Meg og min mat

Jeg har visst vært inne på temaet før. Jeg skriver ikke dette for å fortelle noen om mat, hva jeg vet om mat eller mitt forhold til mat.

Mitt forhold til mat er veldig rart. De fleste tror at jeg er totalt uinteressert. Inklusive meg selv. Frem til jeg lager i stand et måltid og rett og slett nikoser meg. Nå som jeg har forstått dette, tror jeg at jeg skal begynne å lage mer mat.

Jeg har et estetisk-sosialt forhold til mat. Mat skal være sosialt og vakkert. Ellers kan det være det samme.  Spiser jeg alene, stiller jeg sulten med en skive med makrell i tomat. Men når jeg får lage mat til andre, er det viktigste at det ser fint ut. Har fine farger. Når jeg lager salat, begynner jeg med det grønne. Og så lar jeg det være grønt til jeg er klar til å legge til andre farger.

Et bord skal være vakkert. Det trenger ikke være riktig eller stilig eller noe, bare vakkert. Det er hele vitsen.

Noen ganger kan et måltid være ganske enkelt. Når det inntas på takterrassen, for eksempel.

Her har rekeoppsatsen fått selskap av en blomsterbukett. Det er egentlig et must. Men jeg kan ikke kjøpe blomster om sommeren. Blomster skal plukkes. Da får du en følelse av skattejakt, av noe tilfeldig som gjør at mesterverket ditt ikke bare er ditt, men også naturens. Jeg blir veldig glad av å plukke blomster. Og av å lage vakre bord.

Krabbe er det beste jeg vet. Spesielt dete hvite kjøttet i kamrene inni skjellet. Det tar TIMER å spise, du blir aldri mett, men det er grådig godt. Det eneste er at de fleste ikke orker å holde ut ved bordet så lenge. Så det er greit å kombinere med ting som går litt fortere.

Rekene mine havner alltid i en oppsats alá dette. Det er vel kanskje den ene greien jeg holder på uten å forandre i særlig grad.

Noe skal ikke gjøres noe som helst med 🙂 Jordbær skal i fin glasskål – det er alt. Smaken og synet av sommer.

Hylleblomstsaft servert i mugge med sitron og isbiter. Kunne hatt sitronmelisse i også.

Hos oss er barna veldig glade i smoothie. Skal vi ha det, må de lage det selv. Denne er Bastians verk, og er laget av frosne bringebær, et par jordbær, hylleblomstsaft, banan og vaniljeis! Utsøkt!

Det trenger ikke å være dandert langs en løper, men det kan gjerne det! Noe av maten som ikke tas ut av emballasjen blir plassert på et fint fat, for å samle det litt.

Pålegg bør i størst mulig grad tas ut av emballasjen og over på fat, dandert med noe fargerikt. Det får så være at det blir mer arbeid, men plast har ingenting på et bord å gjøre.

Godt brød er en luksus man må unne seg i blant. Det må selvsagt se fint ut og danderes i en kurv med serviett.

På en sen søndag «morgen» er det fint med brunch. Da hører egg med!

Grønn salat, rooolige farger. På dette stadiget har jeg en indre ro. Selve fundamentet lages. Grønt er da også veldig beroligende!

Her har det røde kommet i salaten! Jeg merker at jeg blir glad!

Her er salaten blitt det kompromisset den skulle bli. Litt rødt, litt grønt, og litt sånn som Arve ville ha!

Med en fin rødvin i stort glass, kommer det en voksen og varm stemning inn i måltidet. Stearinlys hjelper også!

Se de fine fargene!

Ute i naturen smaker maten alltid best. Her er min søster Kjersti langt ute på landet med en burger som er grillet på stranden. Det er vanskeligere å lage fine bord ute, men helt unødvendig. Det er jo så vakkert i seg selv!

Bastian laget oreo-milkshake til brunsjen vår i dag! Jeg liker godt at barna finner glede i å lage noe godt, og danderer det vakkert i glass, som her!

Bastian sin Oreomilkshake. Denne delte seg så vakkert, kjeksene fløt opp og melken sank. Individuelle porsjoner gir slike spennende variasjoner.

Denne kaken er til for spesielle anledninger. Marengsbunn, krem med lemon curd og banan, samt pasjonsfrukt og masse bær.

Jeg skriver dette før frokost, mens jeg venter på at Bastian skal lage ferdig oreo-milkshake… Må tro jeg gleder meg! Vi skal være fem til bords, og jeg har opparbeidet meg en apetitt som ikke er sann.

Jeg har tenkt å bruke denne siden til å lære meg selv opp igjen i hva som er viktig for meg når det gjelder mat. Jeg fikk et øyeblikk av innsikt som jeg akter å bruke, hvis du skjønner hva jeg mener. I hele mitt liv har jeg trolig vært opptatt av at mat skal være fint – det viktigste er IKKE å spise det. (det er nesten litt synd å spise fin mat 😀 ) Min matlyst avhenger av estetikk. Jeg skal legge ut bilder her etter hvert som jeg, eller noen andre, lager noe jeg er fornøyd med – så tror jeg jammen at mitt årelange matapati skal ta slutt.

Bastian laget oreo-milkshake til brunsjen vår i dag! Jeg liker godt at barna finner glede i å lage noe godt, og danderer det vakkert i glass, som her!