Because I could.

«Han er sur på meg fremdeles, fordi jeg tok ham til fange og bandt ham til et tre.» IMG_4044«Hvorfor gjorde du det?»

«Why? Because I could.»

Slik uttaler maorien Hone Heke seg i innledningen til filmen om signeringen av traktaten som skulle sikre britenes undertrykkelse av Maoriene på New Zealand.

Hvorfor tenker jeg på Hone Heke nå som mediene flommer over av Weinsteiner og Spaceyer? Hva har Hone Heke med Toryer hvis jobbdatamaskiner har vært nedlesset av porno og hender på helt feile steder? Jo,  de har alle vært i posisjon til å tråkke på andre, å heve seg over andre.  Det hele er et spørsmål om makt. Hone Heke forklarte uhyre enkelt hva det var som drev ham. «I could». Han hadde anledning.

Weinstein-saken så ut som begynnelsen på en kvinnekamp. Mannsgiser mot det svake kjønn. Men så tok det helt av, og ble noe mye større. Også menn er blitt misbrukt og trakassert. Av stort sett menn med makt. Det skulle ikke undre meg om det dukket opp en kvinne i skandaleoppslagene snart. For det har ikke egentlig med kjønn å gjøre. Det har med maktubalanse, og der er selvsagt menn overrepresentert.

Nå slo det ned i USA. Der hvor grunnloven er basert på at «All men are created equal». Dette vidunderlige, rettferdige som steg ut av opplysningstiden. Allmektige konger var ut. Folket var inn. All. Men. Det høres tilforlatelig og rettferdig ut helt til du tenker over det. «All men» i uavhengighetserklæringen er i realiten mannlige WASP – White Anglo Saxon Protestants. Slaver, hjemløse, kriminelle, kvinner og barn hadde ikke stemmerett. Dette hvite samfunnet som vi er arvinger av, var et Amerika og et Europa som la under seg kulturer på øyer og i land nær og fjern, med overbevisningen om at de var bedre enn andre. Hvite, kristne menn med makt bestemte alt fra lover og regler til moral og hierarki. De hengte slaver, skjøt urinnvånere, slo barn og voldtok kvinner. Hvorfor? Because they could. De bestemte at det var greit. Sakene som overtar medienes overskrifter i disse tider er den samme saken. Noen føler de har rett til å sette seg over andre og gjøre som de vil.

All animals are created equal, but some animals are more equal than others. Noen får makt. Makt danner en kultur. De som har makten i Hollywood, Underhuset, Wall street, i idrettsforbundet, er alle enten hvite, kristne menn eller noe som ligner. Sånn ser nemlig makten ut i dag. Og de vet å benytte seg av den.

Hva er det som får menn til å bruke makten sin til å undertrykke andre?  Jeg tror at vi mennesker er sånn laget, at får vi et privilegium, tror vi at vi er det verdig. Det er rett og riktig fra naturens side. Berettigelse ser vi hver dag i debattene i sosiale medier. Jo mer vi får, jo grådigere blir vi. Andre mennesker betyr mindre. Idrettstoppene tenkte at de hadde rett på dyr alkohol på skattebetalernes regning, selv om det ble mindre til frivilligheten. Visynes det er urettferdig at vi må betale mer i bompenger, selv om det ville ført til mindre astma hos andre. At det er rettferdig at vi har gode sykelønnsordninger og andre ikke. Det er rett og rimelig at noen har rett på en ekstra ferieuke selv om andre ikke har vært så heldig å få en slik priveligert jobb. Vi synes det er urettferdig at noen tjener dobbelt så mye som oss, men ikke at andre tjener kun halvparten av det vi gjør. Vi føler oss berettiget. Vi har det alle i oss. Det dreier seg ikke om andre, men om oss selv. Vi vil ha det vi har, og gjerne mer, men at andre er og har mindre, det er ikke vår sak. Sånn tror jeg det er med Weinstein også.

Jeg tror ikke Weinstein brydde seg om damene han misbrukte. Jeg tror han kun tenkte på seg selv. At han hadde makt over kvinner, bekreftet hans ego som en mektig mann. At kvinnene følte seg misbrukt, tror jeg ikke han enset en tanke. De var ikke hans bord. Det var hans eget ego han matet. Og noen må man jo ofre. Du kan ikke være øverst i hierarkiet om ikke noen er under.

At boblen sprakk nå, tror jeg er bra. Den sprakk så voldsomt at det ikke skal være tvil om hvem som er problemet. Den som misbruker er problemet. Derfor tenker jeg at den godt kan fortsette å eksplodere en stund til. Vi må oute disse egenskapene som jævlige, nedrige, usle og små. Sånn at når vi støter på dem, kan vi med stor sikkerhet vite at der støtte jeg på en tulling. Og han vet det. Han kan fort bli førstesideoppslag om han ikke gir seg. Fordi det vil ikke bli holdt hemmelig. Det er ikke lenger skammelig for den som blir forsøkt ofret for grisens ego.

Jeg følte meg ubekvem med #metoo-bevegelsen, selv om jeg tror den var viktig. Den viste at mange følte seg misbrukt. Men jeg selv vil ikke iføre meg en offerrolle. Klart jeg har møtt disse mennene. Mange av dem. Det finnes så mange fordi det har vært en kultur for det. Det har vært greit. Menn har trodd at det er maskulint å ta for seg. For sin egen del, og for sitt macho miljø, har de gjort det de trodde gjør dem til menn. Og mange kvinner har følt seg manipulert og tråkket på. Ja, ikke bare kvinner, viser det seg. Men greien er at sex er macho, det er mektig, og i mange kulturer bruker menn sex for å føle seg mandig. Tar jeg feil? Jeg er ikke mann. Men jeg ser et mønster.

Om jeg har følt meg tråkket på, så er det ikke noe jeg vil ha med meg videre i livet som annet enn en lært lekse. Når vi lærer å kjenne lusen på gangen, gjør vi ham litt mindre mektig. Menn som har for stort ego (eller prøver å lage seg et stort ego) er for meg en litt stakkarslig fyr som egentlig ikke har det så godt inni seg. Ellers hadde han ikke trengt å bygge seg større enn alle andre. Der oppe er det nemlig ensomt. Å bygge seg opp på en ensom pidestall er ikke i mine øyne særlig stort. Derfor vil jeg aldri føle meg tråkket på av en slik mann. Jeg føler at jeg har avslørt ham. Og hva jeg føler, er avgjørende. Det er der jeg tenker vi som samfunn må komme. Vi blir ikke misbrukt av noen som ikke er større enn oss. Og størrelse er bare en følelse.

Derfor må vi kle av disse oppblåste egoene og se dem for det de er, og ikke for det de tror de er. Det er det mediene driver med for tiden. De kler av keisere som altfor lenge har spradet rundt i sine nye klær. De slår dem ned fra pidestallene. Men lærdommen må være at vi kjenner lusen på gangen. Når de blir avslørt allerede i forsøket, så kan de ikke mer.

De er nemlig ikke større enn andre. Egentlig er vi alle like mye verd. De som tror at de er hevet over andre, kan fort bli avslørt. Dagens media er nådeløst.

Weinstein-effekten, eller #metoo-bevegelsen avslører maktmisbruk av nedrigste sort. Jeg håper den skaper vanskeligere kår for seksuell trakassering for fremtiden. Det er ikke like kult å stå der med buksen på knærne for all verden å se. Det tar seg best ut bak lukkede dører. Når dørene åpnes forsvinner muligheten.

Menneskets natur er ikke lett å endre. Berettigelse er noe vi alle føler. Derfor trenger vi tidvis en skikkelig oppvask. Denne gangen var det seksuell trakassering. Det var på høy tid. Men vi er ikke ferdig med temaet berettigelse på lenge ennå.

 

 

 

 

 

Reklamer

Posted on november 8, 2017, in Uncategorized. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: