsningene.

Per i dag ser vi at nye løsninger trengs innen rusomsorg, langtidsledighet, jobbskaping, psykisk helsevern, barnehage og skole, eldreomsorg, naturvern, dyrevern, klima. Fattigdomsbekjempelse, ensomhet. Flyktninghjelp. Ettervern og rehabilitering. Alle steder der hvor noen faller mellom stoler i det offentlige systemet.

Grønn energi, jobbskaping, ergonomi. Der hvor fantasien setter grenser i samfunnet generelt, men en eller flere har nye ideer til løsninger.
Innovasjon Norge spør: – hvilke rammebetingelser må vi endre på og forslag til konkrete tiltak for å komme et skritt lenger.

Hjelp til administrasjon og regelverk. Penger til å overleve tunge perioder. Penger til drift hvis det er nødvendig i en researchperiode uten inntekt. Muligheter til å selge tjenester til det offentlig i liten skala (utenfor anbud). Alt som gjør at gründeren kan fokusere på produktet i stedet for business så lenge bedriften er i en oppstartsfase med liten inntekt. Enklere skatteregler og momsregler for bedrifter som ikke tjener penger enda. (Eks: I dag må man ta bedriftens telefon som fratrekk fra inntekt selv om inntekt ikke tas ut. Det fører til administrasjonskostnader på nødvendig utstyr før det er mulig å betale for dem. Hardt arbeid gir inntekter kun til regnskapsfører).

Innovasjon Norge spør: – Hvilken rolle kan Innovasjon Norge spille i dette?

Navnet Innovasjon Norge tilsier at det er det offentliges støtteapparat for innovasjon. Innovasjon Norge bør ta innover seg at sosialt entreprenørskap virkelig er innovasjon. Når noe er uprøvd, bør Innovasjon Norge være de første til å stille opp.

Innovasjon Norge bør være den aktøren som er best på å tenke langsiktig. Altså bør de hjelpe bedrifter som trenger lang tid på å bli bærekraftig. (Muhammad Yunus brukte 20 år og fikk mye støtte!)

Innovasjon Norge burde hjelpe etablerere med økonomisk veiledning og rimelig administrativ støtte. Det bør være lettere å få tilgang til driftskapital i vanskelige perioder, dersom bedriftens aktiviteter er samfunnsgagnlige.

Innovasjon Norge må åpne opp for tjenester, og gjerne ha en egen avdeling for sosialt entreprenørskap. Denne burde være tverrfaglig, da sosialt entreprenørskap gjerne kombinerer fag og virkemidler. Dette gjør at de ofte faller mellom stoler. Men det er nettopp i disse krysningspunktene at innovasjonen ligger.

Utenfor boksen

Sosialentreprenører er typisk kreative. Noen er mer kreative enn andre. Både de tradisjonelle og de aparte ideene er verdifulle, men det er de mest kreative som kan føre til størst endring. Derfor bør en lytte til disse og unngå å kneble dem ved å sette dem inn i forretningsplanmalen. Forretningsplan-tenkingen som møter oss på etablererkurs og i Innovasjon Norge er tidvis veldig begrensende for de store visjonene. De bestemmer hvordan man måler visjoner, i markedsandeler og penger, mens de store samfunnsøkonomiske gevinstene ikke tas med i betraktningen. Sosialt entreprenørskap er først og fremst nyttig for samfunnet, og må måles deretter – først og fremst.

Skal vi løse problemene med rusmisbruk, langtidssykmeldinger, langtidsledighet og fattigdom, MÅ vi tenke større enn kortsiktig bunnlinje. Ønsker vi at de som er utenfor virkelig skal bli inkludert i samfunnet, må vi prøve og feile og løfte blikket fra forbrukersamfunnet. Mange sosialentreprenører ønsker å skape et bedre miljø, og hindre økt produksjon av produkter samfunnet ikke trenger. Innovasjon Norge må arbeide med å se økonomisk gevinst på en annen måte enn gjennom produksjon av fysiske gjenstander.

Business fremfor bistand

Sosialentreprenøren mener business. Hun eller han må ha noe å leve av. Dersom hovedinntekten kan komme fra entreprenørskapet, kan man ha dette som hovedprioritet. De fleste sosialentreprenører i dag trenger å jobbe ved siden av. Da må fokus deles og resultatene vil komme etter mye lenger tid. De fleste gir opp. Får man ha bedriftsideen sin som prioritet én vil man tidligere kunne måle verdien av ideen. Gi folk mulighet til å konsentrere seg om bedriften, fordi at det er eneste mulighet for faktisk å skape en bedrift av det. Derfor trengs driftsstøtte i en oppstartsfase.

Innovasjon er kreativitet er utenfor det etablerte
Jeg er veldig på nett med Bitten Schei, som sier at innovasjon handler om å skape rom for handling, for forskjeller og folk som ønsker å bryte grenser, og som krysser over kategorier fra de små boksene vi har en tendens til å være i. Det forutsetter tillit og evne til å ta risiko. Hun hevder at en kreativ person må være modig for å forfølge nye ideer, å våge gjøre feil til tross for kritikk fra andre. Det å bryte allment aksepterte regler, eller å strekke sine grenser, forutsetter mot til å forfølge drømmen. Å fortsette å gjøre dette i møte med skepsis fra andre, krever enda mer mot.

For å være kreativ må vi utvikle evnen til å syntetisere, evnen til å kombinere informasjon og kunnskap på en ny måte som gjør det nytt og nyttig. Kreativt arbeid velter eller snur om på eksisterende forestillinger og oppfatninger. En definisjon av kreativitet er at det er «en prosess som ødelegger ens sentrale oppfatninger til fordel for de som er bedre».

Derfor må vi ikke la oss begrense av den etablerte forretningsplanen. Man må være fleksible i forhold til hvordan man skal nå målet, og ha tro på at det finnes andre veier enn det som en forretningsplanmal skulle vise.

(Jeg har selv fått en NHH-professor til å bli riktig indignert på meg, da hans studenter laget en flott forretningsplan «basert på min forretningsidé». Jeg ble bedt om å evaluere og måtte beklage og si at den var ubrukelig for meg, fordi jeg ikke så hvordan jeg kunne bruke mine evner og kompetanse i denne forretningsmodellen. Planen var helt NHH, veldig flott og innholdsrik, men løste ingen av problemene jeg ønsket å løse).

Mange sosialentreprenører er det fordi de må

Mange sosialentreprenører finner meningen med livet idet de ofrer et trygt økonomisk fundament for endre samfunnet de lever i. Disse menneskene trenger ikke spille etter reglene dersom reglene ikke tillater dem å få det de ønsker. Det kan være sinne eller dyp omsorg for noe som driver dem til å fange de mulighetene som kommer deres vei. Ofte oppstår deres oppgave av en dyp forståelse av hva samfunnet trenger. Og de gjør det fra deres hjerter, og ikke fra egoet.

Sosiale entreprenører på sitt beste kommer opp med noe ingen andre hadde tenkt på. De er radikale, bryte regler og endre spillet, og har evnen til å engasjere andre. De har ikke noe annet valg enn å gå inn i hva som er deres engasjement med alle sine oppturer og nedturer.

Jeg selv kom opp med ideen til Impulssenteret da jeg selv var sykmeldt og så at tilbudene jeg trengte ikke fantes. I årevis var det kun de som trengte Impulssenteret som forsto hva det var. Det har endret mange mennesker, også meg. På veien kom jeg på en annen vei til målet, og mitt sosiale entreprenørskap nummer to dukket opp. Da har jeg bygget et renomme og et kontaktnett som gjør at jeg allerede på et halvår har hovedkontor i Bergen, filialer i Trondheim og Oslo. Alle jeg har med meg er sosialentreprenører, i og med at de bruker sine evner og kompetanser til å dekke behov som ikke dekkes andre steder. Dette viser meg at 1) Det tar tid, 2) Det er lærerikt, 3) man får med seg andre i samme situasjon og 4) at ideen kan bli til noe mye større hvis du bare er tålmodig og ikke hører på de som sier at det ikke går.

Penger?

Jeg nevnte ikke at jeg er fattig som en kirkerotte. Det er fordi jeg ikke er det. Jeg er rik på venner, mening, opplevelser – alt som mennesker tjener penger for å oppnå. Jeg vil gjerne tjene penger. Det hadde føltes både riktig og rettferdig. Men enn så lenge jobber jeg hardt og er usedvanlig tålmodig.

Jeg har sitert Bitten Schei i Mother Courage flere steder i denne saken. Spesielt det som dreier seg om kreativitet. Hun var med å sette sosialt entreprenørskap på kartet, og uten henne hadde jeg sikkert ikke ant at det var det jeg holdt på med.  Jeg er ofte veldig enig med henne i hva sosialt entreprenørskap er. Sikkert fordi vi begge tenker først med hjertet (uten at det betyr at ikke hodet er med!). Vi er sosialentreprenører fordi vi må, fordi det er det som er selve livet.

Jeg er Trude Sletteland og har drevet Impulssenteret AS i Bergen  siden 2007. Senteret har hjulpet mange mennesker som har slitt utenfor arbeidslivet med å få tilbake troen på seg selv og sine evner. Suksessen måles best i at tidligere deltakere stadig kommer innom for å slå av en prat. At NAV betalte for deres deltakelse gjorde Impulssenterets drift mulig i noen år.

De aller fleste av Impulssenterets deltakere har vist seg å være høysensitive. Denne nyttige lærdommen blir nå tatt inn i et senter som foreløpig ligger administrativt under Impulssenteret: Senter for høysensitivitet. De involverte er selv høysensitive og har ellers ulik kompetanse, slik at senteret blir et kompetansesenter med ulike spesialfelt innen høysensitivitet. Vi har ulike møtearenaer, foredrag og workshops og utvikler stadig samarbeidsplattformer.

Advertisements

Posted on mars 31, 2015, in Uncategorized. Bookmark the permalink. 1 kommentar.

  1. Audhild Arijana Aurvåg

    Flott Trude, stå på! Samfunnet og vi mennesker trenger deg !

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: