Om gapestokk og ensomhet

 Det er noe galt med samfunnet vårt. Det er selvfølgelig mye galt med alle samfunn, men jeg synes vi har blitt så stygge med hverandre. Hva har vi igjen for det?

I det siste har mediene vært fylt til randen av saker om folk som har gjort noe galt. Mest politikere, men viktigst av alt: enkeltmennesker. Jeg blir så fortvilet på disse enkeltindividenes vegne. Hvordan må de oppleve at alle medier er ute etter dem, og bare ser etter feilene de har gjort? Jeg går ut fra at politikerne er der hvor de er fordi de har lyst å gjøre noe godt, noe de brenner for, men det er bare feilene som er i fokus. De er liksom fritt vilt. Selv om jeg har flere saker jeg brenner grådig for, kjenner jeg at jeg måtte være gal om jeg ønsket å bli politiker. Man skal jaggu ha sterke nerver for å plassere seg i et sånt glasshus. Du ber jo om å bli gransket i stykker. Du har ingen rett til å gjøre feil. Du skal ikke være menneskelig.

Mange mennesker sliter. Ikke bare politikere. Veldig mange sliter med problemer vi ikke snakker så mye om, som dreier seg om følelseslivet vårt, om hvordan vi har det.

Vi er så vellykkede i Norge. Alle har hus og bil og trendy inventar. Riktige klær etter vær og vind og føreforhold. Barna blir kjørt til de riktige fritidsaktivitetene, og på flatskjemen hjemme kan vi se hvilket tv-program vi vil, når som helst. Alt blir målt i ytre ting.

Men vi er ikke noe glade av den grunn. Vellykket og lykkelig er nemlig to forsjellige ting. Vellykket er bare en gedigen misforståelse, et mål vi prøver å oppnå uten at det gir noe av verdi tilbake.

Akkurat i dag tenker jeg på Henning Warloe. Han var liksom også så vellykket. Forrige uke tenkte jeg på noen andre som var offer for dette kalde samfunnet vårt og pressen og alle andre som bare er ute etter å finne feil hos folk. Men i dag er altså tankene mine hos ham. Av flere grunner:

Da saken brast i media tenkte jeg at noe er galt. En femtiåring fra et narkonulltoleranseparti begynner ikke å ruse seg for moro skyld. Her er noe galt. Og så var det denne vennen hans. Javisst, det er imot reglementet å gi andre enn nær familie tilgang til leiligheten. Men hvis du har en venn med problemer, hva gjør du da? Jeg håper inderlig at jeg hadde brutt reglementet i en situasjon der jeg kunne hjelpe en venn i nød.

Nå kjenner jeg ikke saken godt nok. Men akkurat dét gjorde meg også urolig. Nå står hele Norge og synser mye om noe de ikke vet nok om! Henning Warloe i gapestokk, og alle uttaler seg om kapp, før vi vet nok til å uttale oss. Også dét er altfor vanlig.

I dag er det heldigvis noen reflekterte kronikker i landets aviser. Til og med BT har klart å få et intervju med Henning som sier noe om hvordan han har det og hvordan det kunne gå som det gikk. Og med bilder fra leiligheten hvor han har blitt fremstilt som så vellykket, kunstinteressert og urban tidligere. Her sitter han og sier at han har vært ensom.

Ensomhet er fælt. Ikke bare er man ensom. Man føler seg gjerne også mislykket. For i vellykkethetsbegrepet ligger i enda større grad enn å eie alt som er kult, at man er populær og sosial. Er du sosial av natur, har du behov for å være sammen med andre mennesker. Det er ikke lett når du ikke har et nettverk. Politikere som blir valg at folket til å bo i Oslo, burde blitt tatt bedre vare på sosialt. Jeg synes at denne saken viser at Storting og regjering forsømmer sine egne, og det er mer DER problemet ligger. Som samfunn burde vi legge forholdene bedre til rette for retten til et sosialt liv for alle. Vi har mange ensomme mennesker i dette landet. De fleste blir ikke lagt merke til.

Når man har det vondt, prøver man gjerne å gjøre noe med det. Det er et utall måter å behandle vondt, og mange av dem er feil. Greien er at hvis vi hadde vært flinkere å ta vare på hverandre, hadde vi kanskje sluppet å behandle?

Jeg håper at Henning Warloe kommer seg opp igjen fra dette sorte hullet han befinner seg i nå. Når han gjør det, håper jeg at han ikke blir husket som han som misbrukte narkotika, men som han som satte ord på ensomhet. Han som viste at også de vellykkede kan være ensomme. Han som gjorde det lettere å stå frem som ensom, og dermed gjøre det lettere å gjøre noe med!

Advertisements
  1. Så bra at du sier dette Trude!!! Jeg er helt enig med deg!!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: