Bergen trenger barna i Fløen

parsellgutterJeg er bymenneske på min hals. Bergen sentrum er mitt paradis, det eneste stedet i Norge jeg kunne tenke meg å bo. Jeg tror det kan ha med å gjøre at jeg levde mine første år i Fløenbakken, en trygg spasertur fra byn. Å kjøre bybanen inn i denne gaten, er for meg det glade vanvidd, for å si det forsiktig.

 

Det er et uttalt ønske at Bergen skal ha et sentrum for alle. Et sted hvor folk samles, ung som gammel, i handel og aktivitet. Men Bergen er forunderlig tomt for barn utenom noen lørdager i året. Bergen er ingen barnevennlig by. Det slår meg når jeg i utlandet. Lekeplasser, familier sammen på kafé og restaurant, barn overalt. En sterk kontrast til det jeg opplever i Bergen. Folk mente vi var gale da vi flyttet til byen med barn og tenåringer. Man kan ikke bo i sentrum med barn! For meg er nettopp dette grunnen til at vi MÅ bo i sentrum med barn. Barn må lære byen å kjenne før den blir farlig. De bør vite hvordan de kan bruke byen før de kan låne leg og finne seg et kult drikkested. Byen burde være så mye mer! Men skal man dømme etter hva sentrumslokaler fylles med, er det mat og drikke og noen frisører. Folk kommer ikke til byen for annet.

Når barn ikke bor i byen, hvordan skal man få dem til å komme til byen?  Foruten på barnas dag og spillfestival, eller Pepperkakebyen, for den del. Bybruk må bli en vane, dersom byen skal bli lønnsom for mer allsidig aktivitet. Først og fremst må de bo i nærheten. De som bor et stykke unna, blir kjørt til fotballkamper og shopfloenpingsentre. Lagunen er langt kulere for de unge enn sentrum er. Sentrum er MacDonald’s og Bystasjonen.  Og når du er 18, er det Downatairs. Ikke det mest urbane, spør du meg.

Her er det Fløenbakken kommer inn, som et strålende eksempel på et bynært, barnevennlig miljø. Alle fløenboere jeg noensinne har snakket med, har skrytt uhemmet av det vidunderlige området, med parsellhage og grøntarealer, lavblokk, gamle hus og nye leiligheter i skjønn forening. Det er en koselig gate, sånn som vi nordmenn liker å ha det. Og så kan man spasere til byen, uten å være redd for trafikk. Parkanlegget ved storelungeren binder ganten sammen med byen så man nesten skulle tro man bodde i byen, minus alle ulempene. Det er stille i gaten klokken tre om natten, ja faktisk lenge før. Bilene kjører ytterst forsiktig, fordi gaten ikke er til for dem. Mennesker går og sykler gjennom, på sin noe lengre vei til og fra hvor det nå skal være. Og så den vidunderlige hagen, som gjør Fløenbakken til noe langt mer enn en gate. Ikke bare er den grønn og fargerik. I den er det mennesker som senker skuldrene og har tid. Tid som det ikke finnes så mye av lenger. Men naturen tar sin tid, og man tvinges til tålmodighet. Hagen minner oss om selvsådde gulrøtter – tusen ganger bedre enn dem i butikken! Om jordbær og bringebær og et hav av blomster. Her er selve sommeren komprimert på ett sted. Eller våren, eller høsten. Mange som går forbi, husker da de selv hadde skolehage her. Dengang da skolen hadde tid til å bevege seg ut fra mugginfiserte veggehusr. Det er gode minner.

Barna i Fløen ser alt dette. Mennesker i alle aldre, mennesker som gjør noe. De er privilegerte, derfor ønsker familier å bo der. Mødre og fedre ønsker barna sine alt godt, og Fløen er et godt valg. Og de som bor i Fløen, tar barna med til byen. Det er disse barna som lærer at Bergen er en vakker by, med mye grøntareal, med mye aktivitet. Det er disse barna som lærer at det er i sentrum det skjer. Festspill og bilmønstring, konserter og bare en is på Torgallmenningen. De som trekker mot sentrene utenfor byen, vet ikke dette. De vet ikke hva de går glipp av. Derfor lærer de ikke å bruke byen for det den er verdt, men for det de lærer når de er nesten atten. Vi trenger Fløen-barna. Vi trenger Fløen. Fordi den er Bergens beste rekrutteringsarena for barn til byn.

Min yngste sønn hadde glede av å komme innom meg på jobben, og en dag hadde han med seg noen klassekamerater. Den ene ble stående og se ut vinduet, opp mot teaterparken. «Det er i grunnen veldig fint her i sentrum,» sa han. Lett ironisk spurte jeg om habarnn ikke visste det fra før. Nei, sa han. De var i grunnen aldri i byen. De bare kjørte gjennom. Sånn er det med mange, bybane eller ei. Når deres aktiviteter foregår andre steder, trekker ikke byen, fordi de ikke er opplært til det.

Derfor er Fløen så viktig. Den er noe så sjelden som en bynær, barnevennlig idyll med gangavstand til sentrum. Den er noe så sjeldent som et sted hvor det er naturlig å ta sykkelturen rett til byn, uansett alder på barna. Et bybanestopp kan gjøre gaten mindre barnevennlig, og dermed mindre attraktiv for barnefamilier.

For Bergens skyld må vi ta vare på denne gaten. Og for fremtidens generasjoner.

 

 
parsell

 

Advertisements

Posted on oktober 25, 2016, in Uncategorized. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: