Samfunnskostnader og gode liv

Et godt liv, hva er det? Hva skal vi med gode liv? Det får da holde at vi lever i verdens rikeste land med verdens fineste by og fjord og fjell og daler? Ikke at vi får se noe særlig til alt det, så mye som det regner. Greien er at vi leser til stadighet om hvor heldige vi er. Og det er jammen rett, sett i forhold til så mange. Bare at det ikke ser ut som vi forstår hva det er vi har som er så bra. Jeg leste nemlig BT i dag om økonomiske prioriteringer.

Det er mange vakre land i verden. Tro det eller ei. Det er mange land med mye bedre somre enn her. Vi har et vakkert land, og det er viktig å ta vare på det. For det er det første i alle fall jeg tenker på når jeg funderer over hva som er bra med landet vårt. I Bergen tror jeg vi glemmer å tenke på det. Vi har i alle fall tre nye redselsfulle bygg som overhodet ikke passer inn. Spør hvem du vil. Vi har fått bygg som har overtatt rådhuserts rolle som utskjelt skamplett, og innholdet i de gamle blir stadig mer ensporet.

midnight reflectionsBergen er en fantastisk by. Den er det. Helt objektivt. Ikke bare har vi Festspillene og Nattjazz og Bergenfest, som viser kulturglede som mangler sidestykke, men vi har mange som bryr seg uendelig mye om byen sin. Menneskene her er fabelaktige. Tro det eller ei, du som kun opplever bergensere ned Karl Johan når Brann spiller cupfinale. Det er jo ikke så ofte det skjer, så vi har åpenbart andre ting å ta oss til. Som å bry oss om byen vår.

Men til tross for at Bergen er en by med åpenbare hurra-faktorer, er den også et speilbilde av hvilket samfunn vi lever i. Hva som blir verdsatt, hva som er viktig. I min løping rundt i byen som frivillig for festspillene er jeg både ambassadør og våken for hva som er viktig å vise frem, og bevisst på hva som gir glede og et lykkelig liv. For festspillene er en lykkelig tid.

Jeg har hatt gleden av å følge musikere, prate med musikere, se på akrobater, snakke med frivillige, med ansatte, med hele verden, på ulike språk og med det beste kroppspråk av alle; smil. Det som er viktig, er å få oppleve kultur, å utveksle tanker, å være sammen og å ha felles interesser å snakke om. Kultur binder sammen som ingenting annet. Det står i sterk kontrast til et egoistisk samfunn, for kultur skal og må deles for å ha verdi. Sjelden opplever jeg så mange smil, så mye godvilje, så mye takknemlighet. Alle frivillige som jobber gratis. De som øver som må ta det de får. Det er ikke plass til mange primadonnanykker. Dette er dugnad for felles glede. Tenk om verden var sånn!

I Bergens Tidende i dag sto det at Kommunen bruker for mye penger. Ikke på kultur. Heldigvis har bergenspolitikken forstått verdien av vårt kulturliv. Takk og pris! Det er ikke lenge siden Carl I. Hagen kritiserte Bergen for bruk av penger på kultur. Heldigvis vet våre politikere at Bergen holder seg flytende nettopp på det fantastiske kulturlivet vi har. Hvordan hadde vi overlevd denne begredelige forsommeren, hadde det ikke vært for at vi hadde så mye annet å glede oss til, i form av kultur?

Nei, Bergen bruker for mye penger på helse. Bergen må spare. Her:

«…..vil det bli iverksatt flere tiltak for å redusere forbruket på de forskjellige avdelingene i kommunen. Dette innebærer blant annet:

  • Nye normer for tildeling av hjemmebaserte tjenester.
  • Reduksjon i kostnader i barnevernet ved å gå kritisk gjennom tiltak og heve terskelen for å gå inn i nye saker.
  • Behovsprøving av økonomisk sosialhjelp til klær etter 13 måneder.
  • Sosialhjelp for barn fra og med barn nummer fire blir tatt bort.
  • Reduksjon i tilbud om tjenester fra aktivitetssentre innenfor psykisk helse.
  • Lavere vedlikehold av enkelte parker og byrom ut året.»

Jeg har nettopp snakket om hva som skal til for å ha et bra liv. Å ha anledning til å oppleve gleder, til å ha sosial kontakt, til å dele og å oppleve skjønnhet. Det dreier seg om det å være menneske, å ha mulighet til innimellom å være glad. Det er viktigere enn alt. Så da blir disse kuttene stående som stygge sår i Bergens glansbilde. Det er de som har minst mulighet for dette som nå får kjenne innstrammingene. De som har dårlig råd, de som har dårlig helse. Vet du, alle, uansett inntekt, kan ta seg råd til å ta en titt på de usigelig vakre parkene vi har i Bergen. Det er sjelebot, og kan hjelpe mot depresjon, å få lov å nyte Bergens enorme stolthet, parkene. Helt gratis. Parker er psykisk helse. Det må kunne gå an å omprioritere og la de viktigste investeringene stå fast?

Jeg har som sagt vandret gatelangs en del i det siste. Sett at en god del lokaler står tomme, sett en god del lokaler få nytt innhold. Der finnes noen få unntak, men disse tomme lokalene fylles opp av 7-eleven, Deli, hoteller, eiendomsmeglere. Det er disse som får det til å gå rundt i våre dager. Visst trenger vi hoteller, men ikke på hvert gatehjørne. Visst trengs eiendomsmeglere, men det er uhyre sjelden jeg stikker innom for å bruke disse. Jeg har derimot gått innom alle 7-eleven og Delier for å lete etter en spesifikk ting, og fant ut at disse sjappene fører akkurat det samme, bare til litt ulik pris. Hørte jeg noen si mangfold?  Greien er at det er ikke mye fellesskap og sjelebot å spore. Det viser bare hva det er som går rundt økonomisk, og det er overflatiskhet; glatt, ensrettet og gørrkjedelig. Det viser hva vi har og tar oss råd til som samfunn. Vi er alle brikker i dette samfunnshjulet, og vi har alle ansvar for at det er som det er.

Innsparingene som politikerne nå snakker om kunne vært gjort på en helt annen måte. Vi kan ikke ta fra de fattige. Da blir de fattigere og får dårligere liv. Vi kan ikke ta fra de syke. Vi må GI til de syke og fattige, slik at de får det så bra at de ikke lenger trenger så mange økonomiske overføringer. Og det vi må gi, er mulighet til livsutfoldelse, glede, og deltakelse. Man KAN redusere utgifter i barnevern og psykisk helsevern ved å fikse problemene. Det er stort og vanskelig, men ved å ta i bruk den kunnskapen vi har fra å drive kultur, kan man være et godt stykke på vei.

Å jobbe med jord er godt for psyken. Det er bevist. Å bedrive kultur er godt for psyken. Å hjelpe andre er godt for psyken. Å ta fra de fattige mens gatene flommer over av emballasje fra de rikes bord er ikke bra for psyken.

Det er på tide at politikerne lærer å regne med annet enn penger. De får jo ikke pengene til å gå i hop. Hvis man regner med andre verdier, vil de oppleve at de får mer igjen for regnestykket. Ett menneske pluss ett menneske er ikke bare to mennesker. Det kan bli flere mennesker, bedre helse og mer glede, hvis vi gjør det rett.

Vi har så mye å lære av kulturlivet!

Advertisements

Posted on juni 10, 2015, in Uncategorized. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: