Du lærer så lenge du har elever

IMG_8924.JPG

Et ordtak sier at du lærer så lenge du har elever. Det er et ordtak som er verd å ha med seg i debatten om etterutdanning av lærere.

Å være lærer er  å være i konstant videreutdanning. Det er derfor denne «avskiltingen av lærere» virker som slik en hån mot dem som har stått i klasserom i tiår, og nå forlanges å gå tilbake til skolebenken for å få riktig antall studiepoeng til å få lov til å fortsette lærergjerningen sin.

Når du lærer å kjøre bil, får du ofte beskjed om at det er først når du har fått sertifikatet og sitter alene i bilen og må foreta vurderinger selv, du egentlig begynner å lære. Slik det er også for lærere. Du har fått de viktigste verktøyene, du har teorien, men det er først når du står der alene foran en klasse og må utføre vurderingene selv, at du begynner å virkelig lære. Du skal sette all teorien inn i praksis. Du skal formidle det du kan, og der hvor du merker du har hull, må du fylle dem.

Det viktigste du lærte da du studerte, var å ta til deg ny lærdom. Det er lærdom som du tar med deg videre i lærergjerningen. Du må hele tiden lære nytt og formidle det på en måte som blir forstått av elevene.  Du kan når som helst bli tatt i feil av skarpe elever, så det er virkelig best å være ajour. Du skal også forklare ting på en måte som er lett nok for de svakeste og komplisert nok for de sterkeste, så du må ha tenkt grundig gjennom det du skal formidle. Du må altså kunne stoffet godt, til enhver tid. I tillegg leser du artikler og bøker og du diskuterer med kollegaer.

En lærer som har vært i skolen lenge møter stadig nye lærere som nettopp har kommet ut fra utdanningsinstitusjonene. Han ser at de nye lærerne har mye kunnskap, men også at de har mye å lære. Han vet at de har mye læring foran seg, og bistår gjerne. Den rutinerte læreren vet at utdanningsinstitusjonene har mye godt for seg, men også at studiepoeng er studiepoeng, og ikke så verdifulle som faktisk erfaring. Derfor er det sårt å få høre fra politikerhold at de tror på utdanning, og av den grunn vil avskilte dem som ikke har nok studiepoeng.

En lærer tror på utdanning. Ellers ville han ikke vært lærer.

Jeg tror også at mange lærere ville være strålende glad for å få litt intravenøs læring, altså oppdatering gjennom kurs og seminarer. Dersom skoleåret inneholdt en del faglig oppdatering innen emner man trenger å sette seg inn i for å gjennomføre undervisningen bedre, hadde det nok vært supert for alle. Tid spart og faktisk mindre arbeid enn å sette seg inn i det på egenhånd. Men det er ikke dette politikerne foreslår.

Jeg tror at politikerne har en overdreven tro på utdanning. De virker å tro at læring du får på institusjon, er mer verdt enn den læring du får i det praktiske livet.

Når en lærer har stått i et klasserom og undervist på hundrevis av ulike små mennesker med fullstendig forskjellig bakgrunn og evner, har han tilegnet seg praktisk kunnskap. Denne praktiske kunnskapen finner du ikke i samme grad hos høgskolelærere som har lest bøker og ellers undervist voksne mennesker. Konsekvensen er at erfarne lærere skal undervises av fagfolk som kanskje ikke har denne erfaringen, og i alle fall på langt nær like solid. Avhengig av hva disse studiepoengene skal inneholde, er det ikke sikkert at videreutdanningen har nok erfaringskunnskap til å oppgradere lærernes kunnskap. Det er ikke gitt at disse studiepoengene er like verdifulle for skolelæreren som for politikerne, og det er slett ikke sikkert at de har noe å si for elevene.

Etterutdanning er på ingen måte et onde. Etterutdanning er en gode man burde kunne søke seg til ved behov. Hvis lærerjobben begynner å bli kjedelig eller slitsom, kan det være godt å ta en timeout og få litt påfyll, slik at man kan gå på igjen med ny giv. Men den bør ikke tvinges på lærere for at de skal beholde jobben.  Ingenting er mer demotiverende enn å tvinges på kurs hvor det du skal lære er gammelt nytt. Ingenting føles klammere enn å bli påtvunget «lærdom» som du har besittet i mange år.

Å jobbe med elever betyr at du må omstille deg hver dag. Du skal ikke bare kunne faget ditt, men du skal formidle det slik at også Torbjørn Rød Isaksens barn skal gå derfra uten å klage – hver dag! Du skal være god nok for de beste og for de dårligste, for de trøtteste og for de tristeste. Du skal gi omsorg både faglig og emosjonelt. En lærer er så utrolig mye mer enn en underviser. Det er mulig dette står på undervisningsplanen for mastergraden, men som lærer vet du jo at du lærer dette mye bedre av erfaring, enn av forelesere og bøker.

Elever er ikke som programvare du kan oppdatere deg i ved å gå på kurs. Jeg ser at etterutdanning for lærere sammenlignes med etterutdanning for revisorer og andre faggrupper. Som regel er det ikke sammenlignbart. Lærere kan også ha godt av opplæring i programvare til undervisningsbruk, eller i nye lover og forskrifter, eller nye læreplaner. Det bør gjøres fortløpende når ny programvare kjøpes inn, eller lover endres eller læreplaner skiftes. Men å påstå at studiepoeng vil endre læreres faktiske undervisningsevne, er  å kaste blår i øynene på velgere.

Lærere ER utdanning. Klart de tror på utdanning. Å påstå noe annet er meningsløst. Men å kaste bort tiden på noe de har brukt tiår på å lære seg i praksis, er ikke god ressursbruk. Å se fullstendig bort fra årelang erfaring i skolen ER en hån mot disse lærerne. Utdanning er bra. Men den beste måten å lære på, er ved å undervise.

For du lærer virkelig så lenge du har elever.


Advertisements

Posted on juli 26, 2017, in Uncategorized. Bookmark the permalink. 1 kommentar.

  1. Veldig bra skrevet!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: