Kunstens rolle i debatten omkring Villa Sult

Bilde laget av syv personer på aktivitetstilbudet Ladestasjon. Fordi kunst lader batteriene.

Bilde laget av syv personer på aktivitetstilbudet Ladestasjon. Fordi kunst lader batteriene.

Hilde Sandvik kan nok mer enn meg om spiseforstyrrelser. Men hennes utspill om Skårderuds Villa Sult har i seg en beskyldning jeg ikke helt klarer å se at kan være relevant eller riktig. Jeg forstår ikke helt om det egentlig er kunsten som er problemet, men jeg har behov for å si noe om denne kritikken likevel.

Villa Sult er en vakker villa hvor kunst er en viktig del. Dette mener Hilde Sanvik at estetiserer spiseforstyrrelser. Det er selvsagt ikke bra. Spiseforstyrrelser er ikke pent. Men jeg er uenig i at å bruke kunst i terapi er å estetisere sykdommen. Min erfaring er en helt annen. Min erfaring er også at det i Norge ikke er anerkjent å bruke kreativitet i annen form enn i seg selv, og at det derfor er viktig å ta debatten. For mange er kunst både viktig og helsebringende.

Jeg synes vinklingen er direkte overførbar til mitt eget Impulssenter, som jeg startet i 2007. Hovedtanken min bak senteret var at kunst og kreativitet kunne gjøre det lettere å jobbe med saker som ikke er så lett. Primært ønsket jeg å bruke kunst for å hjelpe mennesker tilbake i jobb. De som mangler jobb har problemer som gjerne gjør det vanskelig å motivere seg for den demotiverende jobben det er å kontinurerlig søke og få avslag. Derfor ønsket jeg å trekke inn noe som utelukkende var positivt som motivator. Verken NAV, kommunens helse- eller kulturavdeling eller Innovasjon Norge hadde ører for disse tankene. Jeg fikk i klartekst høre at man ikke kunne blande kultur inn i helse eller helse inn i kultur, eller helse eller kultur inn i arbeidsledighet. Tanken faller mellom alle paragrafer og utenom alle skjema. Så derfor er jeg glad når Skårderud prøver på det samme og får det til! For i mine øyne er det fortsatt nyttig.

Selv om jeg ikke fikk offentlig gehør for min kongstanke, gjorde jeg det likevel. Jeg kombinerte kunst og kreativitet med karriereveiledning. Det kostet meg dobbelt så mye arbeid og mye penger, men jeg fikk sett effekten av det. Å ha karriereveiledning i et galleri med utskiftende kunst og andre kulturaktiviteter gjorde noe med de som kom til veiledning. Selvsagt ikke alle, men mange, og det har aldri gjort skade. Mennesker som hadde vært utenfor arbeidslivet i en årrekke av utallige årsaker kom inn i et rom som ikke var et kontor. Som ikke var upersonlig. Reaksjonene var ulike, men stort sett var den viktigste funksjonen at det skiftet fokus. Fokus fra dem selv og deres problemer til noe som ikke hadde med saken å gjøre i det hele tatt. Det gjorde at jeg kunne bli kjent med dem på en helt annen måte, finne ut hvem de egentlig var og hva de egentlig interesserte seg for. De ble vippet ut av et negativt spor og jeg kunne hjelpe dem på en mye mer effektiv måte enn om vi bare snakket om jobb.

Arbeidsledige er minst like forskjellige som spiseforstyrrede. Alle har det til felles at de har et problem, og for mange av dem er det riktig skamfullt. De identifiserer seg med problemet sitt. Ved å bruke kunst som virkemiddel kan man fjerne seg fra problemet og identifisere seg på nytt. Man kan få andre bilder på både utfordringer og løsninger, man kan finne et nytt språk å sette ord på problemene med. Kunsten kan spille en stor eller en bitteliten rolle, men bare at den er der , gjør noe positivt med atmosfæren. Hvorfor ellers investerer bedrifter i kunst på veggene?

Vi vet at kunstterapi kan virke, vi vet at musikk er terapi for demente såvel som friske. Hvert år under Festspillene fortelles historien om at kunst er viktig for alle i all sin uegennyttighet. Hvorfor er det da galt å bruke det aktivt for mennesker som sliter?  Kommunen bruker selv kunst som virkemiddel for psykisk syke, og når de presenterer sine litterære verk eller bilder, er det ikke den psykisk syke vi ser, men kunstneren. Mennesker er mer enn sin sykdom!

Da jeg startet Impulssenteret, var det i midlertidige lokaler, slik at deltakerne fikk oppleve flytting derfra til det som skulle bli våre faste lokaler. Første samlingen i nye lokaler med utstilling og det hele fikk denne reaksjonen: «Wow. Har dere gjort dette for oss?» Tenk at vi syntes at de fortjente noe så fint! Bare det ga dem bedre selvfølelse! Det ga dem ikke jobb, men det ga dem gjerne en mulighet til å tenke bedre om seg selv, så de lettere ville kunne gjøre et godt inntrykk i et jobbintervju, eller skrive en god søknad som de kunne tro på selv. Du er ikke mangelen din. Skal du få bort mangelen, må du fokusere på hva du har i stedet . Kan kunst hjelpe på den veien, er det kun et gode.

Kunst er ikke bare estetikk . Kunst er ulike uttrykksformer. Kunst kan være vakkert og det kan være heslig. Kunst kan snakke direkte til følelsene på en helt annen måte enn våre ord kan. Spiseforstyrrede har ofte et problem med følelsene sine. Da kan kunst være en veldig verdifull vei å nå inn til dem på.

Vakre omgivelser er lindrende. Vanlige sykehusrom og legekontor er som regel veldig ukoselige og upersonlige. Det er liksom meningen. Men hver gang jeg besøker noen  på sykehus, tenker jeg at her hadde jeg blitt deprimert. Det er det motsatte av det jeg trenger. Hver gang jeg er sliten og trenger hvile, rydder jeg stuen mn, slik at jeg kan hvile i vakre omgivelser. Jeg er overbevist om at det har noe å si for kvaliteten på hvilen, og hvor fort jeg kommer meg til hektene igjen. Akkurat som jeg vet at når tidligere deltakere hos meg stadig kommer tilbake, er det fordi de vet de blir satt pris på. Det har jeg jo vist med både ord og handling. Men spesielt tror jeg det er rammen rundt, den som appellerer til følelsene, som gjør at det føles trygt å være der. Jeg har ofret litt for å gjøre det ekstra bra for dem. Det er det Skårderud også gjør. Han gir litt ekstra omtanke ved å gi dem som trenger hjelp noe ekstra. Fordi han vet noe om effekten av kunst. Takk til ham for det!

Advertisements

Posted on juli 12, 2015, in Uncategorized. Bookmark the permalink. 3 kommentarer.

  1. Veldig bra at du skriver om dette. Jeg har lyst til å tilføye at Skårderud samarbeider med andre fagfolk innen feltet kunstterapi. Så kompetansen er der.
    Og estetikk er ikke bare forskjønnelse. Estetiske uttrykk kan også formidle smerte, om det trengs, og estetiske inntrykk kan være enhjelp til å tåle nødvendig smerte. Og mye mer, og ja, det er forsket på dette.

  2. …og takk til DEG, Trude, som formulerer dette så tydelig og klart (.igjen;))!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: