Kunst og kultur har for lite fokus i Norge. Vi lærer nesten ingenting på skolen, så egentlig er det foreldrenes ansvar å lære barn opp til å ta det i bruk. Men hvor skal foreldrene ha lært det? Vi er i grunnen litt kulturelle analfabeter i dette landet. Jeg var det selv, frem til jeg oppdaget at jeg faktisk hadde et behov der.
(Bildet er fra en skole i Bergen. Jeg ble veldig glad til sinns da jeg så den, den minnet om kreativ utfoldelse på sløydrommet)
Det er synd at det ikke har så mye fokus, når det er så mye som peker på at vi både blir sunnere og friskere av det, og lærer bedre av det.
Jeg har sunget i Bergen Filharmoniske Kor i 20 år. I vår har jeg permisjon. Jeg merker det faktisk på humøret. Jeg mangler en ventil!
Da jeg var tenåring var jeg ganske tom for energi. Og jeg savnet noe å gjøre som ga meg mening. Jeg prøvde alt som fantes. Fotball, håndball, tria, speider (tror jeg gikk fire ganger), kirkekor, ja, det som var. Jeg virket sikkert usannsynlig vinglete. Men ingenting var noe for meg. Bortsett fra keramikken på barneskolen, faktisk. Jeg gikk på keramikkurs på ettermiddagene frem til jeg sluttet på barneskolen, og da meldte jeg meg som forelder, så jeg kunne være medhjelper på keramikk-kursene for de som var yngre enn meg. Det var greit for meg, som hadde bøtter av yngre søsken. Men altså – jeg er ikke vinglete. Jeg har sunget i samme koret i 20 år.
Grunnen til at dette opptar meg, er altså at jeg har kjent det på kroppen selv. Til stadighet, faktisk. For meg dreier det seg om tørst og tørsteslukking, energimangel og påfyll. Og det dreier seg om overskudd, glede og entusiasme.
Jeg har barn som er i skolealder, så det plager meg at skolen ikke er noe flink på dette. Men jeg er ikke mindre løsningsorientert enn at jeg startet Impulssenteret som et kultursenter, nettopp fordi jeg tror at vi kan klare så mye mer når vi er omringet av kultur. Så derfor ser jeg beviset til stadighet, og derfor er jeg ikke SÅ fryktelig bekymret for mine barn. De har muligheten.
Men jeg blir SÅ glad hver gang jeg ser at andre fokuserer på det samme! For det ER sant! Alle som jobber med mennesker, alle som jobber med læring og personlig vekst, skulle hatt et aktivt forhold til kunst og kultur. Ikke fordi alle har så stort behov for det, men fordi det er så utrolig viktig for mange.
Her er mer stoff om temaet!
En av minehelter, Sir Ken Robinson:
http://www.youtube.com/watch?v=zDZFcDGpL4U
http://www.ted.com/talks/ken_robinson_says_schools_kill_creativity.html
En eldre artikkel, men like aktuell:
http://www.bt.no/meninger/kronikk/article796387.ece#.T5FGOlH87Oc
Trudeimpulser 
Legg igjen en kommentar