Tilskudd – AV-direktoratets hyllest til sosialentreprenørene…

I dag har jeg mottatt avslag på søknaden om tilskudd til sosialt entreprenørskap. Det utlyste tilskuddet, mener jeg. Det som NAV annonserte i vinter en gang, som skulle sette sosialt entreprenørskap på dagsordenen.

Jeg er ikke så veldig overrasket, fordi jeg møtte ikke helt kriteriene. Selv om søknaden var god, og jeg hadde fått ekstern hjelp og allting, så har jeg hele tiden vært klar over at mulighetene for å få støtte var liten. Men jeg måtte jo prøve, for jeg syntes at utlysningen var så begrensende at det kunne ikke være mange som klarte å innfri.

Jeg hadde rett. Og nå lurer jeg bare på om de som lager disse utlysningene forstår at selve kriteriene vitner om mangel på vilje. Om at man ikke egentlig ønsker sosialt entreprenørskap i Norge. Men nå har de nå i alle fall gitt en liten lillefingernegl, og med den later de som om de tar sosialt entreprenørskap på alvor ved å bevilge 2,6 millioner kroner totalt til landets sosiale bedrifter. Vel å merke hvis de ble etablert i år, og kunne sannsynliggjøre fremtidig økonomisk suksess. Hvilket vil si at det tjener penger som går tilbake til selskapet.

For det første: Det tar lang tid å etablere et slikt selskap, siden det ikke er så mange eksempler å følge. Ikke fordi de ikke finnes, men entreprenørskap betyr nå liksom at det skal være noe nytt, og da har folk gjerne ikke gjort akkurat det samme før. Bør man være stiftelse eller AS, hvem kan man samarbeide med, hvordan skal et styre se ut? Det bør ikke være gjort over natten å etablere et slikt selskap. Man skal ha mye flaks om man akkurat hadde dannet et slikt selskap det siste året, og innen innleveringsfristen.

Vel. I svarbrevet fra NAV/AVdirektoratet, står det at de fikk inn 25 søknader, og 3 (tre) er innvilget tilskudd.

3 nyopprettede sosiale selskap i hele Norge…

Jeg føler ikke akkurat at vi blir tatt på alvor, alle vi som kjemper for å klare å holde våre sosialt viktige selskaper i live, og vårt sosiale engasjement oppe. Jeg føler ikke akkurat at vi er ønsket velkommen av vårt offentlige Norge. Selv om alt vi vil, er å hjelpe der hvor vi ser at det trengs.

25 selskaper søkte. Hvor mange ville søkt dersom søknadsteksten inkluderte alle sosiale entreprenører i Norge? Hvor mange ville søkt dersom tilskuddet skulle gå til noen som hadde vist vilje gjennom flere år til å få det til? Det hadde nok vært langt flere. Da hadde vel ikke de 2,6 millionene nådd så særlig langt.

Myndighetene bevilger så lite penger at de må gjøre kriteriene så smale at nesten ingen oppfyller kravene.

Heia Norge.

Der er langt flere som blomstrer der ute som fortjener å bli sett og verdsatt.

 

For ordens skyld: Her er utdrag fra utlysningsteksten.

Målet med tilskuddsordningen er:

  • å stimulere til utvikling av sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon i Norge.
  • å bidra til at egenorganiserte som har erfart fattigdom og sosial og økonomisk ekskludering stimuleres til utvikling av sosialt entreprenørskap der deres kompetanse og erfaringer er relevante. Med egenorganiserte mener vi personer som bruker sin erfaring og kompetanse inn i organisasjoner av likesinnede.
  • å gi sosialt og økonomisk vanskeligstilte i Norge relevante tilbud som gir mulighet til å komme i arbeid og som bedrer levekårene.

 

  1. Så sant, så sant, Trude; det er flere som blomstrer der ute som fortjener å bli sett og verdsatt, ikke minst slik at enda flere kan blomstre 🙂
    Foreningen Biomen ble dannet for at nettopp dette skal skje!

  2. Som sagt før Trude og Else Jorunn: Hvorfor ikke samarbeide, og få til noe for andre, istedet for å sitte på hver vår tue og kun slåss for egen eksistens?

  3. Det er bare å ta kontakt det, Jan Myhre, slik du gjorde for noen mnd. siden. Jeg svarte deg et par ganger, men så stoppet kommunikasjonen opp. Vi kan godt fortsette, det er opp til deg 🙂

    • Her er deler av e-posten jeg sendte deg den 1.4. :

      «De fleste av oss er utenfor vil jeg påstå, det er kun noen få, en elite som ressigerer, de har sine posisjoner og makt og vil naturligvis ikke ha noe forandring på det. Vi får et repeterende samfunn, en betegnelse bl.a. Bill Drayton i Ashoca også bruker.

      Så hvordan kan vi få flere mennesker på banen som vil noe, har noe å bidra med, og som er til inspirasjon for andre igjen? Det var derfor jeg startet Biomen, et tiltak fra grassrota til grasrota. Jeg vil påstå at det er vanskeligere å bli hørt og få gjennomslag når du byr på en ressurs, spesielt hvis den ikke er igjenkjennbar som bl. en innovasjons- eller entreprenørskapside er, enn hvis du er hjelpetrengende og i nød. Det er lukkede skott, ihvertfall i offentlig sektor og hos de politiske myndigheter.

      Derfor må vi samarbeide vi som er «uttafor» 🙂 Selv om det ikke alltid er villighet til det innad i SE-gruppa heller. Det er de mennesklige faktorene som hele tiden saboterer for å tenke, jobbe og kreere noe stort. Jeg vil samarbeide med de som vil samarbeide og som anerkjenner hverandres forskjelligheter og kompetanseområder for å fremme det overordnede målet; å være med på noe større enn en selv og som igjen gir sunne ringvirkninger ut i samfunnet.

      På hvilke måter tror du vi kan samarbeide, Jan? Og hva slags kompetanse har du? Jeg ser du skriver at du har startet etablererkurs på 90-tallet. Fortell litt mer…»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: