Hva er det med Fløen?

IMG_9572Noen hindringer viser seg å være større enn andre. En slik en synes å være Fløen. Hva er det med dette strøket som gjør dem så fryktelig motstandsvillige? De fleste andre steder virker det forholdsvis greit å få laget et bybanespor, men ikke her. Argument på argument dukker opp, og de gir seg ikke. Hvorfor det?

 

floen

Gaten består av etterkrigstidens blokkbebyggelse, noe eldre eneboliger og noen nye leilighetskomplekser i tre nederst ved den historiske parsellhagen. Biler står parkert langs gaten, men siden det ikke er gjennomgangstrafikk, ser du stadig gående og syklende langs veien. Man går gjennom fløen for å komme fra Søndre bydel  til byen. Faktisk er det rimelig trygt å gå gjennom Fløen og hele veien til byen via storelungeren. Det er en av de store fordelene ved å bo i gaten.

Nå har altså bystyret gått inn for å bygge bybane gjennom kulvert i Fløen, ved å rive noen av de nyeste husene og grave opp parsellhagen. Det er selvsagt ille nok, å rive noens hjem og å ødelegge årevis av nedlagt arbeid med stauder og bær. Det er mer enn bare treplank og bladverk. Det ligger utrolig mye kjærlighet i et hjem og i en hage. Det krever mye omsorg å holde det, og det er sjelebot i å drive det. Det gir livet mening. Så bare her er det mye fortvilelse å spore. Men litt svinn må man regne med, som de sier.

Det er ikke bare fortvilte huseiere og parsellavere som reagerer og mobiliserer her. Her bor mennesker i alle aldre som har ulike prioriteringer og ulik kunnskap. Sammen har de bidratt til et bilde som er mye større enn at det kan avfeies med et par svar. For konsekvensen av en bybane her kan potensielt være mye større enn det blir gitt inntrykk av, og svarene som  ekspertutvalgene kommer med, er langt fra betryggende. Tvert imot, de fører til stadig flere spørsmål.

Allerede på første møte i november kom argumentene frem, og alle har blitt tilbakevist, men ikke på en slik måte at de står til troende. Det aller mest forstyrrende argumentet, er det med rassikring.

La gå at barnefamilier må flytte fra hjemmene sine. La gå at skolevei blir et anleggsområde og parselleiere må nok en gang flytte skjøre plantevekster og håpe at noe av det vil overleve. Det er trist, men det er ikke det som gir størst grunn til bekymring.

Noen av de som bor i Fløen, har bodd der lenge, og noen har sågar utdanning som tilsier kunnskap om feltet. De kan fortelle om et sandtak som har vært der siden sjølinjen gikk ved Alrek. De kan fortelle at sand har blitt tatt ut derfra til bruk i sandpapir, og at beplantning er brukt som beskyttelse fra ras. Blokkene er bygget på pæler, siden grunnen er så dårlig. Hvis her går ras, kan det ødelegge både fremtidig bybane og bebyggelse og hovedvei helt opp til Haukeland skole. Mangt et kulturminne kan forsvinne i raset. Men ifølge COWI, som nå har gått Sweco i sømmene, har det ikke gått ras der på 4000 år. Det vet de, grunnet utgravinger som er gjort nå i vinter. Det hadde vært betryggende dersom uttaket av sand hadde funnet sted i yngre jernalder, men det er i senere tid dette er gjort. Dermed vil ikke skredfaren ha vært der tidligere. Sandtaket var ikke så bratt før de begynte å ta ut pussesand. Cowi vedgår dessuten at Sweco har regnet feil når de beregnet helling og skredfare, så det fermstår som svært underlig at konklusjonen blir at:  «Basert på det datagrunnlaget vi har fått har vi ikke noe grunnlag for å betvile Swecos konklusjoner».

Konklusjonen er altså at det er trygt å grave.

Rapporten sier altså at det ikke har vært skred eller ras de siste 4000 år. Men de samme arkeologiske undersøkelsene som COWI viser til, rapporterte faktisk om tidligere ras. På en generalforsamling i vinter ble vi informert om Fylkeskommunens funn ved bilder og forklaringer, og dette var ett av funnene.

De andre funnene var jordlag som viser hva som har vært dyrket i tusener av år, samt kokegroper som viser at det kan ha funnet sted seremonier i området. Dette er selvsagt interessante funn som Fylkeskommunen ikke har anledning til å forske på. De vil kunne pålegge antikvariske myndigheter å granske funnene dersom grunnen her skal bli ødelagt. Det er derfor i fylkeskommunens interesse å ha et påskudd til å grave. Han sa det, fyren fra fylkeskommunen, så dette er ingen konspirasjonsteori.

Graver de opp grunnen i parsellen, vil de for alltid være borte. Det er ikke potteskår som kan stilles ut på museum, men jordlag som viser hvilket liv bergenserne levde lenge før Bergen var Bryggen. Jeg vet ikke hva det betyr, men jeg kjente at jeg ble litt fattigere til sinns da fylkeskommunemannen fortalte at alle spor etter tidligere aktivitet allerede var fjernet i forkant av parsellen, fordi de ikke hadde krav til konservering av fortidsminner da hagen ble anlagt. Det har de nå, men hva gjør de for å konservere?

Jeg skulle så gjerne trodd på faginstansene som utarbeider disse rapportene. Problemet er bare at de svarer på spørsmålene ved å innrømme at det ikke er foretatt grundige nok undersøkelser, og at noen av målene de har gjort er feil. Men de forutsetter at undersøkelsene som er gjort, har vært gode nok, og at grundigere undersøkelser må foretas.

Hvordan kan man foreta en bestemmelse på et slikt grunnlag?

Jeg har parsell i hagen der, og er amatør i særklasse på området. Jeg skulle egentlig ønske at de hadde gravd opp nettopp min parsell i vinter, så jeg fikk startet på nytt med bearbeidet jord. Det ville ikke gjort meg noe om jeg ble flyttet opp på en parkeringsplass for å starte en parsell fra scratch. (Bortsett fra den store stauden som jeg arvet, da. Den klarer jeg ikke å flytte). Det er ikke det som er problemet mitt. Jeg synes det er tragisk med alle andres rosehager og bærbusker som mistet livet i vinter under utgravingene. Men det er så mye mer. Det ligger så mye historie her, det er så store verdier i både natur- og kulturlandskap at det smerter meg å se det som skjer. Bergen er i ferd med å endres så mye at det ikke er rom for vår historie. Det dreier seg både om identitet og kultur. Men aller mest skaper det store sår i byen vår som muligens kan bli mye verre en vi ser for oss.

Hva skal vi med bybane hvis den fører til ras så store at både busstraseen, bybanetraseen og den kommende badestranden ligger i grus?

Forhåpentligvis vil ikke dette skje. Men jeg har ikke sett noen garantier for at så ikke vil skje, selv om det virkelig har blitt etterspurt.

Cowi innrømmer at Swecos rapport er overflatisk, og legger til at: «Vi anbefaler at det utføres en detaljert geoteknisk vurdering av løsmassene i det aktuelle området og vurdere at det kan bli gjort under en eventuell detaljprosjektering

Alt tyder på at det er stor enighet om dette trasévalget, tross høyere pris og større skade på nærmiljøet. Burde det ikke vært gjort før byrådet i morgen skal avgjøre saken?

Folk i Fløen står på til siste slutt, i alle fall. Denne saken er for viktig til at man kan gi etter. Det er noe med Fløen som gjør den verd å kjempe for. Det er nærheten til dyrkbar natur og til byens opprinnelse, muligheten til et bynært liv uten avhengighet til bil. Det er et paradoks at bybanen skal tvinge noen til å flytte bort fra gangavstand til alt. For mange er ikke dette naturvennlig overhodet. Det har vært en lang og slitsom kamp mot argumenter som ikke holder vann. Det er enda ikke for sent for politikerne å snu. Men bybanen er nok for blank og fin til at man kan se seg slått av gammel sand.

Måtte ikke sanden få siste ord i saken.

 

 

Advertisements

Posted on juni 21, 2017, in Uncategorized. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: