En absurd, norsk verden

IMG_3165.JPG

Fint, ja, men ganske kjedelig å være her aleine. 

I en verden som bivåner den mest forstyrrede president bli innsatt i Det Hvite Hus, i verdens viktigste posisjon, forstyrres min frustrasjon fullstendig av ting som foregår i vårt eget land. Hadde jeg vært konspirasjonsteoretiker, hadde jeg sikkert antatt at Sylvi Listhaug var satt inn av Trumps eget konspirasjonskorps for å ta oppmerksomheten vekk fra det som er i ferd med å skje i USA. Nå tror jeg ikke egentlig på det, men sannheten er at det er veldig vanskelig å konsentrere seg om én katastrofe om gangen her. Og neida, det er ikke bare Listhaug som er problemet. Vi har flere partier som slåss om å være så jævlig som overhodet mulig mot mennesker. Forstå det den som kan, men vi har det.

For tiden er det to saker som i grunnen slår hverandre ihjel og skaper debatt hver for seg. Det gjelder sosialklienter og innvandrere. Svake grupper, forhatte grupper, grupper som er lette å ta, og slik har det vel vært til evig tid. Sylvi Listhaug bare snakker som en komposthaug, hun skiller seg ikke ellers videre fra politikere fra Høyre eller Arbeiderpartiet. Det er her vi som samfunn står litt sjakkmatt for tiden. Hvem i helvete skal vi stemme på når vi faktisk ikke kommer utenom dem? (Jeg banner ikke. Jeg mener virkelig at Helvete er nettopp her, blant oss, i disse hatfølelsene som kommer opp i dagen rundt disse temaene.)

To saker. En om en sosialklient som har sovnet med burger på magen (Kjøpt og betalt bilde, selvsagt, som heter Top view of a sleeping businessman and fries.) Bilder skal illustrere at alle under 30 som mottar sosialstøtte skal avkreves aktivitet for pengene. Den andre saken er en 30 år gammel bioingeniør som blir fratatt sitt satsborgerskap fordi han angivelig skal ha løyet om sitt statsborgerskap som 14-åring. Som barn. Han skal ikke ha aktivitetesplikt, snarere tvert imot, han skal fratas den og gjøres statsløs, siden staten Norge påstår han kommer fra, ikke vil vedkjenne seg at han gjør det. Absurd? Det er så absurd at jeg skjønner ikke hvordan det er mulig. Han skal straffes knallhardt, etter å ha gjort alt annet helt rett og skaffet Norge mange skattepenger og en arbeidskraft vi etterspør, for en handlig han kanskje gjorde før han ble strafferettslig ansvarlig. Hvem skal betale for hans lovløse opphold i Norge? (Han kan jo ikke sendes ut, siden han ikke har noe annet statsborgerskap). Det må vel bli oss, det, via skatteseddelen som han egentlig både kunne og vil bidra med selv. Hvilket signal gir det? Latsabber skal tvinges til å stå opp om morran mens pliktoppfyllende, aktive innvandrere skal tvinges til å gå på sosialen? Eller hvor tenker de at han skal få penger til livets opphold fra?

Jeg tar meg i å lure på hvem jeg skal stemme på ved neste valg. Ikke fordi jeg ikke vet hvilket parti jeg er mest enig med, men fordi jeg ikke vet hvordan jeg kan forhindre at dette absurde spillet skal fortsette. For jeg kan ikke utholde tanken på at det skal fortsette. Vi har et offentlig menneskesyn som ikke ligner grisen. Det mangler totalt empati. Empati er altså evnen til å sette seg inn i andres sted. Den er livsviktig for å behandle mennesker slik at de kan være de beste borgerne de har mulighet for å bli. Det hadde vært best for alle. Men vi bruker mennesker som skremsel. For at ikke andre mennesker skal oppsøke samme situasjon. Det betyr at vi skremmer folk til ikke å flykte fra krig eller å bli arbeidsledig. For en rimelig stor del av befolkningen virker dette absurd. Hårreisende. Frustrerende. Det kræser helt med vår rettsoppfatning, menneskerettsoppfatning, logikk og empati. Vi som kjenner folk som ikke har fått ny jobb etter at jobben de hadde ble lagt ned. Vi som kjenner mennesker som kommer fra en annen kultur. Vi som ikke synes disse menneskene er grunnleggende annerledes enn oss selv. Vi kjenner nemlig på at det kunne vært oss, fordi vi også er mennesker.

Det begynner å bli mange saker. Det har forlengst begynt å gjøre vondt å være norsk.

Jeg lurer altså på hvordan jeg kan stemme ved neste valg for å hindre at dette får fortsette. For vi har to fløyer, venstresiden og høyresiden. På høyresiden har vi åpenbart det mest forferdelige av dem alle, Frp, som gasser seg i nedsnakking av mennesker som de tror er annerledes. Vi har også et Høyre som i posisjon har vist seg totalt uinteressert i om vi ødelegger samfunnsdebatten med drit fra samarbeidspartiet. På venstresiden har vi Arbeiderpartiet. Jeg husker da de utnevnte Frp til sin hovedmotstander, og siden har jeg ikke merket forskjell. Det eneste måtte være at Ap har litt «penere» politikere. Litt vanskeligere ord, litt penere på håret. Men stadig insisterende på at de er like «flinke» som Frp på å være jævlig mot sin neste.

Norge bryter barnekonvensjonen over en lav sko. Vi bryter menneskerettighetene, og det hele brukes i et politisk spill som splitter Norge. Vi ser hva som skjer i USA og i England, og andre steder. Grupper settes opp mot hverandre, og resultatet blir en fryktelig uoversiktlig politisk situasjon. I Norge er vi vant til å se på hverandre som like og likeverdige. Nesten for mye av det gode, men dog. Dette er i ferd med å forsvinne. Det er nordmann mot nordmann. Oss mot dem er de nordmenn som er redd alt det fremmede og ser på alle som ikke har samme frykten, som naive. Og de nordmenn som er redd for de kreftene som er redd det de tror er fremmed, men som man ser på som likeverdig seg selv. Begge gruppene er livredd hverandre. Jeg er mye mer redd de nordmenn som jeg kjenner som vil kaste alle flyktinger ut av landet fordi de kanskje lyger, enn jeg er redd for flyktninger. Jeg ser på flyktningene som mennesker som du og jeg, og at hvis ikke vi hjelper dem, kan vi ikke forvente å fortjene hjelp om vi skulle trenge det. Og det samme med sosialklienter. Hvis vi ikke hjelper dem som trenger det, fortjener ei heller vi hjelp om vi kommer i samme situasjon. Sannsynligheten for DET er MYE større. Mange jobber er i ferd med å forsvinne. Det kan være din.

Det at vi som stat mangler empati, forståelse for andre menneskers situasjon, er vondt å se på for oss individer som ikke mangler den egenskapen. Vi har vært sinte, vi har hylt, men det fører jo ingen steder. Resignerer vi? Eller bruker vi stemmeseddelen på en måte som forandrer samfunnet? Eller lar vi vår stemme bli hørt på andre måter? Noe må i alle fall gjøres, om ikke Norge skal bli for kun de nordmenn som vil ha Norge for seg selv. Det vil bli det minst attraktive stedet på kloden. Tenk at vi har politikere og et offentlig apparat som iherdig prøver å få dette til… Det er ikke rart folk blir frustrerte. Jeg tror våre politikere, over hele linjen, undervurderer den vedvarende følelsen av sjokk og vantro som rører seg i vårt langstrakte land. Det er de som er målløse og ikke orker å ta til motmæle mot de hatefulle stemmene. Men de finnes, i bøtter og spann, og til slutt må noe skje.

Vi bør ikke vente for lenge.

 

Advertisements

Posted on januar 14, 2017, in Uncategorized. Bookmark the permalink. 2 kommentarer.

  1. Helt nydelig, Trude –

    Men hvem TØR å klappe for deg eller mene noe som helst lenger?

    Bare man åpner munn eller tastatur blir man polarisert ,stigmatisert og dømt.

    Det var noen som skrev ett eller annet sted, at Norge er mer konform enn det Afganistan er.

    I diskusjonegrupper har jeg et standardsvar for alt: Ytringsfrihet og demokrati er en illusjon.

    Det er flere en meg som er skremt til å tie.

    F.eks Tyrkia har vært et nogenlunde fritt land, men ser nå at akademikere straffes hardt.

    Og man kan derfor bli livredd for å ytre seg da det i fremtiden også ser ut for, at vi er på vei dit selv.

    «Den grå massen» er de tause som ser og forstår og vet det er best å tie – men som samtidig vet at gjør vi ikke noe,

    så går det dit høna sparker. Skal vi ta bladet fra munnen, må vi gjøre det på likt.

    Jeg har et bilde av meg selv i hodet, hvor jeg tar to rampunger og klinker hodene deres sammen og sier ide jeg gjør det: Ta dere sammen! Og rampungene representerer selvfølgelig de såkalt venstreradikale og ekstemistene.

    Men å holde disse i nakken har vi ikke turd ennå. Vi sitter og ser på to rampunger som sloss, og lar dem gjøre det…

    Med vennlig hilsen din faste leser Lizzy Drolsum, Aust-Agder.

    ________________________________

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: