Hvorfor er burkini så galt?

Jeg hiver meg liksågodt inn i burkinidebatten. Som de fleste nettdebatter, har den blitt veldig polarisert. Noen mener at selvsagt må vi forby burkini (de må da følge norsk lov!!) mens andre mener at det er viktigere at barn lærer å svømme og at vi ikke skal legge oss opp i badetøyet. Noen har saklige og gode grunner for å mene at burkini er en dårlig idé, men mange av de som er imot, viser ren og skjær fremmedfrykt. Atter andre hevder at burkini indikerer en seksualisering a kroppen. Nettopp den tanken synes jeg vi bør ta tak i.

Jeg tror nemlig at der ligger sakens kjerne. Kroppen er et seksuelt symbol. Kroppen er i tillegg helt normal og naturlig. Sex er også naturlig. Seksualitet er til og med naturlig for barn. Men dette er et veldig vanskelig tema. Det viser burkinidebatten – men mest fordi den sier akkurat det samme som alle badetøydebatter vi har hatt, kanskje med unntak av bruk av badehetter.

Jeg har stjålet hemningsløst fra nettet: En haug med bilder av badedrakter. Det var ikke vanskelig å finne. Ta en titt, og se hvilke av bildene som skaper et seksualisert bilde av kroppen. Se hvilke bilder som kan bidra til kroppsfokus. I lys av alle debattene man har hatt gjennom historien, vil jeg svare: Alle. Enten viser man for mye, eller så skjuler man for mye.

Det er spesielt ett bilde jeg vil nevne. Det er det med barn. Små gutter og jenter med drakt og badehette. Jenter i badedrakt, og gutter i badebukse. Dette i en alder da det ikke er noen grunn til å dekke til halve jenten i større grad enn det skulle være med gutten. Vi gjør det fordi vi kanskje synes det er usømmelig at jenter viser brystvortene. Vi gjør det fordi samfunnet er sånn, motebildet er sånn. Men vi dekker våre jenter til mer enn vi dekker våre gutter. Jeg sier ikke at det er noe galt med det, men det virker unektelig veldig likt det vi sier om burkinien. Den dekker bare litt mer. Men tema er det samme.

Kroppen er et ømtålig tema. Mange er sjenerte for å vise seg frem. Noen elsker å vise seg frem. Det er ikke noe galt i noen av delene. Hvis vi ikke aksepterer det, skaper vi enda dårligere følelser for kroppen. Dårlig kroppsbilde har vi mye av i samfunnet. Det henger sammen med en velkjent seksualisering av kroppen, såvel som et enormt press på kroppens estetiske verdi. Den skal være pen og tynn og passe brun og ikke ha cellulitter, strekkmerker, fett, hår… Vi stiller enorme krav til den perfekte kropp. Få har den, få har lyst til å vise frem at de ikke har den. Vi liker å dekke oss til. DETTE er et problem.

Det at mange mennesker, barn som voksne, har et negativt forhold til sin egen kropp, har ingenting med religion å gjøre. Det har med moral å gjøre, og det har med utseendefiksering å gjøre. Det har med å gjøre at kroppen har så mange andre sybolverdier enn bare å være funksjonell, at vi nesten har glemt hva vi skal med den etter.

Jeg tror at svømming er noe av det man kan bedrive som kan gjøre en trygg på egen kropp. Merke at den virker. Jeg vet at svømmeundervisning kan redde liv, men som et argument i burkinidebatten vil jeg altså kaste inn argumentet at svømming i seg selv kan gi oss et bedre kroppsbilde. Om vi viser den frem eller ei. Svømming tar i bruk hele kroppen. Du strekker beina og armene langt fra kroppen for å flytte den rundt i det fantastiske elementete vann. En nedsenket kropp slipper å utsettes for kritiske blikk. I vannet er koppen en motor. Den er ikke der for å bli beglodd. Under vann er kostymet uvesentlig. Utseendet uvesentlig. Er du der for å lære å bruke kroppen i vannet, vil du lære å bli trygg på kroppen. Svømming er ikke så seksualisert som drakten er det.

Av denne grunn har jeg falt på den oppfatning  at vi bør kunne tillate alle typer badetøy, og ikke utelukke noen. Spesielt ikke hvis det er for å holde mennesker som har et veldig beklemt forhold til kropp, vekke.

Jeg tror dessuten ikke på forbud som ikke er strengt nødvendige. Vi har ingen uniformstvang i skolen i Norge.  Da virker det ekstremt ekskluderende å si at vi tåler alt unntatt noen muslimers plagg. Vi kan være uenige i at det er passende, men vi har enda ikke forbud mot bikini. Eller toppløsbading. Men vi har sosiale normer som gjør at jenter ikke bader toppløs i svømmebasseng. Og vi har sosiale normer som sier at vi ikke liker burkini. Men dersom noen VIL, kan vi ikke si at deres vilje ikke skal godkjennes.

Mange hevder at det sikkert ikke er barna som bestemmer at de skal gå i burkini. Det er helt sikkert sant. Det er ofte foreldrene som bestemmer hva norske barn skal gå med også. Norske foreldre som synes det er for galt at Petter skal iføre seg tutuskjørt i gymmen, fordi han synes det er fint. Det finnes norske foreldre som lærer barna sine at klær skal være at visse merker for å være gode nok. Foreldre har mye makt over barna. Men dersom vi ikke lager så mye oppstyr rundt det, kan det være at de endrer mening når de blir større. Eller ikke. Petter ville sikkert selv funnet ut at de andre guttene lo, så da var det ikke så kult likevel. Han ville kanskje sluppet unna uten sår på sjelen. Preben lærer sikkert at merkevarer er kult og tillegger seg dyre vaner. Eller kanskje ikke? Men vi legger oss ikke opp i hva foreldrene bestemmer for sine barn. Jeg synes heller ikke vi bør det. Derimot bør vi ha noen felles regler på skolen. Men skal de gå i detalj på hva man kan iføre seg? (Se flim nederst på siden)

På skolen synes jeg svømmeundervisningen skal bestå av svømming. Eller også andre former for lek i vann. Men å bli kjent med vann og med kroppen, DET bør være vårt eneste fokus. Ellers driver vi og objektifiserer kroppen, akkurat som vi beskylder andre for å gjøre.

Når vi ikke beskylder reklamen for å gjøre det.

På den annen side kunne vi sett på bademote som spennende i seg selv, enten den er heldekkende eller minimalt dekkende. Men det er et annet tema. Kanskje for håndarbeidstimene???

Og kroppen? Jo, den hører jo med, den og. Barn skal jo lære om kroppen. Men det er det andre anledninger til, i tillegg til at de faktisk lærer om kroppen sin når de svømmer.

—-

Som sagt, denne diskusjonen utfordrer vår egen moral og seksualitet, temaer som trår oss veldig nære. Vi har hatt den selv, lenge, men vi har ikke laget noen forbud til tross for det. Det ligger ikke til vår moderne kultur  forby klær, uansett symbolverdi. Bør vi selektivt forby klær fordi de bæres av muslimer? Er det ikke nettopp da vi lar en annen kultur styre våre regler bort fra det den egentlig er, nemlig fri? I denne friheten ligger en bråte utfordringer, men det er den vi er stolte av. Friheten til å velge, uansett hvem du er. Den er ikke absolutt, fordi vi styres av vår unike kultur, men på et overordnet plan er det ingen som legger seg opp i hva vi ifører oss. Om det er Canada Goose, bare navler om vinteren eller burkini. Jeg synes det er best om vi er konsekvent.

 

Sjekk denne debatten fra 70-tallet, da, hvor langt hår og skjegg var politisk debatt:
https://www.facebook.com/plugins/video.php?href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2FNRKDebatt%2Fvideos%2F1803108399922457%2F&show_text=0&width=400

Advertisements

Posted on juli 16, 2016, in Uncategorized. Bookmark the permalink. 4 kommentarer.

  1. Takk for et godt og nyansert innlegg, det trengs i denne debatten. Jeg delte det på twitter.

  2. Jeg ønsker saklig debatt velkommen. Til orientering har jeg slettet én kommentar på grunn usaklighet. Kommentarer som går på person og ikke sak regner jeg ikke som del av diskusjonen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: